Torsdag 26. september markerer energiminister Terje Aasland at Northern Lights-anlegget i Øygarden for fullskala, kommersiell CO2-transport og -lagring er ferdigstilt. Ifølge regjeringen er åpningen av terminalen til Northern Lights i Øygarden et første steg mot en ny, komplett verdikjede for å kutte klimautslipp, og skal ifølge statsminister Jonas Gahr Støre bli «den nye oljen». For å oppnå dette, er alle kritikere, varslere og matematikere renset ut fra regjeringskontorene og Stortinget, og alle kritiske redaksjoner er bremset.

Allerede i 2017 lovet Støre at Norge «skal leve av å redde klimaet», og det mangler hverken på innsatsvilje eller optimisme: Over en tiårsperiode har staten lovet nærmere 20 milliarder av dine skattepenger i støtte for å bygge opp CO2-lagring som et nytt grønt industrieventyr basert på subsidier. På lik linje med det famøse batterieventyret og vindkrafteventyret er nemlig også karbonfangst en nøkkelfaktor i regjeringens «grønt industriløft 2.0″.

Hva er Northern Lights?

Grunntanken bak dette kostbare industrieventyret er at alle verdens land er like besatt av å innfri sine klimamål som norske politikere. Men siden det har vist seg umulig å kutte utslippene av CO2 gjennom å stoppe bruken av kull, olje og gass, er tanken nå at man først skal slippe ut CO2 fra fossile energikilder frem til 2050, for så å fange dem inn igjen til astronomiske kostnader, ved hjelp av industriprosesser som ikke finnes. All denne innsamlede plantenæringen må imidlertid lagres et sted, så den ikke slipper ut i atmosfæren og skaper klimaragnarok. Det er dette problemet Northern Lights skal løse.

Northern Lights er rett og slett en internasjonal oppsamlingsplass for CO2-søppelet. Etter at plantenæringen er fraktet til Øygarden med skip, blir den midlertidig lagret i anlegget før den blir sendt gjennom en rørledning ut i Nordsjøen til lagring i et reservoar som ligger 2600 meter under havbunnen. Dette koster det naturligvis ufattelige summer å bygge ut og drifte, så tjenesten blir tilsvarende dyr for kundene, men regjeringen vedder 20 milliarder kroner på at EU og alle andre verdens land vil bruke mye, mye mer av egne skattepenger på å deponere sin CO2 her i Norge.

Hele 60 personer jobber for Northern Lights JV. Det eneste som mangler nå, er kunder: Til tross for at tusenvis av besøkende fra internasjonale delegasjoner har vært og sett på galskapen, er det fortsatt tynt med betalingsvillige kunder fra utlandet. Og til tross for at terminalen står klar, ligger CO2-frakteskipene (som kanskje skal gå på «grønt drivstoff» i fremtiden) fortsatt i Kina. Man håper at de første skipene er på plass i løpet av 2024, og at alle fire skipene vil være operative i 2026 – så det kan ta litt tid før businessen tar helt av og alle i Norge blir søkkrike takket være geniet Støre.

En statsstyrt og statsfinansiert fantasi-industri uten verdi.

Det er altså ikke en «verdikjede», slik myndighetene hevder. Det er ingen private gründere, innovatører, utviklere, investorer eller markedskrefter som står bak, som ved normal forretningsdrift. Det finnes ingen verdi i å produsere «produktet», bare kostnader. Og i stedet for å selge fanget CO2 for å tjene litt penger, skal man grave det ned til enda høyere kostnader. Dette har naturligvis ingenting med «næringsdrift» eller «verdikjede» å gjøre.

I tillegg er hele «industrien» unødvendig og meningsløs, ettersom CO2 ikke er forurensning. Anlegget er et musepiss i havet, og målet er å kjøre anlegget konk gjennom å gjøre fossil energi overflødig i 2050. Karbonfangst-industrien er utelukkende et påfunn fra politikere, og de betaler private profitører 20 milliarder av dine penger for å virkeliggjøre sine «store visjoner og hårete mål». Dette funker brillefint for private utbyggere, ettersom de ikke risikerer noe:

Pengene renner inn til entreprenørene for å bygge det politiske luftslottet, og ingen vil stilles til ansvar hvis og når prosjektet havarerer – akkurat som med de batterifarikkene som også var et påfunn fra klimapolitikere. Så ja: Dette er en gullgruve for private entreprenører og profitører, og de lever faktisk av å redde klimaet gjennom subsidier. Alle blir rike, ingen kan tape: Hvis noe mot formodning skulle lykkes, tar de private selskapene profitten. Hvis det mislykkes, tar skattebetalerne tapet. Genialt. Og likevel kaller Støre seg for sosialist.

Karbonfangst og «grønt skifte» går ikke opp matematisk

Både det beryktede karbonfangstanlegget på forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo og ditto pengesluk på Norcems sementfabrikk i Brevik er knyttet til denne «månelandingen» i Øygarden som Erna Solberg fra Høyre igangsatte, og Støres regjering viderefører politikken uten kritikk, brems, konsekvensutredninger eller risikovurderinger – noe som viser den sterke gruppetenkningen bak klimahysteriet. Det spiller ingen rolle hvem du stemmer på.

Det finnes heller ingen offisielle tall for hvor mange av disse anleggene som må bygges for at «karbonfangst» skal gjøre en forskjell i «klimaregnskapet». Men det finnes uoffisielle tall som er skrekkinnjagende: I 2020 brukte verden 462 exajoules av fossil energi, som slapp ut 32 milliarder tonn CO2. Northern Lights har kapasitet til å lagre 5 millioner tonn CO2 årlig, så litt enkel matte tilsier at verden trenger 6400 slike anlegg for gå i null på klimaregnskapet. Det betyr at 256 Øygarden-anlegg må bygges hvert år. Dette tror politikere på. På alvor.

Beregninger fra kilden nevnt ovenfor viser at innfanging av slike mengder CO2 vil kreve mer enn fem ganger jordens samlede strømproduksjon, og hva vil hele denne globale «energiomstillingen» koste deg? Finansdepartementet har ingen anelse, og har heller ingen planer om å beregne det, men ifølge Barclays Investment Bank har hele «det grønne skiftet» en beregnet kostnad på mellom 100 og 300 billioner dollar frem til 2050. Siden fattige land ikke har råd til dette, skal vestlige land betale mesteparten. Det er tross alt vi som har ødelagt klimaet med vår industrirevolusjon, og ifølge klimapolitikere har ingen andre land nytt godt av denslags fremgang.

Det «grønne skiftet» er i praksis umulig matematisk, men dessverre har massehysteriet tatt fullstendig over for fornuften, og hverken vitenskap, fakta, empiri eller matematikk har noen som helst plass i norsk politikk lenger. Alle har panikk, og alle tenker likt, og derfor er de villig til å bruke alle skattepengene dine på å virkeliggjøre angivelige løsninger på en katastrofe som angivelig vil skje i fremtiden.

Prisen vil bli fryktelig høy. Det har allerede begynt, men noen blir søkkrike på det.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.