La oss spole tilbake noen år og se hva som ble sagt om de såkalte koronavaksinene. I desember 2020 gjorde Norsk Helseinformatikk (NHI) et intervju med forsker Sven Even Borgos ved forskningsinstituttet SINTEF. Borgos ledet en satsing på medisinsk mRNA-teknologi. Han kunne stolt fortelle at dette var «nytt og revolusjonerende og aldri før blitt brukt i forbindelse med vaksine».
En annen måte å si dette på er at vi ikke hadde noen forståelse av hva slags langsiktig effekt denne eksperimentelle genteknologien kunne ha på menneskekroppen. Likevel ble en stor andel av menneskene som lever på denne planeten presset, truet, trakassert og løyet til for å ta disse svært eksperimentelle sprøytene.
De nye, syntetiske vaksinene var mRNA-baserte. Tanken bak dette var at immunforsvaret ikke trenger å bli eksponert for hele viruset for å skape en immunrespons, som man gjør i tradisjonelle vaksiner.
Det holder at immunsystemet oppfatter det som sitter på utsiden av viruset og som kroppen seinere vil reagere på, ble det hevdet. Koronaviruset covid-19 har det såkalte spike-proteinet, også kalt piggproteinet, med karakteristiske pigger på overflata.
Borgos uttalte i 2020 at «Man har aldri et intakt infiserende virus i kroppen, og dette har en stor sikkerhetsfordel. En annen stor fordel er at når vaksinen er helsyntetisk, kan den framstilles mye raskere enn ved tradisjonelle vaksiner. I tillegg skjer det under svært kontrollerte betingelser. Et tradisjonelt vaksineforløp kan ta mellom 8 og 10 år. Fra man kjente til hvilket virus som forårsaket covid 19-sykdommen og til man starter med å injisere det i folk, har det gått under et år».
Det gikk altså svært fort, med en radikalt ny teknologi som aldri var blitt testet før. Var dette virkelig en stor sikkerhetsfordel? Var det ikke heller en enorm og uforsvarlig sikkerhetsrisiko?
mRNA, budbringer-RNA, er en naturlig del av vår biologi. En mRNA er en kopi av et gen som inneholder instruksjoner til å lage et protein. mRNA fungerer som en budbringer av informasjonen som ligger i genene ut til der proteinene lages i cellen, og kalles derfor også budbringer-RNA (m står for det engelske ordet messenger). Det lages mRNA i alle celler i alle organismer hele tida.
mRNA i naturen er derimot ustabilt og har kort levetid. For å kunne bruke mRNA medisinsk måtte man finne syntetiske metoder for å stabilisere mRNA lenger enn det som er naturlig. Igjen var det ikke forstått hva slags konsekvenser dette kunne ha på menneskekroppen.
Prosessen med å fremstille syntetisk mRNA hadde vært kjent en stund i labsammenheng, men var ikke blitt anvendt utenfor et laboratorium før år 2020. 2020-2021 var den absolutt første gangen at mRNA-basert teknologi ble tatt i bruk for vaksiner. Det som gjorde det mulig å gjøre dette i praksis var utviklingen i nanoteknologi.
Dette kan gjøres ved hjelp av nanomedisin, der man kapsler inn medisiner i bitte små partikler – nanopartikler. Man pakket inn mRNA i svært små kuler av fettstoffer, fettbaserte (lipidbaserte) nanopartikler som kunne transportere mRNA rundt til cellene.
Denne teknologien fremstår nå som farlig. Den er mistenkt for å ha drept eller skadet millioner av mennesker over hele verden.
Hvilken effekt hadde så de nye produktene fra Pfizer og Moderna? Sven Even Borgos uttalte følgende i desember 2020:
«Det mRNA-et som begge de to store vaksinekandidatene bruker, er det som koder for spike-proteinet fra SARS-CoV-2, som forårsaker Covid-19. Man gir altså kroppen det den trenger for å lage virusproteinet. Og kroppen gjør nettopp det: det lager det intakte virusproteinet. Men resten av viruset er jo ikke der. Immunsystemet observerer at her er det noe som er fremmed. Dermed trigges immunresponsen slik at immunsystemet lærer seg til å gjenkjenne spike-proteinet. Så hvis du i etterkant blir smittet av koronaviruset, står immuncellene klare til å kaste seg over det».
Det disse mRNA-baserte produktene faktisk gjør er at de får dine egne celler til å produsere store mengder av et skadelig protein, spike-proteinet, og pumpe dette rundt i kroppen din. Sett i ettertid er det høyst uklart hvorfor noen syntes at dette var en god idé.
De selvoppnevnte faktasjekkerne i Faktisk.no publiserte i desember 2021 en artikkel som konkluderte med at de mRNA-baserte såkalte koronavaksinene stort sett er trygge og effektive.
«Vaksinene mot covid-19 er svært trygge og gir effektiv beskyttelse mot alvorlig sykdom», hevdet Even Fossum, vaksineforsker ved Rikshospitalet.
