Valgfag på barneskolen, mer praktisk læring i alle fag og et system for å få oversikt over fravær. Det er noen av skolegrepene Kari Nessa Nordtun ønsker seg.

Kunnskapsministeren la fredag fram stortingsmeldingen som tar for seg 5. til 10.-klasse.

«Alle» har vært enige om at skolen har blitt stillesittende og teoritung, og at mange elever sliter med motivasjonen.

Nordtun (Ap) lover å følge opp. Samtidig maner hun til tålmodighet.

– Disse tingene alene snur ikke tingene over natten. Jeg tror ikke på noen kvikk-fiks. Det er ikke denne meldingen. Men det er et nytt steg i utviklingen for norsk skole, sa hun under framleggelsen.

I stortingsmeldingen foreslås disse grepene:

* Innføre valgfag for de eldste barna i barneskolen, 5.–7. trinn. Disse skal være praktiske fag, tilpasset aldersgruppen.

* Det foreslås to timer i uken på ett årstrinn, skolene velger hvor timene legges.

* Skoledagen skal ikke bli lenger. Det skal ikke innføres flere timer.

* Det blir obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen.

* Vurdere å droppe ekstra fremmedspråkfag på ungdomsskolen.

* Noen skoler kan plukkes ut til å være pilotskoler som skal bidra til kompetanseutvikling og erfaringsdeling.

* Tydeliggjøre at skolene kan bruke 10 prosent av fag- og timefordelingene som de ønsker. Det gir åpning for å velge praktisk læring, fysisk aktivitet eller andre prioriteringer.

* Det innføres tiltakspakke for å forebygge fravær. Et nasjonalt system innføres for å få oversikt på alle trinn i grunnskolen.

* Rentekompensasjonsordningen videreføres. Ordningen ble innført i fjor, det ble lagt opp til en låneramme på 1 milliard kroner over åtte år. Det betyr at kommunene får dekket renten når de tar opp lån for å bygge sløydsaler, skolekjøkken eller kjøpe utstyr.

* Kommunene skal få tilskudd til egne skolemiljøteam som skal hjelpe skoler med størst utfordringer.

Et av de viktigste forslagene er å avvikle dagens nasjonale prøver i sin nåværende form, mener Utdanningsforbundet. Forbundsleder Geir Røsvoll sier det er på tide å erkjenne at dagens prøver ikke fungerer etter hensikten.

– Prøvene har liten nytteverdi for lærerne i klasserommet, og de har gitt upålitelig informasjon til skoler, kommuner og nasjonale myndigheter, sier Røsvoll.

Nordtun er enig i at man må seg på form og innhold i de nasjonale prøvene. De internasjonale prøvene – Pisa, TIMSS og PIRLS – skal Norge fortsatt ta del i. Likeså skal eksamen i 10. klasse bestå, men kunnskapsministeren åpner for at det kan bli en ny vurderingsløsning i praktiske fag.

– Hvis praktisk eksamen fungerer godt, kan det bli en del av eksamensordningen, sier hun.

En mer praktisk dreining av skolehverdagen blir ønsket bredt velkommen i alt fra byggenæringen til Tekna, NHO til Redd Barna og fra Frp til Rødt. «Ikke en dag for tidlig», «Skulle bare mangle» og «Dette har vi ventet på lenge», lyder kommentarene. Litt å pirke på finner opposisjonspartiene likevel.

SV mener det fortsatt gjøres for lite for å få slutt på stress og press for elever og lærere. De er også kritisk til forslaget om fraværsregister.

– Vi trenger flere lærere med tid til ungdommene, ikke flere byråkratiske avkrysningsskjemaer for fravær. Lærerne må få bruke tida på det som virkelig gjelder, sier utdanningspolitisk talskvinne Grete Wold.

Rødt er opptatt av at praktisk læring faktisk erstatter teoritung undervisning, og vil passe på at timetallet ikke øker som resultat. Frp etterlyser tettere samarbeid med næringslivet og vil også ha inn mer om personlig økonomi og ansvar i skolen. KrF mener Nordtun overser de yngste elevenes behov for frilek og vil knytte diskusjonen opp mot seksårsreformen.

Regjeringen må følge opp med mer penger om omstilling skal lykkes, lyder kravet fra flere hold.

– Det er fremdeles altfor mye snakk om gamle forslag og tiltak, og det nye som presenteres, er ikke verdt noen ting om ikke det følger med nok penger til skolene, sier Venstres Abid Raja.

Høyre skiller seg ut som overordnet mer skeptisk til innretningen som Nordtun tegner opp. De vender også tommelen ned for valgfag på barneskolen, som omtales som lite gjennomtenkt.

– Å innføre flere fag i skolen uten at noe tas ut, vil gå ut over fagene norsk, matte, engelsk og naturfag. Det er feil medisin i en tid hvor norske elever gjør det dårligere i lesing, skriving og naturfag, sier utdanningspolitisk talsperson Margret Hagerup.

Hun mener lærerne heller burde få karriereveier for å gjøre undervisningen mer praktisk og variert. Intensivopplæring, tettere oppfølging på ungdomsskolen og obligatorisk yrkesfaglig valgfag ville være å foretrekke, trekker hun fram.

Hun reagerer også på at språkfagundervisning kan ryke på ungdomsskolen, og at det åpnes for å kutte i engelsk på barneskolen.

– Det er helt feil i en tid hvor internasjonalt samarbeid er avgjørende for samfunnet og hvor god språkkompetanse er viktig for Norge. Dette vil få konsekvenser senere i skoleløpet hvor elever som velger studiespesialiserende utdanningsprogram, mister muligheten til å fordype seg innen matematikk, fysikk og kjemi på videregående, sier Hagerup.

(©NTB)