På spørsmål om hvorvidt en israelsk bakkeinvasjon i Libanon nå er uunngåelig, svarte USAs president Joe Biden lørdag at det nå må bli våpenhvile.

– Det er tid for en våpenhvile, sa Biden. (NTB-Reuters)

Det evige maset om våpenhvile ignoreres av Israel. For de vet at en våpenhvile kun betyr en reorganisering for fienden, terroristene de kjemper mot. En våpenhvile kan gi fienden rom til å fullføre sin drøm om å utslette Israel. Israelerne vet at de kjemper for sin egen eksistens.

På spørsmål om hvorvidt USA ville svare på rakettangrep mot amerikanske krigsskip i Rødehavet, svarte Biden: «Vi svarer».

Man kan undres: Hvorfor har ikke USA svart med kraft for lenge siden mot houthiene, som lager så store problemer for verdensøkonomien? Biden leder en militærmakt som har evnen til å knuse fienden, men mangler den politiske viljen.

Israel skjønner at de må gjøre jobben selv.

Det israelske militæret sier i en uttalelse søndag kveld at angrepene var rettet mot de jemenittiske Houthi-opprørerne i det fattige landet helt sør på Den arabiske halvøy.

– I en storstilt luftoperasjon i dag angrep titalls fly fra flyvåpenet, deriblant jagerfly, tankfly og rekognoseringsfly, militære mål tilhørende Houthi-terroristregimet i områdene Ras Issa og Hodeida i Jemen, sier den israelske militærtalsmannen David Avraham i en uttalelse til AFP. (NTB-Reuters)

Legg merke til hvordan NTB forsøker å skape litt sympati med de stakkars, «fattige» Houthi-terroristene.

Det føles hyggeligere å fokusere på våpenhvile. Det høre jo hyggelig og «progressivt» ut. Derfor fortsetter angrepene, inntil Trump eventuelt overtar i januar.

Blir det Harris, er det game over.

Vår utenriksminister Espen Barth Eide vil ha våpenhvile før han «står opp om morran» (mine ord). Derfor må han av en eller annen merkelig grunn belønne terrorister.

– Midtøsten opplever en av sine mørkeste timer, sa utenriksminister Espen Barth Eide da han fra FNs talerstol oppfordret alle stater til å anerkjenne Palestina. (NTB-Solveig Joten Svensen)

Det må belønnes at du dreper og maltrakterer, later til å være Barth Eides holdning. Jeg tror ikke at dette faktisk er hans holdning, men det er konsekvensene av hans politiske virksomhet.

Og han får full støtte fra EU og andre kjeltringer. Israel, som står med ryggen mot veggen, er det ingen som bryr seg om. FN-salen ga visstnok applaus til Eide, mens store deler av forsamlingen spaserte ut i protest mot Netanyahu. Jøder som forsvarer seg og sin familie kan jo ikke tåles! Alle i våpenhvile-mafiaen spiller på den samme strengen på sitaren.

Det er som om hvis du ser en mobber gå til angrep på en person i skolegården, og etter ti–tolv slag svarer mobbeofferet med å gå til motangrep.

Da vil Eide, Biden, Starmer og Borell steppe inn og kreve våpenhvile. Kanskje litt dialog? Men er det egentlig dialog når folk marsjerer ut av salen fordi de ikke orker å høre Netanyahu tale?

Ja da, Eide fordømmer 7. oktober. Men samtidig vil han belønne dem som sto bak massakrene, kidnappingene og voldtektene. For disse palestina-araberne lider jo mest.

– Den enorme lidelsen som er påført den palestinske befolkningen i Gaza, mangler sidestykke. Mye av Gaza er lagt i ruiner. Minst 41.000 mennesker er drept, og mange flere er såret og lemlestet for livet, sa Eide.

«Mangler sidestykke?» Har vår utenriks-kjempetosk (for å stjele et begrep fra Christian Skaug) lest en eneste historiebok? Verdun? Somme? Andre verdenskrig? Gettysburg? Stalingrad? Kursk? Er Barth Eide seriøs her?

Dessuten: Har ikke Hamas hovedansvaret for lidelsene til de sivile på Gaza-stripen?

Det Barth Eide gjør, er som å klage på Spitfire-piloter fordi de forsøkte (og klarte) å forhindre at London ble bombet i filler under Battle of Britain.

Så mange britiske piloter døde at oberstene kunne være 22 år gamle.

Den gangen hadde vi politikere som Churchill, som forsto nokså mye mer enn Barth Eide, som sikkert hadde anbefalt Spitfire-heltene å be om «våpenhvile» med de angripende tyske bombeflyene.

Churchill sa det enkelt, på sin sedvanlige, elegante måte:

«Never in the field of human conflict was so much owed by so many to so few.»

Nå kan vi si det motsatte: Aldri før i menneskelig strid har vi sett så få skape så mye skade for så mange.

Barth Eide fortsetter:

– Mens vi er samlet i FN denne uka, har Libanon opplevd sine dødeligste dager på mange tiår. Vi står på randen av en stor regional krig.

Det later ikke til å falle Barth Eide inn at Libanon kunne unngått dette hvis ikke Hizbollah hadde angrepet Israel med raketter i nesten et år. De startet 8. oktober i fjor, som for å straffe Israel for massakren utført av Hamas.

Libanon var et velfungerende land, og Beirut ble kalt Midtøstens Paris. Så kom muslimene på flukt fra andre muslimer. Yasir Arafat kom med PLO fordi Jordan ikke orket dem lenger. Nå er Libanon ruinert og ødelagt. Vi, søndagsfolket, er de neste.

Hele Nord-Israel er nå stort sett tømt, titusenvis av israelere har måttet flykte fra sine hjem.

Man får en ekkel følelse: Er dette uproblematisk fordi det kun dreier om jøder?

Ville Barth Eide bare akseptere det hvis hele Troms og Finnmark var gjort ubeboelig på grunn av en ytre fiende?
Ville han bedt eventuelle motstandskrefter om å roe seg ned og heller inngå en såkalt våpenhvile?

– Selv nabolandene som for lenge siden inngikk fredsavtaler med Israel, er under et enormt press. Situasjonen blir verre for hver time som går, sa Barth Eide og understreket at regionens konflikter er dypt sammenflettet.

Men disse nabolandene er ikke under press fra Israel, men av våpenhvile-gjengen Biden, Borell og Barth Eide.

Victor Davis Hanson: Israel er i en eksistensiell krig

Barth Eide forsøker å sammenligne det å forsvare seg mot et terrorangrep med feilgrep begått av George W. Bush etter 9/11.

– Denne inndelingen i et forenklet svart-hvitt-bilde der det ikke er noe rom for nyanser og kompleksitet, ei heller upartiskhet, og med en overdreven tiltro til militær makt alene, er ytterst farlig, sa Barth Eide.

– Og det endte ikke godt. Vi er nødt til å lære av tidligere feil.

Barth Eide har kommet til bokstaven U i ordboka, og oppdaget ordet upartiskhet. Han har dog aldri testet dette ut i virkeligheten. For ham virker det enkelt: Ned med Israel, full støtte til deres motstandere.

Dette er i det minste konsekvensene av hans handlinger og utdeling av mine og dine midler.

Det er fort gjort å miste motet i en sådan stund. Men i Israel mister de ikke motet. Å se en reservist som er utkalt til frontkrig si adjø til sine tre små gråtende barn gjør inntrykk.

De barna er dødsdømte hvis ikke IDF vinner denne krigen. Så er det vår tur, takket være Barth Eide og hele den vestlige politikerklassen.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.