Norges Automobil-Forbund (NAF) har vært utrolig nyttige for politiske krefter som ville gjennomføre historiens største samferdselseksperiment. å avslutte salget av drivstoffbiler til neste år i 2025. NAF har ikke brukt en side på motstand, innsigelser, advarsler eller å informere publikum om den personlige økonomiske risikoen som ligger i å lease en eksperimentell bil til en million kroner, til tross for at den er uten moms eller avgifter. Ingenting kunne feile i den politisk beordrede overgangen til elektrisk. Men nå som det faktisk feiler, har plutselig NAF begynt å fortelle sannheten.

Det er i en artikkel i medlemsbladet Motor at NAF plutselig signaliserer at Europas overgang til elbiler er i trøbbel, og at klimapolitikken som er ført siden 2015 (til stadige advarsler, som denne fra 2019), vil være en enorm trussel mot Europas viktige bilindustri. I artikkelen sier NAF:

– Volkswagen-konsernet og dets undermerker leter med lys og lykte etter kostnadskutt som kan bøte på situasjonen etter at elbilsalget har floppet i Europa.

Endelig velger altså Motor å fortelle medlemmene sannheten, og jeg kan bare spekulere i hva medlemmene som har satt seg i gjeld på en 4-årig leasingavtale tenker om det? Det var tross alt Motor sin jobb å advare medlemmene før disse problemene oppsto, men i stedet valgte man å opptre som den politisk styrte «Elbilforeningen» og bli politikernes forlengede arm i kampen mot drivstoffbiler. Men inntektene fra elbilreklame har strømmet inn, og det var kanskje viktigere enn medlemmenes interesser?

Til aksjon mot nedleggelse av eTron-produksjonen

Saken Motor omtaler, har for øvrig et tragikomisk skjær: Frontene spisser seg til i konflikten rundt nedleggelsen av Audi-fabrikken i Brussel. Gjennom vedtak i fagforeningen har arbeiderne nå konfiskert nøklene til 200 nye Audi Q8 e-tron for å få forhandlingsmakt mot ledelsen. Og uten nøklene går disse bilene ingen steder. Ledelsen har nemlig indikert at de ansatte skulle få lage andre bilmodeller i stedet, men det blir det ikke noe av, for EUs bilindustri er i knestående:

Klimapolitikken har tvunget dem til å bygge drivstoffbiler med dårlig kvalitet og batteribiler ingen lenger vil kjøpe, og åpnet Europa for billige drittbiler fra Kina – som folk kjøper som gale fordi prisen er lav og reklamen sier det er lurt og showrommet imponerende. Da VAG-ledelsen informerte arbeiderne om at det ikke kommer noen ny modell, gikk fagforeningen til aksjon.

– Vi har bare tatt nøklene for å kunne gjennomføre sosiale samråd i ordnede former. Hvis ledelsen ved fabrikken nå vil fjerne bilene uten nøklene, kan vi ikke garantere verken ro eller sikkerhet. Jeg frykter for negative reaksjoner fra de ansatte, sier fagforenings­lederen Jan Baetens til nyhetsbyrået Belga, ifølge nettstedet Carup.

Har bilindustriens fagforeninger endelig forstått hva de har vært med på?

Fagforeningen har imidlertid seg selv å takke. Klimahysteriet har sørget for at venstresiden har vært nyttige idioter for et revolusjonært markeds-eksperiment drevet av offentlige subsidier, og derfor mobiliserte de aldri mot de stadig økende utslippskravene og urimelige «flåtekravene» som nå kommer og skaper stadig større økonomiske problemer og salgssvikt.

EUs bilfabrikker ønsket ikke å bygge batteribiler. De måtte bygge batteribiler, eller betale enorme bøter, for det er bilfabrikkene som har fått ansvaret for å lokke, lure og tvinge kundene til å kjøpe elbiler, fordi politikere har bestemt at «oljealderen er over og fremtiden er elektrisk». Basert på absolutt ingenting annet enn selvbedrag, synsing og tvangstanker. For man kan riktignok tvinge fabrikker til å lage Trabant, men man kan ikke tvinge folk til å kjøpe dem. Man kan lyve i reklame og showrom, men sannheten sprer seg likevel fra munn til munn. Elbil? Nei takk.

Gjennom stadig synkende kvalitet har EUs bilfabrikker innført «kreativ bokføring» rundt de vanvittige utslippskravene, noe som kjørte VW-konsernet ut i «dieselgate».  Men her er det viktig å huske én ting: Det var ikke noe galt med disse dieselbilene. De fungerte finfint. Det eneste som var galt, var at de politiske kravene var manipulert, og de slapp ut mer harmløs CO2 enn de skulle. Derfor måtte tusenvis av nye biler skrotes for å redde oss fra overforbruk og CO2. Det er grønn politikk i praksis.

Siden da har digitalisering og enda verre nødløsninger, som AdBlue, blitt innført for å innfri de idiotiske klima-utslippskravene, og det eneste bilindustrien har oppnådd med serviliteten overfor skrullete politikere, er enda strengere utslippskrav. I all evighet, for den virkelighetsfjerne prestisjepolitikken skal lykkes. Dét er viktigere enn arbeidsplasser.

Nå kommer konsekvensene av dumskapen, men klimapolitikken vil bare fortsette.