Frem til begynnelsen av 1800-tallet hadde vi ikke skole for allmuen i Norge. Over 80% av befolkningen var bønder. «Da landets første skole ble forsøkt innført i lovs form i 1739, strittet bøndene imot. Motstanden var så sterk at regjeringen trakk loven tilbake alt i 1741» s 197 Hans Nielsen Hauge. Mannen som forandret Norge Alf Magnus. Proklamedia 2. opplag 2020. De motsatte seg myndighetenes forsøk på å etablere skoler, fordi de ikke ville at barna skulle kaste bort tiden på unyttig skolegang. Forskjellen kom med Hans Nielsen Hauge. Gjennom vekkelsen han brakte med seg, omvendte bøndene seg til Gud, og fikk et annet sinn. Haugianske mødre lærte barna hjemme. Skoler ble etablert for å lære barna om Bibelen, og den måtte man jo kunne lese. Dessuten måtte de lære å skrive, og lære å leve et gudfryktig liv. «Haugianere ble skolelærere og skolelærere ble haugianere», ibid s199. Gjennom denne vekkelsen ble tidligere bønder bedriftseiere, folk som ikke hadde kapasitet til å jobbe som bønder ble bedriftsarbeidere, og bøndene fikk en selvtillit som gjorde at de benyttet seg av mulighetene i konstitusjonen, og kom inn i Stortinget. Der fikk de fjernet jødeparagrafen, konventikkelplakaten og «lov om løsgjengeri». Hans Nielsen Hauge jobbet for at nordmenn skulle unngå sultedød etter Napoleonskrigen ved å etablere kornmøller og saltproduksjon i Norge.

Poenget mitt er: Den norske skolen kom som et resultat av en kristen vekkelse. Et faktum våre myndigheter underkommuniserer i dag.

Vellykkede og lite vellykkede reformer.

I vårt samfunn har vi hatt en rekke reformer der til dels vellykkede og vel fungerende institusjoner har blitt nedlagt. De som bodde i institusjonene, er blitt ført tilbake til samfunnet.

For eksempel sinnssykeasylene.  De trengte ingen bistand fra staten, men var selvforsørgende. Alle måtte bidra til fellesskapet, og fikk en hensikt med hverdagen. Asylene ble kritisert for sin bruk av tvang. De ble nedlagt og erstattet med sinnssykehus. Sinnssyke blir nå forsørget av staten, og sitter ofte hjemme og røyker i ensomhet. Politikken er at de skal integreres i samfunnet. Kanskje mindre lukkede fellesskap adskilt fra samfunnet var tryggere og mer sosialt for dem?

Vi fikk HVPU-reformen i 1991. Institusjoner for utviklingshemmede har blitt nedlagt og erstattet med boliger. Har utviklingshemmede fått det bedre i egne boliger? Det virker som at mange har det godt i sine vernede boliger, der de får oppfølging. De har vernede bedrifter der de kan gjøre en meningsfull jobb. Utviklingshemmede får egne baser på skolene, der de får undervisning tilpasset eget nivå. Det er bra.

Det er ikke bra om utviklingshemmede skal kjede seg i klasser for normalt utviklede barn på skoler som ikke har ressurser for å ta omsorg for dem. Det er ikke bra at psykisk urolige eller aggressive elever skaper uro i en klasse der normalt utviklede elever skal lære.

Vi fikk enhetsskolen, der alle skal med. Alle skal inkluderes. Sosialister ser på skolen som et sosialiseringsprosjekt, men blir elevene mer herdet enn sosialisert? Er skolen blitt en læringsarena for opprør og dårlig oppførsel? Konservativt mener at skolen skal og bør være en arena for læring.

Vi har spesialskoler for «problem-elever». Noen barn fungerer ikke i klasser med normalt utviklede elever. De skaper bråk, og hele klasser lider under en eller flere elevers pøbelregime. Vi får et toksisk læringsmiljø, med mye uro, krangel og til og med vold. Eleven er ikke bare truende og aggressive mot medelever, men til og med mot lærere.

