Norge blir for tredje år på rad den nest største mottakeren av penger fra bistandsbudsjettet. Pengene skal dekke mottak av flyktninger.

Stadig mer av bistandsbudsjettet brukes i Norge, etter salami-metoden. 4,1 milliarder kroner til flyktningmottak er planlagt sneiet av bistandsbudsjettet for 2025 og skal brukes i Norge. Budsjettposten utgjør en økning på ni prosent sammenlignet med i fjor.

Samtidig planlegger regjeringen å redusere antallet flyktninger fra 1000 til 200 i 2025.

Tiltak for flyktninger og fordrevne i nærområder i utlandet kuttes med 22 prosent, men summen er fremdeles på over 2 milliarder kroner.

I alt vil Støre & co. bruke 52,9 mrd. skattekroner på bistand neste år. Det er en knapp milliard mindre enn inneværende år.

Ukraina er den klare budsjettvinneren også i 2025. 10 milliarder bistandskroner er øremerket sivile formål. Fra andre budsjetter gis det allerede 17 mrd. kroner i militær støtte.

«Internasjonale forpliktelser»

Ettervirkningene fra klimakonferansen i Glasgow i 2021 merkes fremdeles godt. Dette var året da regjeringen slo på stortrommen fra talerstolen og doblet bidraget til «klimabistand», opp fra 7 til 14 milliarder kroner.

Klimaet skal bistås med midler som delvis kommer fra bistandsbudsjettet, opplyser Utenriksdepartementet til Panorama Nyheter. Og så må det ikke glemmes at Norad siden i sommer har lovet grønnere bistand, med halvert klimagassutslipp frem mot 2030, ifølge egne nettsider.

4,1 milliarder til flyktningmottak og en økning på 280 millioner kroner til Palestina er, sammen med klimabistanden og Ukraina, hovedårsakene til at det må kuttes mye i andre bistandsprosjekter.

Blant annet skal pengene til utdanning for barn og unge nok en gang kuttes.

– I det siste budsjettet Solberg-regjeringen la fram, var forslaget til utdanningsbistand på rundt 2 milliarder kroner. Nå foreslår Støre-regjeringen å bruke rundt 850 millioner kroner til utdanning i fattige land, sier Ingjerd Schou (H) og kaller budsjettet «oppsiktsvekkende».

Grafikk: Panorama Nyheter

Det er politisk enighet om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), men neste års forslag ligger foreløpig på 0,92 prosent. Det vekker naturlig nok reaksjoner hos mange både i bistandsbransjen og i politikken.

– Dråpe i havet til Gaza

Stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV) mener det er et usolidarisk budsjett.

– 130 millioner til gjenreisning av Gaza er en dråpe i havet. At dette blir finansiert ved å kutte i støtte til flyktninger og internt fordrevne, gjør ikke saken bedre, sier Fiskaa.

Morten Wold i FrP er kritisk til å sende bistandsmidler til Gaza:

– Her er det betydelig risiko for at norsk bistand havner i hendene på Hamas.

Wold er på ingen måte provosert over at regjeringen ikke når 1-prosentmålet, skriver Panorama Nyheter.

– Vi mener at bistandsbudsjettet allerede er så stort at det er vanskelig å kontrollere at pengene går til dem som trenger det. Det har vært mange eksempler på misbruk, korrupsjon og så videre. Norge er rikt land, og vi skal hjelpe mennesker i nød. Men vi har store behov her hjemme også, og Norge kan ikke redde verden alene, sier Wold.

Blant salderingspostene er bevilgninger til Afghanistan og Afrika og sivilsamfunnsorganisasjoner (NGO-er).

Humanitær bistand økes med 300 millioner kroner, og støtte til «klimatilpasning» og matsikkerhet skal opp med til sammen 380 millioner kroner.

Multilaterale finansinstitusjoner og gjelds-lettelser til fattige land skal få nær 3 milliarder skattekroner. Dessuten skal det gis mer penger til likestilling, seksuell og reproduktiv helse og fornybar energi.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!