Jeg har tenkt litt på begrepet «regimemedier», som jeg nylig tok i bruk. Å tilhøre regimemediene betyr ikke at alle i kategorien mener det samme om alt. Det er rom for ulike meninger om relativt små saker.

Som Joseph Goebbels understreket overfor tyske medier, er det bra for troverdigheten at avisene har ulike meninger om saker som i det store bildet er av liten betydning.

Slik er det også med dagens danske regimemedier.

Så lenge de mener det samme om islam, klimaet, gleden ved å betale skatt, gleden ved FN og EU, farene ved ytringsfriheten, krigen i Ukraina, «mangfoldet», multikulturalismen, den hvite manns ondskap, kvinners situasjon og trusselen fra «ytre høyre» og de amerikanske republikanerne, står det dem fritt å hisse seg opp over plasseringen av vindmøller, urolighetene i Venstre, underslag og vanstyre i en jysk kommune, ventelister på sykehus og lignende.

Å være regimemedier betyr å operere innenfor de rammene som regimets menn og kvinner har satt. De vil aldri tillate at regimet selv kritiseres eller angripes, og alle de hyggelige redaktørene og journalistene som er helt avhengige av skattebetalernes ufrivillige bidrag, forstår dette.

Vi blir ikke kvitt regimemediene før alle former for statsstøtte er avskaffet og DR er privatisert. Da får vi se hvor mange kunder mediene har for sine forsøk på å standardisere og påvirke opinionen.

Kjøp billetter til Document-lesermøtet i Stavanger her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.