Det er under en måned siden jeg skrev om kollapsen for Europas største grønne metanolfabrikk, og de dårlige nyhetene for «grønt drivstoff» flommer inn så fort at det er vanskelig å holde styr på det. Likevel hører du ingenting om den grønne kollapsen i NRK eller andre medier, for det ville skape usikkerhet rundt «det grønne skiftet». Nyhetene om grønne sammenbrudd blir aldri publisert med samme oppmerksomhet som visjoner og oppstart får, men her er altså siste nytt om den grønne kollapsen:

Det var i forrige måned det ble klart at den danske energikjempen Ørsted sa stopp for planene om Europas første og største fabrikk for grønn metanol. Fabrikken som gikk under navnet FlagshipONE, skulle bygges i Örnsköldsvik i det nordlige Sverige, men prosjektet ble kansellert med et anslått tap på nesten 2,4 milliarder norske kroner. Samtidig viser det seg at Ørsted også har trukket seg fra prosjektet med å produsere grønn e-metanol til tunge skip. Et stort hydrogenprosjekt er også lagt ned.

Fiasko på fiasko

Tidligere i sommer droppet Shell HySkies-prosjektet, der man planla å produsere 90.000 tonn grønt flydrivstoff i samarbeid med Vattenfall, SAS og Lanza Tech ved et produksjonsanlegg i Forsmark. Ved oppstarten for tre år siden ble det lovet at med full produksjon skulle anlegget gi SAS minst 25 prosent av selskapets globale behov for bærekraftig flydrivstoff i 2030 – uten at det finnes noe regelverk eller sertifisering for dette, så løftene er ikke forankret i noe som helst. Siden ble det stille mens subsidiene rant inn til prosjektet, men nå er det altså slutt.

Den amerikanske energigiganten Chevron har på sin side begynt å permittere arbeidere ved sitt biodieselanlegg i Tyskland, som følge av at BP sa at de skalerer ned utvidelsesplaner for grønt flydrivstoff og grønn diesel. Shell har på sin side trukket i nødbremsen for et annet prosjekt, nemlig å bygge en stor biodrivstoff-fabrikk i Nederland.

Kollapsen i «grønt drivstoff» kommer samtidig med at klimapolitikere øker tvangsbruken av biodiesel og etanol i bensin for å oppnå sine selvpåførte «klimamål». Dette er ikke skikkelig konsekvensutredet eller risikovurdert, og foruten å være unødvendig fordyrende, kan det også skade motorer av alle størrelser.

Det politiske målet har hele tiden vært å skaffe til veie biodiesel, etanol og metanol til denne grønne satsingen fra nye fabrikker i Europa og Norden, men siden disse prosjektene svikter, må man fortsette å hente tilsetningen fra eksisterende anlegg i Europa, USA og Brazil, noe som hverken er kortreist eller billig.

Ulønnsomt, ulogisk og uten risikovurdering

Årsaken til kollapsen for «grønt drivstoff» er at prisen for biodiesel, etanol, metanol, ammoniakk og hydrogen simpelthen blir for høy: De må produseres i sanntid gjennom høy energibruk og kostbare industriprosesser, i motsetning til fossil energi, som er ferdig produsert og lagret fra naturen side. Og når tilbudet ikke henger med på økningen i etterspørselen, så øker prisene for energi, noe som igjen forverrer økonomien i samfunnet.

Det manglende økonomiske fundamentet bak «grønn industri» gjør at grønt drivstoff blir høyrisiko for investorer. Det gikk bra en stund, mens politikere pøste ut klimasubsidier til disse konkursboene i bøtter og spann. Offentlige penger skapte falske aksjeverdier som tiltrakk seg ekte investorer med ekte penger, men alle unntatt de mest klimahysteriske har skjønt hvilken økonomisk felle dette faktisk er, de og trekker seg når myndighetene ikke lenger vil øke den offentlig støtten. Dette skjer stadig raskere nå.

Varselklokkene ringer overalt, men klimasekten nekter å lytte

Christian Sandström er adjunkt ved International Business School i Jönköping og førsteamanuensis ved Chalmers tekniska universitet, og han lanserte boken «Gröna bubblor» i 2023. Hans kartlegging av svenske vindkraftverk viser at gjelden har sunket utelukkende gjennom aksjonærinnskudd og at de fleste selskaper aldri vil klare å betale ned gjelden. Alt som står igjen, vil være et voksende fjell av gjeld.

Nylig talte Italias stats­minister Giorgia Meloni til årsmøtet i det italienske industri­forbundet Conf­industria, hvor hun understreket behovet for å gå bort fra den «selvødeleggende miljøpolitikken» som føres av EU, og hun fulgte opp med å totalslakte det «grønne skiftet» i unionen.

Det er altså ikke bare jeg som påpeker at klimapolitikken i praksis er en ny bobleøkonomi – større og farligere enn finanskrisen i 2008. For klimareligiøse politikere har imidlertid alle disse faresignalene og dårlige nyhetene ingen som helst effekt: Nå står en gigantisk hydrogensatsing for døren i Europa, og også den er basert på «store visjoner og hårete mål».

Den grønne drivstoffsatsingen vil også kollapse, for den er bygget på fantasi-teknologi basert på fantasi-økonomi for et fantasi-marked. Document vil fortsette å følge saken og fortelle deg sannheten.