Til tross for tidligere skandaler skal Norad nå styre 60 milliarder bistandskroner alene, uten innblanding fra Utenriksdepartementet.

Det tidligere nedleggingstruede direktoratet blir heretter enerådende på bistandsfeltet. Tidligere var pengesekken fordelt mellom UD (nødhjelp) og Norad (mer langsiktige bistandsprosjekter).

Ved å flytte hele budsjettet over til «Super-Norad», dytter regjeringen alle de problematiske sidene ved å pøse ut norske skattepenger til korrupte regimer lengre unna utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og resten av den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet.

– En skikkelig opprydning, som Tvinnereim kalte det.

Den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet slipper nærkontakt med bistandsmidler som skal pøses ut til gjennomkorrupte stater. Norad har ikke noe politisk ledersjikt som dette. (Fra regjeringen.no.)

Flere eksperter er kritiske. Jurist og forsker Cecilie Hellestveit kaller endringen «dramatisk» og mener regjeringens mål er «å få regnskapene her hjemme til å se fine ut».

– For å forvalte humanitær bistand i en verden som står i brann, må man ha en mye bedre kontekstforståelse enn det et direktorat bør ha, sier hun til Panorama Nyheter, Norads egen medieavdeling. Hun mener Norad ikke har de samme forutsetningene for å skaffe seg sanntidsinformasjon fra konfliktområder som det UD har med sitt nettverk av utenriksstasjoner.

– Omleggingen vil redusere politisk risiko knyttet til humanitære problemstillinger for Norge, fordi det vil begrense aktivitet som potensielt kan tirre våre allierte. Det ser ikke ut til at endringen kommer av hensyn til menneskene som trenger humanitær hjelp.

Truet av nedlegging

I 2019 ville Solberg-regjeringen flytte all bistand inn under Utenriksdepartementet, med den konsekvensen at Norad ville bli nedlagt. Men KrF kom inn i regjering og protesterte. Norad fikk beholde sine flere hundre årsverk og et budsjett på nær 30 milliarder kroner.

Norad står for Norwegian Agency for Development Cooperation, Direktoratet for utviklingssamarbeid på norsk. I august 2023 hadde det rundt 260 årsverk.

Ett år senere har Norad-direktør og tidligere statsråd Bård Vegar Solhjell (SV) 315 ansatte under seg. I løpet av høsten skal han rekruttere 15-20 medarbeidere til. Selv om Solhjell i utgangspunktet er politiker, er ikke ledelsen i Norad politisk, i motsetning til ledelsen i UD.

Den nye avdelingen for «humanitær og helhetlig innsats» som er etablert under Solhjell skal forvalte nær 8 milliarder kroner og ta over ansvaret for 150 avtaler med internasjonale partnere fra UD.

Voldsom budsjettøkning

I alt har staten delt ut 430,5 milliarder i bistand i tiåret 2013-2023. Den årlige budsjettøkningen har vært formidabel. Bare mellom 2021 og 2023 økte potten med 18,5 milliarder kroner:

• 2013: 32,8 mrd.
• 2018: 35,3 mrd.
• 2019: 38 mrd.
• 2021: 40,1 mrd.
• 2023: 58,6 mrd.

– Det er effektivitets- og kvalitetsfordeler ved å samle bistandsforvaltningen i Norad, sier Solhjell.

Hvis UD bare kan slippe å drive med bistand, kan «den norske internasjonale innsatsen» ifølge tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt «rustes for fremtiden». UD skulle dermed bli bedre til «å få gjennomslag for norsk politikk i utlandet», var filosofien.

NUPI-forsker Jon Harald Sande Lie er på sin side skeptisk til at regjeringen gir fra seg et utenrikspolitisk instrument ved å avpolitisere bistanden.

Det eneste som blir liggende igjen i UD er Norges bidrag til noen internasjonale organisasjoner som Stortinget bestemmer støtten til, samt freds- og forsoningsarbeidet som for det meste har mislyktes spektakulært.

