Keir Starmer erklærte på Labours partikonferanse denne uken at enhver kritikk av ham og hans regjering var «vann på mølla».
Men når kritikken kommer fra en veldedig organisasjon som er dedikert til omsorg og verdighet for eldre, kan man vel ikke bare trekke på skuldrene av det?
Spørsmålet stilles av Ben Wilkinson, som leder økonomi-avdelingen i The Telegraph.
Labour har kuttet støtte til pensjonister som skulle sørge for at de kunne holde seg varme i årets kalde perioder. Samtidig økte energiprisene.
Fagforeningsledere har onsdag igjen krevd at finansminister Rachel Reeves skal «snu» om beslutningen, etter å ha vunnet en ikke-bindende avstemning på konferansen i Liverpool.
Men finansministeren fortsetter med den ene dårlige nyheten etter den andre, og bryter valgløfter uten å blunke.
Jeg vil ydmykt foreslå for Sir Keir og hans finansminister at det nå er på tide å lytte til kritikken og vurdere at de faktisk kan ta feil.
Å ta 300 pund fra rundt 10 millioner pensjonister var noe av det første Starmer og Reeves gjorde etter at de kom til makten.
For det første er dette uforståelig ut fra et økonomisk standpunkt. Angrepet mot pensjonistene innbringer 1,4 milliarder pund til statskassen, ifølge artikkelen. Matten stemmer jo ikke helt, men jeg har lest dette flere steder. Det er ikke vanskelig å finne årsaker til at innsparingene blir mindre enn regnestykket, det kan du se nederst i artikkelen.
Starmer påsto at han trengte disse pengene for å redde helsevesenet (NHS).
Dette er nokså merkelig, siden NHS har et budsjett på 192 milliarder i 2024. Dessuten ble yngre leger belønnet med en lønnsøkning på 22 prosent over to år.
Bare denne ene gruppens lønnsøkning vil koste 729 millioner pund over to år, altså ca. 365 millioner i året. Lønnsøkningen til denne ene gruppen koster 26 prosent av det pensjonistene mister.
Så følger sykepleiere, hjelpepleiere og andre grupper. I tillegg har togansatte fått lønnsøkning. Samtidig sender Storbritannia store beløp til Ukraina, 12,8 milliarder pund på to og et halvt år, eller rundt 5 milliarder i året i gjennomsnitt.
Dette ble selvsagt startet av Tory-regjeringen, men Starmer fortsetter støtten. Han har lovet å gi Ukraina 3 milliarder pund i året fremover, «så lenge det er nødvendig».
Er det riktig å ofre pensjonistene til fordel for Ukraina og høytlønnede statsansatte? Her kunne man tillagt rådyre klimatiltak som ikke virker.
Wilkinson er glassklar.
Labour gjør et statement om hvem som fortjener almisser og hvem som ikke gjør det. Partiet ønsker at pensjonistene skal lide økonomisk.
Det finnes ingen god grunn til at Labour skal ta fra dem disse pengene. Det er derfor dette grusomme angrepet på pensjonistene nå har blitt sadistisk.
Konsekvensene kan bli dramatiske, og dette kan være forklaringen til det merkelige regnestykket ovenfor.
Caroline Abrahams fra Age UK har advart om at så mange som 2,5 millioner pensjonister kan få helsen sin svekket av kuttet. Hvor havner disse? I NHS, selvsagt. Men ikke alle.
Det aller verste er at Labours egen forskning har anslått at fjerning av godtgjørelsen kan ta livet av nærmere 4000 pensjonister hvert år.
Dette må kunne kalles massemord. Et bevisst massemord mot sin egen befolkning? Det føles ikke så veldig uforståelig at Wilkinson bruker et så sterkt ord som sadistisk.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.