Politikerne i Fredrikstad er ikke som andre politikere, i alle fall hva angår byggesaker. I lengre tid har Ryen Eiendom prøvd å få byggetillatelse for en vakkert formgitt og godt tilpasset byblokk i byens sentrale strøk. Denne nye blokka var ment å erstatte en eldre bygning fra 1963 som ingen i byen synes noe om. Arkitektonisk er den en estetisk styggedom, uten visuelle kvaliteter og flatterende egenskaper for gateløpet. Ryen Eiendom fikk først avslag fra kommunen, klaget deretter saken inn til Statsforvalteren, som svarte med samme mynt: kontant avslag.

Dermed blir det ingen forskjønning av blokkfasaden og Agentgaten i Fredrikstad. Byens innbyggere må leve med den estetisk-politiske uforstanden i ennå noen år, med mindre de gjør opprør. I mange småsteder langs Oslofjorden driver utbyggere med å modernisere stedskarakteren med høyblokker og billig arkitektur. Her er det ingen respekt for stedets egenart og byggetradisjoner, og kommunepolitikerne spiller som regel på lag med utbyggerne.

Nå har Fredrikstads innbyggere en helt annen problematikk å hanskes med. Normalt i slike byggesaker er det Plan- og bygningslovens § 29-2, det som tidligere ble kalt skjønnhetsparagrafen, som kommer til anvendelse. Det politikerne da skal vurdere, er om det nye tiltaket tilfredsstiller lovens krav til visuelle kvaliteter, i seg selv og i forhold til eksisterende bebyggelse. Denne prosedyren kalles for estetisk skjønn, til forskjell fra juridisk skjønn, i den forstand at vurderingen krever estetisk kompetanse.

Agentgaten 2, Fredrikstad. Foto: Ryen AS Eiendom

På den annen side har ikke lovparagrafen tilbakevirkende kraft, men siden arkitekturen inngår i kommuneplanen sammen med historiske og kulturhistoriske kvaliteter, må det kunne dokumenteres at disse kvalitetene også er tilstede i den gamle bygningen. Man kommer altså ikke unna en estetisk vurdering av fasadeuttrykket i Agentgaten 2. Her må byantikvaren levere konkrete bevis på bygningens arkitektoniske kvaliteter. I Fredrikstads kommuneplanen Kapittel 13.1 står det: «Tiltak etter plan- og bygningsloven skal ikke forstyrre eller forringe de historiske, arkitektoniske eller andre kulturhistoriske kvaliteter som knytter seg til verneverdige bygninger eller bygningsmiljø».

Siden det arkitektoniske her er et viktig område, og ved bevaring må besitte visuelle kvaliteter, burde vel den gamle bygningen bære synlige preg av estetisk formgiving. I alle fall må vel byantikvaren kunne se og vise oss om fasade utformingen har tilstrekkelig med visuelle kvaliteter, men nei, der i gården er det ingen estetisk sympati å finne. Byantikvaren mener allikevel at kommunen bør si nei til å fjerne den gamle fasaden på Agentgaten 2.

Nå viser det seg at den gamle blokka hverken var rødlistet eller nevnt i kommunens kulturminneplan. Allikevel fastslår byantikvaren i sin vurdering av den eksisterende fasaden mot gaten at «omsøkte eiendom er en stram, rød og tidstypisk 60-tallsfasade som er unik i Fredrikstad sentrum. Den har etter vår vurdering god arkitektonisk kvalitet og høy bevaringsverdig». Denne arkitektoniske konklusjonen er tatt helt ut av løse luften. Her trengs det arkitekturfaglig belegg og estetisk kompetanse.

Nå er jeg godt kjent med Agentgaten 2, fra år tilbake, men har aldri merket meg at fasaden har «god arkitektonisk kvalitet». Snarere tvert imot. At omsøkte eiendom er en stram, rød og tidstypisk 60-tallsfasade som er unik i Fredrikstad sentrum, kan jeg være enig i, men ikke at den har arkitektoniske kvaliteter. For øvrig er det bare en beskrivelse, og ingen vurdering. Det er først når en bygning vurderes at man må benytte spesifikke begreper og analytiske prosedyrer. I Fredrikstad kommune er det tydeligvis ikke så mye av den slags kompetanse.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.