Visepresident Kamala Harris er de iranske «ayatollahenes håndplukkede kandidat», ifølge den republikanske senatoren Tom Cotton fra Arkansas.

Han har tatt til orde for å eliminere «hele Hizbollahs lederskap», samtidig som han insisterer på at USA «bør la Israel vinne» mot Teherans viktigste terroristiske stedfortreder i regionen.

Cotton sitter i senatets komité for væpnede styrker og etterretning. I et intervju med Face the Nation på CBS søndag ga han uttrykk for sterk motstand mot enhver form for våpenhvile eller nedtrapping i den pågående konflikten mellom Israel og Hizbollah, ifølge Breitbart News.

Han bemerket at Israel har gitt Hizbollahs ledelse et «enormt slag», og hevdet at tiden nå er inne for USA til å støtte Israel i arbeidet med å nøytralisere gruppens gjenværende kapasitet.

«Jeg er ikke sikker på at Israel utvider krigen så mye som de prøver å få slutt på krigen», sa han.

Han pekte på at Hizbollahs har et enormt arsenal av over 100.000 raketter, missiler og bombekastere rettet mot Israel.De nylige israelske angrepene har «ødelagt hele lederstrukturen i Hizbollah», inkludert drapet på gruppens leder, Hassan Nasrallah.

Cotton mener USA bør støtte Israel i arbeidet med å fullstendig demontere Hizbollah, og hevdet at en ødeleggelse av gruppens lederskap og militære kapasitet vil gjøre Iran sårbart.

«Iran har brukt [Hizbollahs] trussel for å avskrekke Israel i årevis … Nå er ikke tiden inne for våpenhvile eller nedtrapping, slik Joe Biden og Kamala Harris ønsker».

Cotton mener sjansen for å lykkes nå er stor, siden Hizbollah er ‘på knærne’.

«USA bør hjelpe Israel med å drive Hizbollah i senk, kvele dem og gjøre slutt på dem en gang for alle», la han til, og insisterte på at ‘vi bør la Israel vinne’.

Cotton hadde ingen problemer med en eventuell bakkeinvasjon fra Israels side, hvis det var nødvendig for å eliminere Hizbollah og sikre Nord-Israel.

«Hele Hizbollahs lederskap må elimineres, akkurat som hele deres arsenal må elimineres.»

Cotton er ikke særlig begeistret for det evige maset om våpenhvile, og mener USA bør støtte sin nærmeste allierte i kruttønna Midtøsten. Kritikken mot Biden-administrasjonens håndtering av krigen i Midtøsten var tydelig.

«Akkurat som USA må være mye mer kraftfulle i angrepet på Irans terrorhær i Jemen – der Joe Biden og Kamala Harris har fått våre sjøfolk til å ligge som sild i tønne på Rødehavet i månedsvis. Når vi er ferdige med å rydde opp i alle disse terroristiske stedfortrederne, betyr det at Iran igjen er fullstendig avslørt, og at de ikke lenger kan true Israel, USA og våre venner i hele regionen.

Derfor må vi støtte Israel til det ytterste og la Israel vinne, i stedet for å fortsette å komme med disse udugelige kravene om våpenhvile og de-eskalering, slik Kamala Harris og Joe Biden har gjort i et år nå.

Men det er Kamala Harris’ og Joe Bidens politikk. Helt fra begynnelsen av har de blidgjort og forsonet seg med ayatollaene. Kamala Harris motsatte seg for eksempel Donald Trumps angrep som drepte Irans terroristhjerne [Qasem Soleimani] i 2020.»

Cotton gjentok anklagen om at Biden-regimets frigjøring av store midler til regimet i Teheran gjorde Hamas-angrepet mulig.

«De har hele tiden lagt mer press på Israel enn på Irans terroristiske stedfortreder.»

I tilleg hevdet Cotton at Kamala Harris er ayatollahens håndplukkede kandidat, og at Teheran derfor forsøker å drepe Donald Trump, noe Trump også har hevdet.

Biden kom nok en gang med en av mange oppfordringer til våpenhvile lørdag, etter at Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah ble bekreftet død.

I dag ble det også kjent at Hamas’ kommandant i Libanon, Fateh Sherif Abu el-Amin, ble drept i et israelsk angrep på den sørlibanesiske byen Tyre. El-Amin var lederen for lærerforeningen ved FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Han var under etterforskning på grunn av sine «politiske aktiviteter», sier UNRWA.

Les også:

Våpenhvile-mafiaen kjører på samme sporet: Arabere betyr mer enn jøder

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!  Kjøp eboken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.