Staten har vunnet tre separate straffesaker mot personer som utfordret smittevern­tiltakene på norske­grensen under pandemien.

En dom fra Agder lagmannsrett og to fra Eidsivating ble behandlet samlet av Høyesterett. Spørsmålene som ble tillatt fremmet for Høyesterett var de som omhandlet forholdet til Schengen-, EØS- og EU-reglene, inkludert Den europeiske menneskerettighets­konvensjonen (EMK).

I den første saken kjørte en norsk mor med sin mindreårige sønn bil fra Spania til Norge, uten å støte på krav om covid-test noe sted før de kom til fergeleiet i Hirtshals. Der ble det krevd at de to måtte få en vattpinne i nesen før avreise og etter ilandstigning i Kristiansand.

Kvinnen ble dømt til bot på kr 12 500 for to brudd på covid-19-forskriften og smittevernloven.

Neseblod og registrerings-nekt

Kvinnen påpekte at hun hadde fått store neseblødninger etter testen før avreise fra Danmark, og ønsket blant annet derfor ikke å la seg teste ved ankomst Norge. I tillegg har hun post-traumatisk stresslidelse (PTSD) og lever med voldsalarm etter drapstrusler, så hun ville ikke registrere adressen sin slik teststasjonen krevde.

De norske smittevernstiltakene var på dette tidspunktet sterkt reduserte, og ble avviklet helt bare noen få dager senere.

I ettertid er det kommet fram at tiltakene egentlig kunne vært avsluttet etter 14 dager.

– Hensett at testtiltakene generelt måtte anses som lite inngripende, er det ikke grunnlag for å fastslå at de var blitt uforholdsmessig sett i forhold til den begrensede nytten av dem den dagen [kvinnen] reiste inn til Norge, skrev lagmannsretten.

Den negative testen tatt i Danmark noen timer tidligere hadde ingen betydning for plikten til å teste seg ved ankomst til Norge, ifølge retten.

– Karakter av intern grensekontroll

Forsvareren viste til at Schengen-konvensjonen gir bevegelsesfrihet uten innreisekontroll mellom landene i Schengen-området. Han mente smittevern og innreisekontroll ble sammenblandet på fergeleiet, til dels med samme personell i begge roller, og «hadde slike innslag av polisær myndighetsutøvelse at den de facto hadde karakter av å være en intern grensekontroll mellom to land innenfor Schengen-området».

Smittekontrollen måtte derfor tolkes som en grensekontroll, mente forsvareren og hevdet at myndighetene heller ikke fulgte kravet om å varsle EU-kommisjonen om gjeninnføring av en slik grensekontroll. Dette ble tilbakevist av Høyesterett, som refererer til en tidligere dom om covid-testing der det går frem at staten faktisk hadde varslet EU på korrekt måte.

Varigheten av kontrollen gikk også ut over den lovlige tidsrammen, mente kvinnens advokat. Ekstraordinære smitteverntiltak skulle være avgrenset til seks måneder «per smittesituasjon», men hadde allerede vart i åtte måneder da hun og sønnen gikk i land i Norge 16. september 2021.

Både lagmannsretten og Høyesterett avviste disse problemstillingene helt, da kvinnen kun var tiltalt for brudd på smittevernloven, og ikke for noe som hadde med grensekontroll å gjøre.

Høyesterett forkastet kvinnens anke og opprettholdt boten. De kom frem til at ingen av paragrafene kvinnen ble dømt etter var ugyldige etter Grunnloven, Schengen- og EØS-reglene, eller EMK.

Fra Sverige uten testresultat

Den andre saken handler om en mann fra Oslo som er født i 1983 og som kom med buss fra Sverige i juli 2021. Han hadde ikke med seg attest på negativ covid-test slik kravet var.

Advokat Olav Kolstad mente at pålegget ikke har hjemmel i smittevernloven og strider mot retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK.

Også i denne saken mente forsvarer at det medisinske testregimet utgjorde en ulovlig grensekontroll i strid med Schengen-reglene, som i tillegg hadde vart i mer enn de tillatte seks månedene.

Fullvaksinerte var unntatt fra kravet om å legge fram negativ covid-test. Kolstad viste til at vaksinerte kunne være like smittsomme som uvaksinerte. Legen Charlotte Haug vitnet i lagmannsretten og redegjorde for to artikler i The New England Journal of Medicine som underbygget forsvarets syn.

– Fullvaksinerte burde kanskje ikke sluppet testing

Eidsivating lagmannsrett tolket Haugs vitnemål som om det kanskje ikke var tilstrekkelig grunnlag for å unnta fullvaksinerte fra testing, men kom frem til at dette likevel ikke forhindret at det var «både tjenlig og nødvendig å legge en slik plikt på mange andre [uvaksinerte], som i alle fall kunne være smittsomme».

Oslo-mannens bot ble i lagmannsretten redusert til 10 000 kroner på grunn av forsinket saksgang, men retten fant ingen formildende omstendigheter.

Høyesterett konkluderte, som i den første saken, med at testkravet var gyldig, at påbudet ikke var i strid med europeiske regler, og at Oslo-mannen derfor må betale boten sin.

Ble kontrollert av Trysil kommune

Den tredje saken gjelder en svensk mann som er bosatt i Innlandet fylke. I mai 2021 kom han til Norge etter å ha besøkt sin far i Sverige.

Mens folk som reiste over grensen på arbeid slapp karantene, måtte de som reiste på «unødvendige reiser» minimum syv dager i karantene. Mannen fikk pålegg om å ta inn på karantenehotell i Trysil i 10 dager, selv om han hadde testet negativt.

Kjølen hotell i Trysil

Ti dager på enmannsrom på Kjølen Hotell i Trysil, 20 mil unna, var påbudet for en mann som hadde besøkt sin far i Sverige i juli 2021. Reisen ble ansett som «unødvendig» og den påbudte hotellkarantenen ble derfor ekstra lang. Kravet i forskriften var minimum syv dager. (Foto: Fra Kjølen Hotells nettsted)

Det var fullt på det nærmeste hotellet, og svensken ble derfor pålagt å kjøre 20 mil til Trysil for å ta inn på hotell der. Han dro istedet hjem for å gjennomføre karantenen der.

Trysil kommune sjekket om han hadde møtt til «korona-soning» på Kjølen Hotell, som avtalt. Da han ikke befant seg der, meldte de ham til politiet, som skrev ut forelegg på kr 20 000.

Mannen godtok ikke forelegget, men ble senere dømt til å betale 24 000 kroner i bot og 4000 kroner i sakskostnader.

Både EFTA-domstolen og Justisdepartementet ble koblet inn for å gi uttalelser da saken ble anket til Høyesterett. Som i de to andre sakene kom retten til at forskriftsbestemmelsen han brøt var gyldig. Den svært grundige dommen er ført i pennen av dommer Per Erik Bergsjø, som i likhet med de to foregående sakene kom frem til at alle vilkårene for smitteverntiltakene var oppfylt.

Et enstemmig dommerkollegium kom frem til at straffen ikke er i strid med Grunnlovens og EMKs krav om «klar lovhjemmel». Retten til privatliv og familieliv krenkes ikke, og EØS-rettens rett til fri bevegelighet er heller ikke til hinder for at han fikk bot, ifølge retten.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.