Mens Israel forbereder et gjengjeldelsesangrep mot Iran, ligner Biden-administrasjonen mer og mer på tilskuere. 

Myndighetene i USA later til å ha begrenset innsikt i hva landets nærmeste allierte i Midtøsten planlegger, og mindre innflytelse over beslutningene, skriver Wall Street Journal.

Det hvite hus fremstiller det som om de koordinerer tett med Israel for å forsøke å begrense angrepet mot Iran, som forventes om kort tid. Blant annet har Biden sagt at USA ikke godkjenner angrep på iranske atomanlegg.

Biden åpnet onsdag for muligheten til at USA ville støtte at Irans oljeinfrastruktur var blant målene, men ønsker nok å begrense slike angrep, som kan få store konsekvenser for oljeprisen og dermed verdensøkonomien.

Men Israel har ennå ikke tatt en endelig beslutning om hvordan deres svar vil se ut – og Det hvite hus har blitt satt på sidelinjen gjentatte ganger av Israels beslutninger de siste ukene.

Et eksempel er at Netanyahu fra et hotellrom i New York ga ordre om angrepet som drepte Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah, samtidig som Biden-administrasjonen forsøkte å avverge en eskalerende krig i Midtøsten i FN-bygningen, noen kvartaler unna.

Bidens utenriksminister Antony Blinken har på samme måte som vår egen utenriksminister ustanselig mast om våpenhvile og tostatsløsning, og etter 7. oktober har ikke Israel noe særlig interesse av dette.

Et annet eksempel: Det hvite hus sendte i september Amos Hochstein til Tel Aviv for å oppfordre Israel til ikke å iverksette en storstilt operasjon mot Hizbollah i Libanon. Dette ble, som vi vet, ignorert av Netanyahu og hans regjering.

USA var heller ikke informert om Israels angrep på personsøkerne, og amerikanerne forsøkte å ta avstand fra operasjonen.

Risikoen for full krig øker etter eksplosjonene i Libanon

USA klarer ikke tøyle Israel

USAs forsøk på å tøyle Israel i Gaza har bare gitt begrensede resultater, ifølge analytikere. I Libanon har Netanyahu virket enda mindre tilbakeholden.

Nå slites Biden og Harris i begge retninger på hjemmebane fram mot valget. Harris trenger de muslimske stemmene, og da må Biden-Harris-regimet opptre tøffere mot Israel. Men Harris er også avhengig av stemmene til jøder og andre Israel-venner.

På mange måter er det enklere for Trump, som åpenbart har valgt side. Dermed slipper Trump å måtte balansere på en knivsegg.

– Den 7. oktober forandret alt, sier David Schenker, som var assisterende utenriksminister for nær-østlige anliggender under Trump-administrasjonen.

– Vi har å gjøre med et nytt Israel som nådeløst vil forfølge sine sikkerhetsmål med mindre hensyn til amerikanske følelser.

Situasjonen på hjemmebane

Samtidig har det skjedd dramatiske ting også i amerikansk politikk. Biden ble presset til å la seg erstatte av Harris, og om en måned er det valg. Det er vanskelig å stå sterkt i forhandlinger når det er usikkert om makten til å gjennomføre hans del av avtalen vil bestå.

I Bidens tilfelle er det jo helt sikkert at det han eventuelt har av innflytelse, vil være historie om noen måneder.

Da Israel begynte å forberede en invasjon av Libanon, var Det hvite hus raskt ute med et ønske om en begrenset operasjon. Mandag ble Biden spurt om han var klar over at Israel så ut til å være klare til å invadere Libanon.

– Jeg er komfortabel med at de stopper, sa Biden.

Men israelske spesialsoldater var allerede inne i Libanon, og noen timer senere startet en «begrenset» bakkeinvasjon som Israel nå ser ut til å utvide.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!  Kjøp eboken her.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.