I en tid preget av politisk fragmentering og kommunikasjon på tvers av sosiale medier, virker det som om politikere i økende grad velger å la være å besvare henvendelser fra media de føler ikke har samme agenda som dem selv.

Dette er en besynderlig og bekymringsfull utvikling, spesielt i relasjon til uavhengige medier som Document.no, som har som mål å fremme en åpen og ærlig diskurs om samfunnsspørsmål.

Det er ingen hemmelighet at presse og media har en sentral rolle i et fungerende demokrati. Det er gjennom media at folket får tilgang til informasjon, kan stille spørsmål til makthaverne og holde dem ansvarlige for sine handlinger.

Politikere har et ansvar for å svare medier. Dette ansvaret er viktig av flere grunner:

1. Transparens og ansvarlighet: Ved å svare på mediehenvendelser viser politikere at de er åpne og ansvarlige overfor offentligheten. Dette bidrar til å bygge tillit mellom politikere og borgere.
2. Informasjonsspredning: Medier spiller en nøkkelrolle i å informere offentligheten om politiske beslutninger og hendelser. Når politikere svarer på spørsmål fra medier, bidrar de til å sikre at informasjonen som når ut til publikum er korrekt og oppdatert.
3. Demokratisk dialog: Å svare på mediehenvendelser er en del av den demokratiske prosessen. Det gir politikere muligheten til å forklare sine standpunkter og beslutninger, og gir samtidig borgerne mulighet til å stille spørsmål og få svar.
4. Bekjempelse av desinformasjon: Ved å være tilgjengelige for medier kan politikere bidra til å korrigere feilinformasjon og bekjempe spredning av falske nyheter.

Når politikere unngår å svare på henvendelser fra medier, setter de på spill ikke bare sin egen troverdighet, men også demokratiets integritet.

Det kan virke som om vi lever i en tid hvor politikere har blitt mer isolert fra befolkningen de er ment å representere. I stedet for å engasjere seg med kritiske spørsmål og innspill fra mediene, tyr mange politikere til en beskyttende holdning, der de stenger dørene for dialog.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er en av veldig mange som aldri har besvart henvendelser fra Document Media.
Foto: Cornelius Poppe / NTB

Document Media har i en rekke av tilfeller opplevd at politikere har valgt å ignorere direkte spørsmål om alt fra innvandringspolitikk til økonomiske strategi.

Eksempler på dette er ikke vanskelig å finne. Når journalister ved Document Media har sendt forespørsel om kommentarer til nasjonale eller lokale politikere, har svaret ofte vært taushet.

Det er betimelig å spørre: Er denne tausheten et svar i seg selv? Er det et uttrykk for en bekymring for at det som blir sagt kan brukes imot dem, eller en aversjon mot å delta i en offentlig debatt som kan vise seg ubehagelig?

Et eksempel er invitasjoner til å bli med i Document Medias morgenradio. De aller fleste takker nei, men her om dagen så vi kanskje litt av hvorfor dette er sånn. Undertegnede sendte en radio-invitasjon til tidligere KrF leder, Olaug Bollestad.

Bollestads personlige rådgiver Edel-Marie Haukland sendte meg så et svar som lød:

«Hei, Olaug Bollestad har ikke mulighet til å delta.»

Men en måned etterpå mottar jeg følgende e-post fra Olaug Bollestad personlig:

«Beklager sent svar. Fortsatt intressert så kan vi avtale. Alt godt.»

Denne formen for ignorering fra personlige rådgivere kan ha alvorlige konsekvenser. Når politikere ikke svarer, eller konsekvent nekter å stille opp, så fratar de seg selv en mulighet til å forklare sine beslutninger og politikk. Dette kan føre til en dypere avstand mellom folket og de som har makten, en avstand som kan føre til fremmedgjøring og mistillit.

Når velgerne føler at de ikke får svar eller at deres bekymringer ikke blir tatt på alvor, kan det føre til apati eller, verre, en svekkelse av det demokratiske systemet.

I tillegg er det et reelt problem at det å unnlate å svare kan gi rom for en polariserende debatt. I fravær av en åpenhet fra politiske aktører, vil spekulasjoner og misinformasjon flomme fritt. Dokument Media med sin forpliktelse til å opplyse og klargjøre, blir da en motvekt, men vi bærer dette ansvaret alene.

Det vi ser er ikke bare et problem med enkelthendelser, men en kulturell endring som krever oppmerksomhet. Politikerne må forstå at de har en plikt til å kommunisere med velgerne, og dette innebærer en villighet til å engasjere seg med kritiske stemmer.

Det er ikke bare en rettighet, men en plikt. De må omfavne det som medienes henvendelser representerer: en mulighet til å møte kritikk, forklare seg selv, og være i dialog med de som har gitt dem makt.

En gjensidig respekt må skapes; politikere må se media som en alliert i informasjon og åpenhet, ikke som en fiende. Dersom ikke, risikerer vi et politisk klima preget av mistillit og mangel på ansvarlighet.

Som samfunn har vi et ansvar for å kreve åpenhet fra våre politiske representanter. Det er ikke nok å sitte stille og håpe at de vil komme med svar på egne vilkår.

Document Media spiller en viktig rolle i dagens medielandskap, og vi må stille spørsmål som må besvares. Politikerne må forstå at deres taushet er en form for kommunikasjon i seg selv – men det er ikke den kommunikasjonen vårt demokrati trenger.

I utgangspunktet kan man kanskje forstå at politiske motstandere langt ute på venstresiden, som for eksempel Mimir Kristjansson som aldri har svart på undertegnedes henvendelser, ikke vil stille opp, men det er langt vanskeligere å forstå at selv enkelte i FrP ikke ønsker å bruke noe av sin tid for Document Media.

For en ærlig og åpen debatt i det norske samfunnet, må vi insistere på ansvar overfor alle typer media fra våre folkevalgte, uansett hvor ubehagelig det måtte være for dem.

Kjøp billetter til Document-lesermøtet i Stavanger her!

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!