Israels kampanje mot Hizbollah har trosset skeptikerne og styrket landets sikkerhet. Men nå sier de samme skeptikerne at det ikke er en reell seier fordi Israel ikke har svart på spørsmålet om hva som blir det neste.

Det bedre svaret er at USA og Europa bygger videre på Israels militære gjennombrudd for å legge mer press på Iran og dets nettverk av proxy-krigere, skriver Wall Street Journal på lederplass.

Israel Defense Forces offensive aksjoner, både fra luften, på bakken og gjennom utspekulerte aksjoner som eksplosjonene av personsøkere, har redusert Hizbollahs stridsevne betydelig.

Dette kan bety at Israel har svekket Hizbollahs rakettlagre og kommunikasjon så mye at terrorgruppen ikke lenger kan gjennomføre en stor kampanje mot Israel.

USA og Europa bør utnytte Israels fremgang. Hizbollah var i bunn og grunn Irans offensive frontlinje, en forsikringspolise som Irans ayatollah Ali Khamenei kunne benytte seg av dersom Israel gikk til angrep på Irans atomanlegg.

Samtidig er det åpenbart at Iran er en fiende av Vesten. Som Jordan Peterson skriver i The Telegraph:

Når fiendene dine offentlig erklærer at de vil drepe deg, kan det være en god idé å lytte.

Den islamske republikken Iran og dens proxy-terrorister har utvetydig erklært at de har viet seg til å ødelegge Vesten. Igjen og igjen har deres intensjoner blitt klart uttalt: først å ødelegge Israel og deretter å gå til angrep på deres egentlige fiende, Amerika, og resten av Vesten.

Det er ingen grunn til å akseptere våre påstander om dette regimets verdensbilde og planer; deres eget folk og medlemmer av den iranske diasporaen uttaler seg modig og med moralsk klarhet om dette.

For noen dager siden ble dessuten presidentkandidat Donald Trump brifet av amerikansk etterretning om angivelige iranske planer om å likvidere ham. Iran har tidligere blitt utpekt som ansvarlige for et hackerangrep mot Trumps valgkamp.

Ayatollahene i Teheran er også i konflikt med sitt eget folk, som lever under et brutalt terrorregime.

To år siden Mahsa Aminis død: Mullaene bekrefter sin legitimitet med geværer og heise­kraner

Nå er Iran sårbare, noe drapet på Hamas-lederen Ismail Haniyeh i Teheran 31. juli demonstrerte.

Hva med å starte med Houthiene i Jemen, som rammer verdensøkonomien ved sine stadige angrep mot skip i Rødehavet? Dette burde være en relativt enkel oppgave hvis viljen er tilstede.

Biden-regimet har nøyd seg med å la U.S. Navy reagere på angrepene med små stikk.

Neste gang houthiene angriper, kan USA utløse den samme vedvarende ødeleggelsen mot dem som Israel har gjort mot Hizbollah.

USA og Europa kan også bidra til å redusere Hizbollahs dominans i Libanon. Libanons befolkning har fått nok av Hizbollah, som har trukket dem inn i en ny krig.

Hvis Israel fortsetter å ødelegge Hizbollahs lederskap, kan det skape større rom for andre libanesiske ledere.

For at noe av dette skal lykkes må Biden slutte å blidgjøre Iran.

Det hvite hus har nektet å håndheve sanksjoner mot oljesalget som beriker regimet. Det har nektet å svare med noe annet enn symbolske sanksjoner når Iran selger raketter og droner til Russland, og når deres stedfortredere dreper amerikanere. Selv nå ønsker administrasjonen å fornye den mislykkede atomavtalen fra 2015.

Presset og sanksjonene mot Iran må gjenopptas med full styrke. Hvis angrepene mot skipene i Rødehavet fortsetter, kan USA svare med å senke et iransk skip. Alle vet jo at Houthiene får våpnene sine fra Iran.

Houthienes angrep skaper priseksplosjon

En annen god idé er å stanse de evige fordømmelsene av Israel, USAs eneste skikkelige allierte i området. Norge og andre land i Europa må snart innse at man ikke kommer noen vei med å pøse penger inn i de palestinske områdene. Fordømmelsene bør rettes mot landet som er hovedansvarlig for krigen i Midtøsten: Iran.

Vestens største blunger har uten tvil vært å unnlate å støtte det iranske folkets kamp mot regimet. Irans innbyggere reiser seg med jevne mellomrom, men USA og Europa gjør lite eller ingenting for å hjelpe dem.

Biden snakker knapt på deres vegne. Intern uenighet er regimets største frykt, og det er strategisk feil å ikke utnytte den.

Det er ingen grunn til å tro at reaksjoner mot Iran vil føre til en eskalering, og kanskje utgjøre en trussel mot Abraham Accords.

Det siste året siden Hamas-massakren den 7. oktober viser det motsatte. De sunniarabiske statene respekterer Israel mer når de ser at landet har beseiret sine sjiamuslimske fiender, og når de ser at USA støtter sin allierte.

For land som Saudi-Arabia er det Iran som er hovedfienden, ikke Israel.

Det er ingen grunn til å tro at Biden, som har feilvurdert Midtøsten så grovt, vil følge opp deres forslag til løsninger. Men takket være Israel vil den neste presidenten få en ny strategisk mulighet til å forbedre sjansene for fred og stabilitet, skriver WSJ.

Siden Harris vil videreføre den samme tamme politikken som Biden, så er det kun hvis Donald Trump vinner valget at WSJs tanker kan bli en realitet. Kanskje Wall Street Journal har valgt sin favoritt under valget i november?

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!