Et flertall av programkomiteen til Senterpartiet går inn for gjeninnføring av allmenn verneplikt. Forslaget fikk et knepent flertall, men er et tegn i tiden. Den fysiske forfatningen til ungdommen gjør at man fokuserer på siviltjeneste. Men hvor skal alle de sivile plassene komme fra? Det må bli eldreomsorg.

– Senterpartiet ønsker å reetablere en reell verneplikt i Norge. Dette gjøres gjennom at flere kalles inn til førstegangstjeneste i Forsvaret, samtidig som de som ikke kalles inn til førstegangstjeneste, avtjener siviltjeneste, heter det i utkastet.

Hvorvidt komiteen har tenkt gjennom konsekvensene av gjeninnføring av verneplikt, er uvisst. Forsvaret har for det første ikke kapasitet til å ta imot et årskull unge. Det må rustes kraftig opp både på leirkapasitet og ikke minst befal. Det samme gjelder siviltjeneste. Norge har lagt ned både forsvar og beredskap, f.eks. kornlagre. Nå forsøker man i ellevte time å komma a jour.

Det er symptomatisk at den som la frem forslaget, nestleder Beate Tvinnereim, selv er imot verneplikt og snakket mest om siviltjeneste:

I Senterpartiets utkast til nytt partiprogram foreslås det å gjeninnføre reell verneplikt. Og å gjeninnføre siviltjeneste for dem som ikke går inn i militæret.

– Det er viktig at ungdom får en bevissthet om samfunnssikkerhet og beredskap, sier nestleder i Senterpartiet og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til NTB.

Hun har ledet programkomiteen i partiet som torsdag la fram førsteutkastet til det som skal bli Senterpartiets nye politikk, altså partiprogrammet for periode 2025–2029.

Det er tatt dissens mot forslaget, noe som betyr at ikke hele komiteen stiller seg bak. Tvinnereim er del av mindretallet som er imot forslaget.

– Jeg mener at vi trenger de unge, friske hendene inn i arbeidslivet og utdanning. Jeg var imot et sånt siviltjenesteforslag, men jeg skjønner intensjonen, sier Tvinnereim.

Utkastet til partiprogram skal nå ut til diskusjon i partiet. Et endelig program blir vedtatt på landsmøtet i Haugesund i mars neste år.

Siviltjenesten i Norge ble formelt avskaffet i 2012. Ordningen var et alternativ for dem som nektet å gå inn i militæret i førstegangstjeneste.

Militærnekterloven av 1965 ga vernepliktige rett til å søke om fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner, det vil si på grunn av religiøs eller pasifistisk overbevisning. De måtte i stedet jobbe i tolv måneder i ulike organisasjoner eller institusjoner. (NTB)

Søknad om fritak pga. overbevisning kan vise seg annerledes i dag enn i 2012.

Kjøp billetter til Document-lesermøtet i Stavanger her!

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!