Organisasjonskart for det nye «Super-Norad». Klikk for større versjon som åpner i ny fane. (Grafikk: Norad)

Omgitt av skandaler

Norad har tidligere vært innblandet i flere skandaler, og lagt hindre i veien for offentlig innsyn i hva som har skjedd.

I 2019 ble det kjent at Norad hadde betalt ut et titalls milliarder kroner til Mosambik, hvor den nest største eksportartikkelen er heroin fra Afghanistan, en handel som kontrolleres av mektige klaner i samarbeid med regjeringspartiet.

Den mest omtalte skandalen gjaldt den omfattende støtten til Grameen Bank i Bangladesh, som ifølge en dokumentar fra NRK Brennpunkt utnytter lutfattige mennesker på det groveste. Eieren, Muhammad Yunus, tappet i 1997 banken sin for 608 millioner bistandskroner fra Norge, Sverige og andre land, og overførte de til et privat selskap han eide. Yunus ble tildelt Nobels fredspris i 2006 for arbeidet sitt med Grameen Bank.

Startet mobilselskap med bistandspenger

Med daværende Norad-direktør Tove Strand Gerhardsens velsignelse ble kun 170 millioner kroner tilbakebetalt, etter en hemmelig avtale med Yunus.

Resten av de stjålne pengene ble brukt til kommersielle investeringer, blant annet joint venture-satsingen på Grameenphone, sammen med Telenor. Selskapet ble ett av de største mobilselskapene i Bangladesh, med over 80 millioner kunder.

Var denne investeringen, som halvstatlige Telenor nå eier mer enn 60 prosent av – og som har gitt milliardutbytte i årenes løp, den egentlige grunnen til at Strand Gerhardsen godtok Yunus’ tyveri av bistandsmidler?

Dårlige på åpenhet

Da NRK Brennpunkt slo hull på saken i 2010 hadde Norad skrudd på lokket. Alle dokumenter NRK fikk tilgang til var hemmeligstemplede. Gerhardsen stilte aldri til intervju.

Når nå nær sagt hele bistandspotten skal samles under Bård Vegar Solhjells vinger, er det en noe større mulighet enn før for at fremtidige korrupsjonsskandaler mørklegges og at direktøren nekter å uttale seg. Politikerne har rene hender og i praksis vil ingen bli holdt ansvarlig.

Ifølge Riksrevisjonens rapport om Norad i 2019 ligger Norge helt nede på 35. plass av 45 internasjonale bistandsaktører når det gjelder åpenhet.

Sendte skattepenger til skatteparadis

I forbindelse med dokumentlekkasjen Panama Papers i 2016, ble det kjent at Norad ikke så noen etiske problemer med å betale ut 30 millioner skattekroner til en stiftelse i et skatteparadis.

I et intervju i nederlandsk media sa lederen for stiftelsen Solidaridad, Nico Roozen, at Panama var bevisst valgt for å unngå skatt.

– Solidaridad betaler ingen skatt i Nederland. Ved å benytte en omfattende administrativ og juridisk struktur kan vi opprettholde denne fordelen i utlandet, sa Roozen.

Ansatte eks-ambassadør etter sex-skandale

I 2020 skrev Document at Norad hadde ansatt den tidligere ambassadøren til Indonesia, Stig Ingemar Traavik (56), som underdirektør. Traavik mistet ambassadørjobben da han ble beskyldt for korrupsjon. Han delte ut norske bistandsmidler til en organisasjon ledet av en av de lokale kvinnene han hadde et forhold til.

Ikke lenge etter fikk han likevel en ny jobb som har med utdeling av skattemilliarder å gjøre. Nå som spesialrådgiver i Solberg-regjeringens Klima- og skoginitiativ (forkortet KOS, senere NICFI – Norway’s International Climate and Forest Initiative).

– Dette viser en avslappet holdning til risiko for misbruk av statens midler, sa professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole til NRK.

Vennskap og kjennskap med penger

KOS/NICFI er et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og Norad, som deler ut inntil tre milliarder kroner årlig.

