Regjeringen avvikler ordningen med kollektiv beskyttelse for personer fra seks fylker vest i Ukraina.

Dette er områder som anses som relativt trygge: Fylkene det reier seg om er Lviv, Volyn, Zakarpatska, Ivano Frankivsk, Ternopil og Rivne.

Avviklingen skjer umiddelbart, opplyser Justisdepartementet i en pressemelding.

– Fra og med i dag vil personer som kommer til Norge fra områder i Ukraina som UDI vurderer er trygge, bli behandlet etter det ordinære regelverket for asyl, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) da hun sammen med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) la fram endringene fredag. (NTB)

Flyktene fra disse områdene kan dermed få avslag på søknadene sine

– Innvandringen til Norge må være kontrollert og bærekraftig og ikke uforholdsmessig større enn i land det er naturlig at vi sammenligner oss med, som de nordiske landene. Regjeringen gjør derfor nye innstramninger, sa Mehl.

– Fremover vil derfor asylsøkere fra Ukraina i større grad likebehandles med andre asylsøkere. Ordningen med kollektiv beskyttelse rettes nå mer presist mot dem som har et beskyttelsesbehov, sier justis- og beredskapsminister.

I Norge er det i dag registrert 75.728 ukrainske flyktninger som har gyldig opphold etter regelen om kollektiv beskyttelse.

I pressemeldingen står det: «Det er svært viktig for den europeiske sikkerheten at Ukraina lykkes med å vinne krigen»

– Norges støtte til Ukraina ligger fast. Vi skal vise solidaritet og ta vår del av ansvaret for ukrainere som trenger beskyttelse, sier Mehl.

Venstre og MDG slakter vedtaket

Venstre-leder Guri Melby er sjokkert, og sier at barn kan bli sendt tilbake til byer hvor folk blir drept av russiske raketter.

– Krigen raser fortsatt i Ukraina, og det er vanskelig å forstå at noen deler av Ukraina kan vurderes som trygge. At regjeringen nå innskrenker den kollektive beskyttelsen med et uttalt mål om at færre ukrainere skal komme hit, synes jeg er både uforsvarlig og inhumant, sier Melby i en uttalelse til NTB.

Rasmus hansson fra Miljøpartiet De Grønne mener ingen steder i Ukraina er trygge.

FrP: – Må reise hjem

Høyre forstår regjeringens valg, til en viss grad.

Innvandringspolitisk talsperson Mari Holm Lønseth viser til at partiet allerede i januar mente at innstramminger for å få ned flyktningstrømmen måtte vurderes.

– Vi skal fortsette å stille opp for Ukraina, både militært, humanitært og ved å ta imot flyktninger til Norge. Samtidig kan vi ikke ta imot så mange flyktninger til Norge at vi ikke klarer å integrere dem på en god måte.

FrP støtter regjeringen, men mener de burde gått nda lengre i innstrammingene.

– Det er en riktig vurdering av regjeringen. Norge må ta høyde for at krigen i Ukraina kan eskalere dramatisk til vinteren, og at det vil komme store innrykk av folk som faktisk flykter fra russiske styrker, sier Erlend Wiborg, innvandringspolitisk talsmann i FrP.

– Da må vi som land prioritere tøft, og konsekvensen av det mener FrP er at ukrainere som kommer fra trygge områder, nå må reise hjem,

Av ukrainere i aldersfør alder er bare 25 prosent i arbeid ved inngangen av september. Arbeid betyr at man jobber minst én time om dagen. (Rettelse: Det er enda verre: SSB definerer arbeid som å jobbe minst en time i uka, hvis dem ikke har endret tallene).

Høsten 2022 skrev Aftenposten at kun én av fire ukrainere ville reise hjem, selv om krigen tok slutt.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.