Israel er trolig verdens mest høyteknologiske samfunn. Dets fiender har ikke en sjanse. Israel vil overliste dem, noe historien om personsøkere er et eksempel på. Espen Barth Eide skremmer med at Iran kan komme på banen. Iran er allerede på banen, men har trolig ikke en sjans mot Israel i en storkrig.
Når teknologi står mot masse, er det teknologien som vinner hvis det er krigen som rår: Dvs målet er å ta ut fienden.
Den islamske verden betaler prisen for høye barnetall og samfunn som ikke har ressurser til å ta seg av dem. De mangler utdannelse, arbeidsplassene går til slektninger og kvaliteten er deretter, i en ond sirkel.
Den islamske verden kan gå over til å true Israel og støtte terror. Men som vi har sett: Dette er en krig de taper.
Vesten burde være bekymret for en del av fødselsoverskuddet i den islamske verden går til verden hvor de får optimale forhold takket være rause velferdsordninger. De er i himmelrik sammenlignet med livet i hjemlandet. De nyter den beste av alle verdener, for de har råd til å holde kontakten med hjemlandet.
De tar med seg de dårlige vanene: Hvorfor skulle de arbeide når de vet at godene faller ned fra himmelen, dvs NAV? Det gjelder også skolen hvor nivået har vært fallende i lang tid. Nå dropper man også karakterkravet til lærere slik at lærere og elever stiller med like dårlige forutsetninger. Da nærmer vi oss standarden i den islamske verden.
Espen Barth Eide og UD har nok ikke tenkt seg en spillovereffekt fra Gaza, Vestbredden og Libanon/Syria til Oslo.
Det er de som mener at knivangrepene som blir hyppigere og hyppigere er en form for «vill» jihad: Muslimer føler de har rett til å ta igjen. Mediene forer dem med nyheter døgnet rundt om hvor fæle israelerne er.
Israel er i en eksistensiell krig mot radikal islam. Det tør Espen Barth Eide aldri si høyt.
I en krig eksisterer det andre regler. Hamas satte selv de reglene 7. oktober.
Målt på den skalaen er personsøkerne som fortjent. Men det finnes andre faktorer.
Israel vil gjerne være et sivilisert samfunn. Hvordan opprettholde en sivilisert standard hvis du må behandle dine fiender brutalt?
Det er et valg som også vesteuropeere i økende grad må ta stilling til.
Radikale islamister gir seg selv rett til å gjøre hva det skal være: Husk Yusuf Qaradawi, den åndelige leder for Det islamske brorskap, som sa det ikke var noen forskjell på sivile og militære israelere.
Mediene har vært med på å fyre opp under dette hatet.
Men er ikke det å fyre opp under hatet til våre egne? I henhold til Koranen går det dype skillet mellom troende og vantro. Vi er vantro uansett hva vi kaller oss. Vi må ikke tro det finnes tilgivelse fordi vi oppfører oss «snilt» eller har sympati med palestinerne. Kun en aktiv støtte til den palestinske kampen vil kunne mildne fiendtligheten.
Det er denne retning Espen Barth Eide og regjeringen har tatt Norge.
Deler av venstresiden er inneforstått med at Norge har tatt stilling. Men de har ikke forstått at de samtidig har erklært sitt eget samfunn krig.
Ordet barmhjertighet finnes ikke i Hizbollahs vokabular. Israel har for lengst lært den leksen.
I 1982 bodde undertegnede i Jerusalem og det var etter Libanon-felttoget til Ariel Sharon og Chabra og Shatilla, leirene hvor falangister drepte for fote som hevn for at deres leder var blitt drept.
Den gang var fredsbevegelsen i Israel sterk. En halv million var samlet til demonstrasjon i Tel Aviv: Israelske soldater hadde vært passive tilskuere. Ariel Sharon måtte gå av. Jeg sa dette til en israeler som svarte: Hvorfor skulle vi bry oss om at de dreper hverandre? Det lød ufølsomt i mine ører.
Siden den gang har vi forstått mer. Vi er fanget av de samme spillets regler som gjelder i Midtøsten. Men vår egen elite nekter å gå med på at andre – nykommerne – bestemmer reglene. De vedtar lover som skal beskytte dem!
Dermed har de gått over fra å beskytte loven til å bryte den ned. Det er et viktig skille: Myndighetene spiller ikke lenger en konstruktiv rolle i beskyttelsen av borgerne.
Dette er selvsagt en overgang til et samfunn der islamsk lov gradvis erstatter den sekultær-humanistiske som bygger på kristendommen.
Krigen mellom Israel og radikal islam vil akselerere denne utviklingen.
Det finnes en fare i denne sivilisasjonskrigen: Vi blir som dem. Muslimenes brutalitet får oss til å miste vår humanitet.
Personsøkerhistorien er en påminnelse: Det at man kan betyr ikke at man kan eller bør.
Mange uskyldige kan ha blitt rammet og det er noe med skadene som vekker ubehag: Øyne, kjønnsorganer, innvoller. 3.000 sårede. Det er mange.
En kalamitet på dette nivå utløser reaksjoner. Vi deler disse med Israel enten vi vil eller ei.
Kjøp billetter til Document-lesermøtet i Stavanger her!
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!