Pengene går blant annet til regnskog og indianerstammer, noe som er midt i World Wildlife Fund (WWF) sitt virkeområde. Samtidig som Stig Traavik jobbet med å dele ut disse pengene, var Bård Vegar Solhjell generalsekretær i WWF Norge.

Ifølge WWFs egne årsrapporter, mottok den norske avdelingen minst 200 millioner skattekroner fra Norad i årene 2016-2020. I de to regnskapsårene Solhjell ledet WWF Norge fikk de i tillegg nærmere 13 millioner kroner fra Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.

Så snart Solhjell begynte i sin nye direktørstilling i Norad i 2020, belønnet han sin samarbeidspartner Stig Traavik med en stilling som avdelingsdirektør for klima og miljø i Norad.

– Har mye penger som skal ut

En rapport fra Riksrevisjonen peker blant annet på at Norad gir bistand til land som ikke kan regnes for å være fattige, og ikke klarer å vise resultater «på bakken».

• En «betydelig del» av bistanden som gis gjennom Verdensbankens fond går til administrasjon og drift. Likevel har UD/Norad i liten grad regnet på kostnadene ved denne formen for bistand.
• Flere av fondene kan ikke vise til resultater på bakken og hvorvidt støtten når menneskene den er ment for. Klimainvesteringsfondet SREP trekkes frem spesielt.
• Støtte som gis gjennom Verdensbanken «bidrar ikke nødvendigvis til å nå norske utviklingspolitiske mål på en effektiv måte».
• To fond mottok støtte over flere år, til tross for svak dokumentasjon av resultater.
• Norge ga 802 millioner kroner til SREP-fondet, som brukte 13 år før det ga en svak avkastning.

CGAP er et fond Norad har støttet siden 1995, selv om Norad selv sier det er vanskelig å måle nytteverdien. Fondet innrømmer selv at det er uklart om arbeidet deres bidrar til forbedringer for fattige mennesker.

Likevel har altså Norad støttet fondet flere tiår.

─ Dette er ikke første gang det påpekes at UD/Norad har ikke oversikt over kostnadene forbundet med bruk av fond. Har Riksrevisjonen fått noen forklaring på hvorfor ikke dette er gjort, spurte Panorama nyheter.

─ Nei… De har vel hatt mer enn nok å gjøre med å gi pengene fra seg. UD har mye penger som skal brukes og som skal ut. Det stilles for lite spørsmål om kostnadene, svarte riksrevisor Per-Kristian Foss.

Også i 2019 kom Riksrevisjonen med kraftig kritikk mot Norad for svak rapportering, dårlig informasjon om hva pengene går til og hvilke resultater som er oppnådd, og misvisende informasjon i rapporter som er levert til Stortinget.

Er snusk hovedmålet?

Selv ikke Riksrevisjonens mange innsigelser kunne forhindre at en absurd stor pengesekk nå er samlet hos byråkrater med snuskete historikk.

Spørsmålet som tvinger seg frem er om det er politikernes kjennskap til nettopp dette snusket som er den reelle årsaken til at Norad belønnes med mer penger og økt ansvar, i stedet for det motsatte?

Regjeringen belønnet i hvert fall Bård Vegar Solhjell med et nytt åremål som Norad-direktør ut 2029. Ikke lenge etter overtok han disse budsjettpostene fra UD:

• Humanitær hjelp
• Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning
• Menneskerettigheter
• Store deler av FN-støtten
• Tiltak i Europa, Sentral-Asia og Afghanistan

Center for Global Development anslår at 9 prosent av all bistand går tapt i korrupsjon. Et konservativt anslag, mener Asle Toje i Minerva.

Det til tross for at Norad bare finner en ørliten brøkdel av dette i de årlige «varslingssakene» sine.

– De finner så mye korrupsjon de ønsker å finne, skriver Toje, som hevder norsk bistand er utformet for å unngå ansvar for korrupsjon – ikke for å avverge korrupsjonen i seg selv.

Omstruktureringen i Norad og UD kan se ut til å følge samme mønster.