Hans Rustad 
De to sidstnævnte eksempler kan ifølge Magnus Ranstorp kobles direkte til Israels konflikt med den militante milits Hizbollah i Libanon. Den anses for at være Irans forlængede militære arm.
Mediene og politikerne advarer Israel mot eskalering, men nevner ikke den eskalering som det iranske regimet står for. Ikke bare har de for annen gang sendt 200 missiler mot Israel, de hyrer også kriminelle svensker til å angripe jødiske mål i Sverige. Tre unge svensker ble onsdag anholdt i København og fremstilles for retten i dag. Det er grunn til å tro at også de er hyret av Iran.
I maj blev en 14-årig pågrebet for at have affyret skud ved samme ambassade. Her blev der også i begyndelsen af året fundet og destrueret en håndgranat.
I maj bekræftede den svenske efterretningstjeneste, Säpo, at det iranske styre benytter sig af kriminelle netværk i Sverige for at udføre voldshandlinger mod andre stater, grupper eller personer i Sverige – herunder Israel og jødiske interesser.
Iran griper altså direkte inn i svenske og danske samfunn og hyrer kriminelle til å utføre terror. Bør ikke dette ha konsekvenser for styresmaktenes holdning til Iran?
I de nevnte tilfellene var det ambassadene som var målet, men alle jødiske personer og organisasjoner er potensielle mål. Dét er ikke Magnus Ranstorp i tvil om.
»Antisemitismen er stigende. Israel er involveret i konflikter i Gaza og med Iran. Der er en spill-over-effekt for jøder i hele verden. Alt, der er forbundet til jødiske samfund, er mulige mål. Også skoler,« siger han, med henvisning til at den jødiske skole, Carolineskolen, holder lukket som følge af eksplosionerne.
Skal myndighetene finne seg i at Iran kan diktere at en jødisk skole i København må holde stengt?
I Bergstien i Oslo ligger synagogen og det jødiske eldrehjemmet. Der er det permanent politivakt, liksom utenfor den israelske ambassaden. Én ting er terrorgrupper som Hamas og Hizbollah, PFLP, al-Qaida, IS osv., noe annet er en stat.
Iran har allerede gjennomført angrep på norsk jord. I oktober 1993 forsøkte de å drepe forlegger William Nygaard for å ha utgitt Salman Rushdies «Sataniske vers». Norske myndigheter ønsket ikke å finne ut at flasketuten pekte på Teheran og sørget for å trenere etterforskningen så lenge at den flere ganger rant ut i sanden. Det gikk så langt at visepolitimeter i Oslo, Roger Andresen, grep inn og løslot en hovedmistenkt før han kunne avhøres. Det hadde han neppe funnet på på egen hånd.
Den som oppklarte saken og fant trådene som ledet til Teheran, var journalisten Odd Isungset.
Terror mot jøder flyter over i terror mot ytringsfriheten. Det går ikke noe skarpt skille mellom de to. De som vil hevne seg for blasfemi mot Koranen eller Muhammed, er de samme som tyr til vold mot jøder. Da snakker vi om et ganske stort antall mennesker i Europa.
I 2015 skjøt Omar el-Hussein først filmfotograf Finn Nørgaard utenfor Krudttønden i København. Han var ute etter Lars Vilks, som var innendørs. Han lyktes ikke, men senere på natten dukket han opp utenfor synagogen i Krystalgaden, hvor det foregikk en bar mitzva. Her drepte han Dan Utzan, som sto vakt, og såret politifolk.
Når det gjelder terror, skal man bruke et kontrafaktisk perspektiv: Hva ville skjedd om el-Hussein hadde kommet seg innendørs? Det samme som 7. oktober 2023.
Dét er israelerne smertefullt klar over. Derfor fører de krig. Men ikke-jøder og en del jøder har problemer med å ta det til seg.
Hvis de gjorde det, ville de bli klar over et ansvar de helst vil skyve fra seg.
Da ville spørsmålet om ansvar dukke opp: Kan retorikken mot Israel legitimere at noen ønsker å skade jøder og jødiske interesser fysisk?
