Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er åpen for å kutte ett av ti skoleår i grunnskolen. Nå skal et utvalg settes ned for å se på saken.

Nordtun ble født i 1986. Hun forteller til Aftenposten at elevene i dag går to år mer på grunnskolen enn det hun gjorde.

– Det ene året er at de begynner når de er seks år. Det andre året kommer av at det er puttet mange flere timer inn i skolen. Likevel kan vi ikke si at kvaliteten er så mye bedre, heller ikke resultatene, trivselen og motivasjonen. Tvert imot, kan man heller si, sier Nordtun.

Regjeringen skal nå gjennomgå skolesystemet, særlig på grunn av at befolkningen blir stadig eldre, noe som stiller andre krav til hva samfunnet kan tilby av tjenester. Skolen må svare på behovene samfunnet har i årene fremover.

– Det blir en kamp om kompetansen i alle bransjer, sier Nordtun.

Det er også mangel på kvalifiserte lærere, og disse spres over flere klasser enn tidligere.

Nordtun kommer med et radikalt forslag: Å kutte ut et skoleår. De frigitte midlene på 11 milliarder kroner skal øremerkes til å forbedre de andre trinnene.

– Vi må tenke på kvaliteten i timene. Det er det som betyr mest for resultatene, ikke kvantiteten, sier Nordtun.

– Da kan vi få en enda mer målrettet innsats på de grunnleggende ferdighetene som lesing, skriving og regning.

Ideen er ikke så dum. Mange barn kan allerede lese når de begynner på skolen, da er det nokså lite inspirerende å sitte stille i to uker for å lære bokstaven A. Flinke elever ignoreres stort sett, alle pengene brukes på de svake elevene.

Det er dessuten mange som mener det er for tidlig å begynne på skolen som 6-åring, særlig for gutter som absolutt ikke har lyst til å sitte stille i et klasserom hele dagen. Dette får konsekvenser, noe skoleresultatene også viser: Skolen er i stor grad drevet av kvinner og tilpasset jenter.

Men Nordtun vil ikke utsette skolestarten, hun vil kutte i den andre enden. Dette føles som en feilvurdering, men det er nok for tidlig å konkludere. Nordtun understreker dog at utvalget som skal settes ned står fritt i å vurdere dette.

Hun understreker at utvalget også må vurdere eventuelle negative konsekvenser det vil ha å kutte ut et skoleår.

Krisen i den norske skolen er vedvarende og åpenbar. Masseinnvandringen hjelper selvsagt ikke. Flere elever som ikke behersker språket, og stadig økende vold på skolen, både mot lærere og andre elever, virker neppe positivt inn på læremiljøet.

Barn mister lysten til å gå på skolen når selv skoleveien innebærer risiko for å bli banket opp. Men dette kommer neppe til å nevnes i en setning i rapporten til det nye utvalget.

Norsk skole nærmer seg et bunnivå, og verre skal det bli

– Aldri før har flere prestert på det laveste nivået i matte og naturfag. Andelen på det beste nivået i matte er halvert. Det er alvorlig, og det må vi gjøre noe med! Vi må se på om elevene lærer det de trenger for å klare seg i voksenlivet og arbeidslivet.

Kunnskapsministeren fortjener ros for å gå til angrep på skjermsyken i norsk skole, og vil prioritere fysiske lærebøker fremfor skjermer.

Det hjelper altså ikke med flere timer hvis hver eneste time er en ren lidelse for elevene. Flere timer har vært den viktigste ingrediensen i de to siste reformene i norsk skole.

– Men resultatene har uteblitt. Vi må heller tenke kvalitet, få inn flere folk der det er nødvendig og målrette innsatsen, sier Nordtun.

Nordtun, som tilhører Ap, frykter selvsagt mer enn noe at privatskoler skal ta over for den hellige enhetsskolen i større grad. Myndighetene burde kanskje heller legge til rette for at elever som mistrives får en ny sjanse.

Enhetsskolen er, og vil forbli, en ren fiasko.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som ebok.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.