Opp igjennom tiårene har lærerne gradvis mistet mer og mer av sin myndighet i klassen. Norske myndigheter har fratatt læreren autoritet i klassen og verktøy til å utøve sin sjefsrolle. Læreren er fratatt muligheten til å kunne irettesette dårlig adferd på en god og streng nok måte. For eksempel har ikke lærere lov til å ta på en elev, uten at de blir mistenkt for å være voldelige. Lærerne bærer skyldansvaret uansett hva som skjer i klassen, også for hærverk begått av en elev de har kastet på gangen. Foreldrene tar ofte parti med egne pøbelunger, og rektor tar ofte foreldrenes parti av redsel for dårlig omdømme.

Myndighetene lurer på hvorfor det er mye depresjon blant elever i norske skoler. Kan det være at alle lider under det toksiske miljøet i enhetsskolen?

Norge har underskrevet FNs Migrasjonsplan, noe som medfører at folk fra alle kulturer kommer til Norge. De fleste av disse er normale medelever som bidrar godt til fellesskapet. Allikevel: Det kan virke som politikere av typen Anniken Huitfeldt og Jonas Gahr Støre har en forkjærlighet for voldskulturer, for de blir ønsket spesielt varmt velkommen.

Skolen i Norge har fått enda et «problembarn» i klassen, nemlig eleven som er oppdratt til å tro at nordmenn er foraktelige «kafir» som man skal hate. De vil ikke innordne seg det norske samfunnet eller det norske skolesystemet. De forakter norske «horer», feminine menn, og sier de vil «knulle» den norske stat økonomisk. Disse elevene trenger ikke flere vafler, men grensesetting. De trenger å erfare at deres handlinger får en konsekvens.

Myndighetene har også underskrevet FNs Yogyakarta-prinsipper. De mener det er «klokt» å innføre undervisningsopplegg av typen «Rosa Kompetanse» i skolen, og «klokt» å forvirre norske barn med løgner om at gutter kan bli jenter, og jenter kan bli gutter. Hvor klokt er det å oppdra norske barn til en hores mentalitet? Hvor smart er dette når de samme myndighetene driver masseimport av folk fra voldskulturer som legitimerer voldtekt av «norske horer» med islam? Gjennom dette undervisningsopplegget fratar norske myndigheter norske barn ethvert moralsk og mentalt forsvar imot vold og overgrep.

Enhver som kan litt matematikk og logisk tenkning skjønner at om du summerer FNs Migrasjonsplan med FNs Yogyakartaprinsipper blir resultatet «The rape of Europa», jfr. den gamle myten om Zevs og Europa. Myter som David Hathaway beviser i denne videoen at våre internasjonale ledere har et svært bevisst forhold til.

Skolen en økonomisk salderingspost.

Norge er et av de rikeste land i verden. Vi har oljefondet, men myndighetene sørger for at oljefondet ikke kommer det norske folk til gode. Myndighetene investerer oljepengene i eiendom i Tokyo og New York, men ikke i norsk eiendom. Norske skolebygninger forfaller.

Norske myndigheter lar millionene sitte løst når det gjelder UNRWA-skoler i Gaza, der lærere er tatt i kidnapping av israelske borgere, men er gnien på tikroningene når det gjelder skoler i Norge.

Skolene driftes av kommunene. Kommunene i Norge får så lite penger overført fra staten at de knapt har råd til å utføre sine lovpålagte oppgaver, og de har sjelden råd til å sette i gang med egne prosjekter. Hvor blir det av demokratiet i Kommune-Norge, når politikerne i Kommune-Norge ikke har penger til å utøve sin politikk? Skolen blir ofte en salderingspost i kommune-budsjettene når valget står mellom nok skolemateriell og nok utstyr til aldershjem.