Tirsdag 2. oktober sendte NTB ut en sak med tittelen: «Ett år med krig i Gaza har gjort det utenkelige til ny virkelighet», basert på et intervju med professor Hilde Henriksen Waage. Hun går god for begreper som før tilhørte ytre venstre.
– Det er ikke til å forestille seg at et land som er medlem av FN, og som selv mener at det er et demokratisk, liberalt, åpent land, gjennomfører et massedrap på en sivilbefolkning som ikke har noe sted å gjøre av seg, sier historiker og seniorforsker Hilde Henriksen Waage til NTB.
Året med Gaza-krig har flyttet grensene for hva mange mente var tenkelig. Ifølge Waage var det først utenkelig at Hamas skulle klare å gjennomføre et angrep på Israel.
– Det var utenkelig at de ikke møtte mer motstand, og at de kunne klare å drepe over 1200 mennesker og ta 250 gisler. Det var helt utenkelig. Fremdeles er det helt umulig å tenke seg at gisler fortsatt sitter der i fangenskap, sier Prio-forskeren.
Mener Waage å antyde at de ble sluppet inn? At det utenkelige skjedde, vet vi, og beviset er massemyrderiene og bestialiteten. Israel ble tatt på senga, i likhet med USA i forbindelse med terrorangrepet 11. september 2001.
Waage opererer med en standard som hun foregir å være objektiv:
– Vesten har i mange årtier vist at de tåler en helt annen grad av palestinske sivile tap enn av israelske. Israelske liv er alltid mye mer verdt enn palestinske liv, sier Waage.
En akademiker burde vite at det er et rått parti når en disiplinert hær stilles overfor en terrorganisasjon som skjuler seg bak sivilbefolkningen. Det blir en asymmetrisk krig, også når det gjelder tap. Hamas er bare én i rekken av palestinske terrororganisasjoner som har folkemord innskrevet i sitt charter. Palestina-aktivistene har gjort «From the river to the sea!» til sitt slagord.
Så hvem er det egentlig som viser manglende respekt for liv?
Ingen norske Midtøsten-forskere forstår kompleksiteten i forholdet mellom Israel og USA. De mangler begreper til annet enn de mest simplistiske oppstillinger. Waage mener Biden/Harris lar seg ydmyke av Netanyahu.
Forskere som Waage venter bare på at «det internasjonale samfunn» skal sette Israel på plass. Hvis du har et slikt ønske, er du kanskje ikke spesielt lydhør for truslene mot jøder i Vesten?
Waage kan heller ikke ha særlig forståelse av voldsnivået i Midtøsten når hun får seg til å si:
– Det ser mørkt ut på alle fronter. Det store spørsmålet går til Israel. Hvordan kan Israel leve i denne regionen etter dette? Etter alt de har gjort, etter all fiendskapen og nå den manglende støtten fra hele verden? spør hun.
Israel har akklimatisert seg for lenge siden. Helt siden 1930-tallet har de visst og bevist at man må være tøff for å overleve i dette nabolaget. Men forskere som Waage mener de har moralsk rett til å dømme Israel, og nå er det enda en forsker som mener at de ikke har noen rett til å leve i regionen.
Mads Gilbert går også tilbake til 1948.
Same story, same endless impunity: Israel again attacks ravage and kills in Lebanon – 42 years after the invasion in 1982, with siege and senseless bombing of Beirut – and the horrible massacres in Sabra and Chatilla. I was there. Now I’m here in Nabatieh and ask: why hasn’t… pic.twitter.com/znb1Tp0lu0
— Dr. Mads Gilbert (@DrMadsGilbert) September 30, 2024
Espen Barth Eide, Støre og UD er del av samme kontinuum. De messer kontinuerlig om hvor farlig Israels eskalering er, aldri om bakgrunnen. Hvis man hører på NRK, får man høre at Israel driver krig for krigens skyld. At israelerne er dyktige på krig. Men de er onde.
Er dette politikere og medier som vil ta ansvar for den jødiske befolkningen i Europa?
https://jyllands-posten.dk/indland/ECE17500742/terrorforsker-alt-der-er-forbundet-til-joediske-samfund-er-mulige-maal-ogsaa-skoler/?fp-exp=60671009&fp-alg=606710091
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp eboken her.
