Når mediene skal dekke sin egen status, klamrer de seg til de positive tallene og bagatelliserer de negative. Digital-abonnement har modnet, og utgjør nå hele 67 prosent av totalopplaget. I rene tall står de for 1,7 millioner, med en vekst på 8,5 prosent. Men inntektene fra digital klarer ikke kompensere for bortfallet fra papir, og papiravisene har et dramatisk fall på hele 20 prosent. Papiravisene er rett og slett på vei ut.

Det er lenge blitt spådd. Nå er det en kombinasjon av folks dårligere råd og økte kostnader som ser ut til å gjøre utslaget. Mediene ser mot staten for hjelp, men hvordan vil det endre folks oppfatning av mediene at de forbindes med myndigheter og stat?

Det digitale opplaget øker ifølge MBL med 8,5 prosent og er på 1,7 millioner, mens kategoriene komplett og papir går tilbake med henholdsvis 15 og 20 prosent. Det betyr at det heldigitale opplaget nå utgjør 67 prosent av totalopplaget, komplett utgjør 30 prosent, mens det rene papiropplaget utgjør kun 3,6 prosent.

De siste tre årene har mer enn 60 aviser kuttet i antall utgaver, i første halvår i år endret 25 titler frekvens. (NTB)

Statens økte involvering i pressen har tatt et kvalitativt sprang: Både gjennom pressestøtte og bidrag til filtrering av nyheter i ekte og uekte. Det nye Senter for kildekritikk, med NRK og VG som primus motor, har søkt om 100 millioner av regjeringen. Det ville vært utenkelig for bare noen år siden at de største mediene gikk til staten for å be om så store beløp. Det innvarsler en omlegging av norske medier som mediene selv ikke liker å problematisere.

Uavhengighet?

Hvorfor trenger mediene penger fra staten for å kunne verifisere nyheter? Er det ikke noe mediene kan gjøre selv? Er det ikke noe de må gjøre uavhengig av staten? Er ikke nettopp uavhengighet en forutsetning for pressefrihet? At binding til staten ikke en gang problematiseres, vitner om en endring i pressens vilkår som er skjellsettende.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Nybø Kjelling, var gjest i Nyhetsmorgen for å kommentere stengningen av Al Jazeeras kontor i Ramallah. Hun mente det markerte nok en milepæl mot at Israel blir et anti-demokratisk samfunn. Selv karakteriserte hun norsk presse som den frieste i verden. Dette er blitt en påstand som gjengis uten forbehold.

Hovedstrømsmediene vet godt at det har vokst frem både alternative medier og en alternativ opinion. Denne opinionen opplever at forsøk på styring av nyhetene er en uting. De reagerer på korporative trekk som har vært til stede i den nordiske modellen av sosialdemokratiet, men som nå har tatt en vending i retning av sensur og overvåking.

EU har selv gått inn og utestengt russiske medier fra det offentlige rom i Europa. Norske presseorganisasjoner var imot, men følger ganske lojalt opp sanksjonsregimet mot Russland. Hvordan er det med norske medier og dekningen av krigen i Ukraina, hvor våre våpen er direkte involvert? Er det samme standard som for Israels krig?

Visse spørsmålsstillinger gir seg selv, og i den grad de ikke stilles, vil de være en turn-off for den kritiske del av publikum. De er de mest opplyste og tradisjonelt mest ettertraktede leserne/seerne. Men hovedstrømsmediene er i ferd med å miste dem, det kan man se av kommentarfeltet. Hovedstrømsmediene risikerer å bli sittende igjen med dem som følger det offisielle narrativet. De unge er allerede i ferd med å reagere på at nyhetsstrømmen er medstrøms og ikke motstrøms.

– Nasjonale medier går noe tilbake

– Norsk journalistikk er en stor del av folks hverdag, og opplagsveksten hos regionavisene viser hvor viktig det er at vi har vitale medier over hele landet. Tilbakegangen i totalopplaget er mindre enn for ett år siden, men selv om digitalveksten er god, veier det dessverre ikke helt opp for tilbakegangen på papir, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

Regionavisene øker med 3 prosent, mens lokalavisene holder opplaget stabilt det siste året, og de nasjonale mediene går noe tilbake.

Lokkeabonnement

Avisene lokker lesere med 1 krones-abonnement. Men hvor stabil er abonnementsbasen som bygger på at kunden glemmer å avbestille når gratisperioden er over? Hvor lojale er de digitale abonnentene? Det krevde noe ekstra å si opp Vårt Land eller Aftenposten, men neppe digitalt. Riksavisen som har beholdt noe av identiteten mellom avis og lesere, er Klassekampen, men det er en aldrende gruppe, og det gjør noe med et radikalt organ å motta 40 millioner kroner årlig av staten.

Mer salg av heldigitale abonnementer kompenserer for mye av bortfallet på papir, ifølge MBL. Både nisjeavisene og lokalavisene kan vise til en tosifret digitalvekst, mens riksavisene øker med 1,5 prosent digitalt.

– Mange mediehus står i krevende utfordringer, og flere har det siste året endret frekvens. Tilbakegangen på papir er derfor forventet. Samtidig ser vi at mediehusenes digitale tilbud er attraktive for abonnentene, digitalopplaget øker, og flere lykkes godt med å få med seg brukerne over på digitale flater, sier Øgrey.

Fædrelandsvennen har en vekst i antall abonnenter på 4600, mens VG på tvers av papir og digital har en vekst på nærmere 3600 i opplag. Adresseavisen og Dagens Næringsliv kan også vise til en vekst på over 2000 siden første halvår 2023.

Dag og Tid er den LLA-avisa som går mest fram i antall eksemplarer. Nynorsk-avisa øker med 702 og til et totalopplag på 14.752.

Norges ti største aviser:

Norges 10 største aviser i opplag:

VG – 292.000

Aftenposten – 241.000

Dagens Næringsliv – 96.000

Dagbladet – 93.000

Bergens Tidende – 88.000

Adresseavisen – 78.000

Stavanger Aftenblad – 66.000

Fædrelandsvennen – 42.000

Klassekampen – 35.000

Romerikes Blad ­– 31.000

NTB

Kjøp billetter til Document-lesermøtet i Stavanger her!

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!  Kjøp eboken her.