I skolen er det minimale budsjetter. Skolen har ikke råd til vikarer ved sykdom. De har ikke råd til skolebøker, utstyr til naturfagrommet, eller baller og annet utstyr til gymtimen. Noen lærere kjøper skolebøker for egne penger slik at elevene skal få en skikkelig undervisning. Av og til opplever de å bli nektet å bruke disse, med begrunnelse i kommunenes statutter. Deretter stiller rektor seg på foreldrenes parti når det kommer klager om ensidig undervisning. Lærere må ofte jobbe ubetalte ekstratimer i år etter år, fordi andre lærer er sykemeldt år etter år 70% av skoleåret.

Skolene får ikke penger til å sette inn ekstra lærere i klassen, ei heller ekstra ressurser til å kunne hjelpe elever med diagnoser, adferdsproblemer og spesielle behov. De får ingen ekstralærer med spesialpedagogikk.

Derfor har læreryrket blitt upopulært. Voksne folk gidder rett og slett ikke å la seg bli mobbet og herset med av pøbelunger. Allerede på 1990-tallet hadde læreryrket sunket i popularitet, og utenriksminister Trond Giske prøvde å heve læreryrkets prestisje gjennom en lærerreform med høyere lønn og etterfølgende økning av arbeidstiden.

Konservativt vil ta problemene ved roten, og vil tilbake til skolens Hauge-røtter.

Konservativt ønsker å ta problemet ved roten. Enhetsskolen fremstår som et mislykket prosjekt. Alle elever kan ikke trykkes inn i den samme formen, eller tilpasses den samme læringsmodellen. Vi må få tilbake spesialklassene. Bråkmakere må fjernes fysisk fra skolen, slik at normalt utviklede elever kan få et konstruktivt læringsmiljø. Vi må få spesialskoler for voldelige elever og elever med store adferdsvansker.

Lærerne må få tilbake sin lovmessig rett til å kunne iverksette sanksjoner mot dårlig adferd, for å opprette ro og orden i klassene.

I denne sammenheng er det absurd å høre kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun påstå at skolen er for «teoritung». Skal alle elevene bli dummere, fordi noen lager kontinuerlig bråk i klassen?

Slik vil Nordtun gjøre skolen mer praktisk og mindre teoritung

Alle skoler i Norge er med på nasjonale prøver, for å sjekke hvilket nivå elevene ligger på. PISA-undersøkelsen viser at den norske skolen har et lavt kunnskapsnivå sammenliknet med andre land. Spesielt gjelder dette matematikk og naturfag, som er teoritunge fag og krever ro og gode arbeidsforhold i en klasse, for å kunne heve bunnlinja og gjennomsnittet i klassen.

I gamledager lærte man latin og gresk på barneskolen. Latin gir en god basis for å forstå alle latinske språk. Man pugget salmevers utenat og lærte bibelhistorien. Barna ble kultivert. Konservativt mener at barna bør lære kristendommen godt, før de lærer om andre religioner. Gjennom kristendommen lærer barna gode holdninger og undervisningen bidrar til at det kristne verdigrunnlaget i grunnloven blir videreført også til dagens barn og ungdommer.

Når enhetsskolen er så dysfunksjonell som den faktisk er, så ønsker Konservativt kristne privatskoler, der elevene kan lære om sin kristne kulturarv. Dessuten slipper barna å bli påprakket skeiv teori/Pride ideologi og en uønsket seksualundervisning i alt for tidlig alder.

I tillegg vil vi ha hjemmeskole for dyktige elever som ikke vil kaste bort tiden på bråkete klasser, slik at de kan få tilpasset undervisningen til sitt nivå, og kan øke progresjonen i sin egen læring.

Konservativt ønsker å dreie kursen tilbake til det som fungerte godt, slik skolene gjorde i årene etter Hauge-vekkelsen. Hauge-vekkelsen medførte at bunnlinja for kunnskapsnivået i Norge hevet seg betraktelig. I hvilken retning fører dagens skolepolitikk? Er det korrekt å si at den tenderer imot analfabetismen som var i Norge før 1880, og faktisk ikke er en kunnskapsskole som Konservativt ønsker at norsk skole må og skal være? 

Solfrid Jarsve Brekke

Medlem av styret for Konservativt Vestfold