Norwegian Hydrogen åpnet sin nye fabrikk Hellesylt Hydrogen Hub onsdag 18. september, og naturligvis var klimastatsminister Jonas Gahr Støre der og klippet snora med hornmusikk og festivitas. Staten har nemlig betalt 47 prosent av et budsjett på 100 millioner for denne lønnsomme fremtiden, så det skulle bare mangle at han ble gjort stas på. Han fikk til og med kjøre hydrogenbil.

Det er som kjent lett å bygge hjørnesteinsbedrifter når skattebetalerne betaler for herligheten, men det er ikke mye hydrogen man får for pengene: Fabrikken vil ha en maksimal produksjonskapasitet på 1,3 tonn. Testproduksjonen startet allerede i sommer, og intensjonen er at pilotanlegget skal bidra til at eksperimentell tungtransport, ferger, cruiseskip og hurtigbåter i regionen kan bli «utslippsfrie» – men det finnes ingen konsekvensutredninger eller risikovurderinger bak samferdeselsrevolusjonen. Det vil koste liv til slutt.

Et enormt subsidiesluk

Statlige PILOT-E er et finansieringstilbud til norsk næringsliv som er etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Målet med subsidiefabrikken er å «få frem nye konkurransedyktige bedrifter innen miljøvennlig energiteknologi», og det er denne skattekisten som har bladd opp 47 millioner av dine penger for et «industrieventyr» som skal gi Støres «grønt industriløft 2.0» et skinn av vellykkethet.

Hydrogen er blant de mange liksom-løsningene regjeringen har omfavnet for å nå sine selvpåførte og uoppnåelige klimamål, og målet er ifølge regjeringen selv å «bygge opp sammenhengende verdikjeder for hydrogen som er produsert med lave eller ingen utslipp» i samarbeid med industrien og EU gjennom en skog av offentlige tilskudds- og låneordninger og samarbeid med EU. Subsidier er nemlig den nye oljen.

Det er bare ett stort problem med det: Mens Støre åpner hydrogensatsinger, legger Equinor ned sine – fordi det ikke finnes noen verdikjede eller konkurransedyktighet, og pussig nok er det ingen andre medier som rapporterer om paradokset.

Batterigalskapen blir småtterier i forhold til hydrogen-galskapen

I 2023 undertegnet Equinor og den tyske energikjempen RWE en intensjonsavtale som bl.a. innebar produksjon av «blått hydrogen» for eksport til Tyskland, men dét blir det ikke noe av, og det er ikke det eneste hydrogenprosjektet som har gått nedenom gjennom årene, for eksempel dette, dette og dette. Jeg har skrevet om politikernes hydrogen-selvbedrag i mange år nå, som for eksempel her i 2019 og her i 2021, og om den glemte fiaskoen med «hydrogenmotorveien» i 2003, som også er grundig omhandlet i bøkene mine.

Folk irriterer seg over batteri-galskapen som utspiller seg i Norge, Norden og Europa, men er ikke klar over at hydrogen-galskapen er mye større og farligere. Årsaken til hydrogen-fiaskoene er imidlertid nøyaktig de samme som for annen «grønn industri»: Økonomien i prosjektene er fraværende, og energiutbyttet er fri fantasi. Og ta ikke bare mitt ord for det, for i Equinor jobber det folk som kan bruke en kalkulator og ser at de har hentet ut så mye de kunne av offentlige penger. Nå er det stopp.

Ingen lønnsomhet og intet marked bak hydrogen-drømmene

I samme uke som Støre jublet for hydrogen i Hellesylt, annonserte Equinor at de skroter hele prosjektet med å produsere blått hydrogen som skal eksporteres til Europa. Det er verdt å merke seg at denne nyheten ikke fikk tilnærmelsesvis så mye oppmerksomhet som Støres snorklipping for Hellesylt Hydrogen Hub, og årsaken er at det undergraver troen på «det grønne skiftet» hos publikum. Likevel sier pressetalsperson i Equinor Magnus Frantzen Eidsvold dette rett ut:

– Når rammevilkårene ikke er til stede og tilbudssiden og etterspørselssiden mangler, så klarer vi ikke å løfte en så stor investering som rør for transport av blått hydrogen til Europa vil være.

Fikk du med deg den? Hydrogen er økonomisk dødsdømt. Det finnes ingen lønnsomhet, og intet marked. Likevel er altså statsministeren vår dønn overbevist, og han vil bruke enda mer penger på det. Næringslivet får visst aldri nok «risikoavlastning»: De driver ren utpressing av det offentlige, slik de gjorde for batteri-marerittet i Norge. «Gi oss mer statlige penger, ellers klarer vi ikke å gjennomføre klimaprosjektene og oppfylle dine klimamål.»

Det er nemlig ikke noe marked bak noen av faktorene i «grønt industriløft 2.0″.  Det er et bestillingsverk hvor politikere beordrer bygging av «klimaindustri» ut fra sine personlige visjoner og påfunn, og bruker endeløst av offentlige skattepenger for å kamuflere problemene,  så de slipper å innrømme at de selvpåførte «klimamålene» mislykkes. Det er lekebutikk og bobleøkonomi i samme drittpakke.

Sannheten er at hydrogen aldri vil bli energibæreren for fremtiden, fordi det er for farlig, eksplosivt, volatilt, uhåndterlig, korrosivt, kostbart og ikke minst energi-sløsende. Det fungerer bare i teorien, løser ingenting og skaper enorme problemer. Folk som tror på hydrogen, fins i to kategorier, akkurat som tilhengerne av vindkraft:

Den ene kategorien er dem som ikke kan noe om hydrogen og vindkraft, mens den andre kategorien er dem som får betalt for å tro på det.