«Vaksinebivirkningene er moderate og går fort over. Vi har sett noen mer alvorlige bivirkninger som hjertemuskelbetennelse. Dette er en sjelden bivirkning, og vi har ikke sett varige skader av denne i Norge». Det uttalte Geir Bukholm, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) og leder for koronavaksinasjonsprogrammet.
Svein Rune Andersen, fagdirektør for vaksiner i Legemiddelverket, hevdet overfor Faktisk.no at de mRNA-baserte vaksinene fra både Pfizer og Moderna «viste en effekt på over 90 prosent mot covid-19-sykdom, så vi kan slå fast at de har en positiv effekt».
I februar 2024 skrev Sven Even Borgos, seniorforsker, og Ågot Aakra, forskningssjef, begge i SINTEF, et innlegg i avisen Dagens Næringsliv. Der hevdet de at «fundamentalisme» knyttet til føre-var-prinsippet og genteknologi truer vår matproduksjon. De skrev følgende:
«Genetiske modifikasjoner ble før forstått som permanente endringer i organismers arvemateriale, dna. Men mRNA-teknologien – kjernen i covidvaksinen – gjør midlertidige genetiske påvirkninger mulig. Virkestoffet i vaksinene brytes ned til ufarlige stoffer etter kort tid i kroppen. Den samme teknologien kan brukes til å sikre dyrevelferd og verne verdens matproduksjon mot dyre- og plantesykdommer. Men Norge går glipp av dette, om vår restriktive genteknologilov opprettholdes. Med dagens lov vil selv en målrettet, midlertidig endring i genuttrykk – altså det covidvaksinene gir immunforsvaret vårt – føre til at det vaksinerte dyret defineres som en genmodifisert organisme. En GMO. Stemplet gir juridiske restriksjoner og praktiske hindre. En katt som får mRNA-vaksine, må faktisk holdes innesperret. Den covidvaksinerte eieren, derimot, kan vandre fritt rundt. Frisk. Milliarder av slike doser er nå satt i mennesker. Vaksinene er beviselig trygge og effektive. Men loven definerer dem altså som for risikable til at de uten videre kan brukes i dyr».
Det finnes en del mørk humor, også om vaksiner. En av de litt brutale vitsene jeg har sett på nettet er samtalen mellom to laboratoriemus. «Har du tatt koronavaksinen?» spurte den ene musa. «Ikke ennå, svarte den andre. «De tester den fremdeles på mennesker».
Det er dypt skuffende å se hvordan mange personer med fine titler og prestisjefylte posisjoner – professorer, leger og forskere – har sviktet i bruk av grunnleggende vitenskapelig teori og metode de siste årene.
Hvor mange mennesker er blitt skadet av mRNA-baserte såkalte korona-vaksiner?
At mRNA-baserte såkalte koronavaksiner kan være den primære drivkraften bak flere år med stor overdødelighet i en rekke land er en fullt gyldig hypotese. Det finnes ingen vitenskapelig eller logisk begrunnelse for å ikke vurdere denne hypotesen seriøst. Ingen. Tvert imot. Overdødeligheten fulgte i stor grad koronavaksineringen tidsmessig. Det burde dessuten styrke mistanken når disse injeksjonene ble utviklet på svært kort tid, og baserte seg på en radikalt ny teknologi som aldri tidligere var blitt benyttet i stor skala.
Likevel fortsetter det vitenskapelige etablissementet, massemediene og ledende politikere å late som om alt er bra. Det er det slett ikke.
Det finnes nå en sterk og godt begrunnet mistanke om at mRNA-baserte injeksjoner kan ha drept millioner av mennesker på verdensbasis mellom 2021 og 2024. Dette inkluderer trolig minst 5000 mennesker, kanskje 10.000 mennesker eller mer, bare i Norge. Det eneste forsvarlige å gjøre i en slik situasjon er å stoppe bruken av mRNA-baserte injeksjoner. Alle leger og medisinske forskere som ikke oppfordrer til å stoppe disse produktene, svikter sin etiske plikt.
Juristen Julian Gillespie fra Australia hevder at ifølge gjeldende lover og regler i Australia og en rekke andre land burde de mRNA-baserte injeksjonene aldri ha vært klassifisert som vaksiner. De burde ha vært formelt og juridisk klassifisert som genetisk modifiserte organismer (GMO). Den britiske kreftspesialisten Angus Dalgleish er enig i dette.
Man villedet folk ved å bruke ordet «vaksiner» om de radikalt nye mRNA-produktene fra Pfizer og Moderna. Hvis publikum var blitt fortalt at de skulle injiseres med genetisk modifiserte organismer så ville svært mange av dem ha sagt nei til dette, og med god grunn. Kanskje kunne millioner av liv da ha vært reddet. Verdenshistoriens trolig største medisinske skandale kunne ha vært unngått, eller i det minste betydelig redusert i omfang.
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!
