Regjeringen setter av store summer til flere politifolk i gatene og bekjempelse av kriminelle bakmenn. Opposisjonen mener flere av forslagene kommer fra dem selv.

Regjeringen la mandag fram en satsing mot kriminalitet på 2,8 milliarder kroner. Politiet får den største potten på 2,4 milliarder kroner. Det er en økning på 10 prosent fra i dag.

– Selv om Norge er et trygt land og Oslo er en trygg hovedstad, så er det veldig alvorlig når nabolag blir truet og det skapes utrygghet. Det er som en gift for fellesskapet og alt det andre vi forsøker å skape av gode forhold i landet vårt, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som mandag morgen møtte pressen på Mortensrud politipost i Oslo.

Der var også justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Satsingen, som omtales som gjengpakke 2, har som mål å få bukt med kriminalitet av ulikt slag rundt om i det ganske land.

– Vi forventer at politiet bruker midlene til å styrke grunnbemanningen. Flere politifolk i gatene, som nabolagspolitiet på Grønland, Tøyen og her på Mortensrud, sa Støre.

Regjeringen legger i oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

Blant tiltakene er å slå hardt ned på bakmennene i økonomisk kriminalitet.

– På toppen av det vi ser ute i dagliglivet, sitter det bakmenn som går med dyre klokker, kjører dyre biler og bor i dyre hus, sa Støre.

De understreket også at mange i Norge bidrar indirekte til økonomisk kriminalitet ved å for eksempel kjøpe mindre doser narkotika. Regjeringen har følgende beskjed til dem:

– Det er forbudt, det er ikke lov. Det er alvorlig fordi det kan gjøre deg syk og avhengig av det. Så, kom deg ut av det i tide, sier Støre til NTB.

– Du bidrar til tung alvorlig kriminalitet. De pengene du bruker, finansierer bakmennenes dyre klokker, biler – det går til menneskehandel, det mørkeste av det mørke, supplerer Vedum.

– Du skader først og fremst deg selv, men du bidrar til å undergrave samfunnet, legger han til.

90 millioner kroner går til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Ny teknologi skal bidra til å avdekke og ta bakmennene, og kompetansen og kapasiteten i politidistriktene og Økokrim skal økes.

Kriminelle gjenger jobber profesjonelt og systematisk, understreker justisministeren.

– De er der hele veien fra barn og unges oppvekst og opp i intrikate kriminelle nettverk som vi må lykkes med å knuse. Vi må ha en bred innsats i samfunnet, sier Mehl.

400 millioner kroner går til å ta ungdomskriminelle. Flere barn og unge under 18 år begår kriminalitet enn tidligere.

– De må møtes med raskere reaksjoner og straffer som virker, sier Støre.

100 millioner kroner settes av til å doble kapasiteten i ungdomsfengslene i 2025, og det satses på en nær tredobling året etter.

Regjeringen åpner også for å ta i bruk fotlenke som soning av varetekt for de unge kriminelle.

– Det er et hull i vårt system når det gjelder å håndtere de yngste kriminelle på en måte som gir oss som borgere trygghet, beskytter dem og tar hensyn til at de er barn, sier Støre.

Blant annet skoler og barnevernet skal styrkes for å kunne håndtere disse barna.

Både Høyre og Frp mener det regjeringen har lagt fram, er politikk de selv tidligere har tatt til orde for.

– Vi må ha mer politi i gatene, bedre etterforskning og raskere reaksjoner mot unge som begår kriminalitet. Mange av grepene regjeringen nå peker på, har Høyre tatt til orde for lenge, og vi vil selvsagt støtte det vi er for, sier justispolitisk talsperson i Høyre, Mari Holm Lønseth.

– Hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, er et Frp-forslag som vi fikk flertall for, sier justiskomiteens leder Helge André Njåstad (Frp).

Han mener at politisatsingen er et forsøk på å rydde opp i et problem regjeringen selv har skapt.

– Regjeringen har nedbygget politiet i flere år samtidig som kriminaliteten har løpt løpsk. Det er bra hvis politiet får mer penger og mer operative politifolk, men mer penger vil ikke løse problemene alene, sier Njåstad.