For noen dager siden sa CIA-sjef William Burns at det ikke var noe tegn til at Putins posisjon er truet. Tvert om, han ser ut til å sitte trygt. Samtidig kommer det meldinger om at russisk økonomi vokser, til tross for vestlige sanksjoner. Skyldes disse innrømmelsene at Washington forbereder en fredsløsning?

Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at russisk økonomi vil vokse med 3,2 prosent i år. Prognosen for Tyskland lyder til sammenligning på 0,2 prosent, for Frankrike 0,7 prosent og for Storbritannia 0,5 prosent.

Russisk våpenindustri produserer for fullt, og landet ser ikke ut til å ha nevneverdige problemer med å skaffe seg den teknologien de trenger.

Når dét er sagt: Styringsrenten ble nylig satt opp til 18 prosent.

Russland er rikt på ressurser som verden utenfor trenger. Derfor kan ikke landet tvinges i kne med sanksjoner. EU er selv med på å sabotere sanksjonene det selv har innført.

Moskva har også funnet kunder utenfor Europa til russisk olje og gass.

Russisk økonomi vokser også takket være eksport av olje og gass. Selv om eksporten til store deler av Europa er stanset, er det gjort unntak.

Østerrike dekket med Brussels velsignelse 97 prosent av sitt gassbehov med russisk gass i fjor. Også 89 prosent av all gass Slovakia importerte, også fra Russland, mens andelen var 47 prosent i Ungarn.

Land som Frankrike, Spania og Belgia kjøpte store mengder russisk LNG-gass. Slik import er ikke gjenstand for sanksjoner, så sant ikke gassen videreeksporteres til andre land.

EUs ambisjon er å stanse all LNG-import fra Russland, men det vil tidligst skje i 2027.

Bare i løpet av den siste uka i august eksporterte Russland olje, gass og kull for over 50 milliarder kroner, og de største mottakerne var Kina og India. Tyrkia, EU og Brasil kom på de neste plassene, vestlige sanksjoner til tross.

Det snakkes ikke høyt om at Ukraina skåner russisk eksport av gass til EU. En sentral pumpestasjon er Sudzhe i Kursk som med letthet kunne vært tatt ut av Ukraina, får lov til å være uberørt. For store interesser står på spill for EU, som må være sikre på at befolkningen ikke fryser til vinteren.

Men det hjelper ikke å innføre 14 sanksjonspakker når gass- og oljeeksporten går som før og Russland skaffer seg det landet måtte trenge gjennom import fra tredjeland som Armenia og Kasakhstan.

USA har forsøkt å presse Danmark til å legge miljøkrav på den russiske skyggeflåten som seiler gjennom Øresund med olje. Men det ville være å trappe opp konflikten, siden fri ferdsel til havs er en hjørnesten i det internasjonale samfunnet. Da ville Nato havne på nivå med houthiene. Vesten har allerede beslaglagt milliardverdier tilhørende oligarker som Roman Abramovitsj uten at det har hatt noen relevans for krigen. Det er noe man på vestlig hold er pinlig klar over, og det er ingen god reklame.

Når vestlige ledere åpent innrømmer at Russland ikke er svekket, kan det være fordi de forbereder en nedtrapping av krigen, og på sikt forhandlinger.

Lederen for US European Command, general Christopher Cavoli , ser heller ingen tegn til at Russland er i ferd med å svekkes militært.

– Russlands strategiske styrker, langtrekkende luftmakt, cyberkapasitet, kapasitet i verdensrommet og i det elektromagnetiske spektrum er ikke svekket i det hele tatt siden invasjonen av Ukraina, sa han i april.

Men noen er fortsatt triggerhappy.

Leder av Natos militærkomite, nederlenderen Rob Bauer, tilhører haukene.

«Enhver nasjon som blir angrepet, har rett til å forsvare seg. Og den retten stopper ikke ved grensen til din egen nasjon», sa admiral Rob Bauer, som talte ved avslutningen av komiteens årlige møte, der også den amerikanske general C.Q. Brown, leder for Joint Chiefs of Staff, deltok.
Bauer, fra Nederland, la også til at nasjoner har den suverene retten til å sette grenser for hvilke våpen de sender til Ukraina. Men ved siden av ham på et pressemøte gjorde generalløytnant Karel Rehka, sjef for generalstaben i Tsjekkias væpnede styrker, det klart at hans nasjon ikke legger slike våpenrestriksjoner på Kiev.
«Vi mener at ukrainerne selv bør bestemme hvordan de skal bruke dem», sa Rehka.

Men Keir Starmer fikk ikke grønt lys til å la ukrainerne bruke Storm Shadow da han besøkte Biden fredag.

Også den amerikanske forsvarssjefen Brown og forsvarsminister Lloyd C. Austin sier nei.

Brown sa på sin side til journalister som reiste sammen med ham til møtet at USAs politikk når det gjelder langdistansevåpen, fortsatt gjelder.
Men, la han til, «det vi ønsker å gjøre, er – uavhengig av denne politikken – å fortsette å bidra til at Ukraina lykkes med de kapasitetene som USA og andre nasjoner i koalisjonen har stilt til rådighet», i tillegg til de våpnene Kiev har vært i stand til å bygge selv.
«De har vist seg å være ganske effektive når det gjelder å bygge ut ubemannede luftfartøyer og droner», sa Brown til journalister som reiste med ham til møter i Europa.
Forsvarsminister Lloyd Austin har kommet med lignende uttalelser, og hevdet at ett våpensystem ikke vil avgjøre suksessen i krigen.
«Det er en rekke ting som spiller inn i den samlede ligningen når det gjelder hvorvidt du vet at du ønsker å tilby den ene eller andre kapasiteten eller ikke», sa Austin fredag. «Det finnes ingen fasit når det gjelder slike ting.»

Risikomomentene er for store.

I Kyiv begynner man å bli desperate. Tilbakegang på slagmarken og mangel på soldater gjør at Ukraina snart kan bli tvunget til forhandlingsbordet. Det vet USA, derfor ønsker de ikke å ta en unødig risiko. De vet at ukrainerne er desperate, og desperate mennesker kan gjøre desperate ting.

https://www.breitbart.com/europe/2024/09/15/nato-admiral-backs-ukraine-long-range-missile-strikes-on-russia/

Kjøp billetter til Document-lesermøtet i Stavanger her!

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!