Erling Marthinsen 
Joe Biden sa at han ikke ville støtte angrep på iranske atomanlegg som gjengjeldelse for Teherans rakettangrep på Israel.
«Svaret er nei», sa den amerikanske presidenten til reportere onsdag, og sa at Israels svar må være «proporsjonalt».
Ledere for G7-landene forbereder nye sanksjoner mot Iran. Biden uttalte seg etter at Israels sikkerhetskabinett har besluttet å iverksette direkte militære aksjoner mot Iran, kanskje i løpet av de nærmeste dagene, ifølge The Telegraph.
Alle forsto jo umiddelbart at Israel måtte respondere på det massive angrepet fra Iran, selv om FNs generalsekretær Guterres ba om våpenhvile umiddelbart etter angrepet og nå er persona non grata i Israel.
– Vi er alle sju enige om at Israel har rett til å svare, men de bør svare proporsjonalt, sier Biden, uten å gå i detalj om hvordan et slikt militært svar i så fall kan komme til å se ut. (NTB-AFP)
USAs utenriksminister Antony Blinken frykter at et gjengjeldelsesangrep mot Irans atom- eller oljeanlegg kan komme til å sende Midtøsten inn i en spiral som medfører ytterligere kaos.
– USA har gjort det klart en stund nå at vi ikke ønsker å se dette utvikle seg til full regional eskalering. Israel har rett til å svare, og vi skal fortsette å diskutere med dem hvordan et slikt svar kan se ut. Men vi ønsker ikke noen handlinger som kan føre til full regional krig, sa Blinkens talsmann Matthew Miller onsdag.
Bidens utspill står i kontrast til hvordan mange tenker i Israel.
Naftali Bennett, en populær tidligere israelsk statsminister, og hovedutfordrer til Benjamin Netanyahu ved valget, oppfordret ham til å «ødelegge [Irans] atomprosjekt, ødelegge deres store energianlegg og ramme dette terrorregimet på en kritisk måte».
Men oljeraffinerier, havner, våpenlagre og til og med landets skjøre vann-infrastruktur er ifølge analytikere mer sannsynlige mål enn kjernefysiske anlegg. Det er også mulig at Israel vil gå etter enkeltpersoner, som da de drepte Ismail Haniyeh i Teheran i juli.
Netanyahu har lovet gjengjeldelse mot Teheran, men sa onsdag til regjeringen at dette må koordineres med USA.
«Iran har begått en stor feil – og det kommer de til å få svi for», sa han. «Uansett hvem som angriper oss, vil vi svare ved å angripe dem.»
Siden USA er Israels absolutt viktigste allierte og soleklart største våpenleverandør, er et samarbeid med dem vesentlig for Israel. USA bidro også til å skyte ned noen av de ballistiske missilene som Iran sendte mot Israel tirsdag.
Det antas at Israel trenger assistanse fra USA for å kunne ødelegge Irans antomanlegg, som ligger under bakken. Sier Biden nei, vil ikke atomanleggene bli angrepet.
Samtidig må Israel ta med i vurderingen hvordan Iran vil reagere på ulike former for gjengjeldelse.
«Et viktig spørsmål for oss er hvordan iranerne kommer til å reagere på et angrep, men vi tar høyde for at de vil gå «all in», noe som vil være en helt ny situasjon», sier en israelsk tjenestemann til Axios.
Den offentlige kringkasteren Kan siterte diplomatiske kilder som sa at Israels svar ikke ville føre til regional krig, og rapporterte at det amerikanske presidentvalget neste måned var en faktor i de israelske overveielsene, melder Times of Israel.
Onsdag ble Israel angrepet med 240 raketter fra Hizbollah, og IDF mistet åtte soldater fra Sayeret Egoz-enheten i harde kamper mor de iranske proxy-krigerne i Sør-Libanon.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!
