Ukraina vil kunne angripe russiske flybaser, ammunisjonslagre og andre militære mål som truer landets territorium, dersom det skjer en endring i den vestlige politikken for bruk av langdistanseraketter.

Det ukrainske militæret ønsker å kunne slå ut de russiske bombeflyflåtene som slipper luftbårne «glidebomber» – relativt billige, renoverte bomber med styresystemer – mot ukrainske mål med ødeleggende effekt. De er i stand til å slippe bombene flere titalls kilometer bak frontlinjene.

Mange støtter at Vesten gir Kiev en slik mulighet til å forsvare seg fra den angripende part. Men selvsagt vil Kreml anse dette som vestlig innblanding i en lokal konflikt. Tross alt er det NATO og EU som har levert mesteparten av våpnene som dreper russiske soldater og også enkelte sivile.

Man behøver ikke sympatisere med Putin for å se problemet: Ingen ønsker at denne proxy-krigen skal utvikle seg til en reell krig mellom NATO og Russland, som har tusenvis av atomstridshoder klare til bruk.

Hvis Ukraina plutselig kunne bruke slike våpen dypt inne i Russland, ville det tvinge Moskva til å flytte flyene sine lenger bak, noe som ville bety at flyene ville trenge mer drivstoff for å nå frem til frontlinjen. Det vil igjen kunne begrense antallet tokt Russlands luftvåpen kan gjennomføre, skriver forsvarsredaktør Larisa Brown i The Times.

Ukraina ønsker selvsagt å få tillatelse til å bruke våpnene slik de selv finner det mest effektivt.

«Det [en endring i politikken] vil gjøre det mulig for oss å forhindre russiske angrep og sørge for den nødvendige avskrekkingen. Dette handler om å nærme oss slutten av krigen», sier en ukrainsk militærkilde.

Storbritannia har forsynt Ukraina med et begrenset lager av Storm Shadow-missiler, som har en rekkevidde på rundt 250 km, en tredobling av rekkevidden til missilene Ukraina har brukt frem til nå. Storm Shadow-missilene er spesielt nyttige for angrep på bunkere.

USA har forsynt Ukraina med den mest langtrekkende versjonen av ATACMS (Army Tactical Missile System), et ballistisk missil med rekkevidde opp mot 300 km. Men USA nekter Kiev å bruke disse våpnene av frykt for en eskalering.

Russland har dog ingen slike restriksjoner. I forrige uke mottok Moskva en leveranse på mer enn 200 Fath-360 ballistiske nærdistansemissiler fra Iran, med en rekkevidde på opptil 120 km, noe som gjør det mulig for Russland å ramme mål lenger inne i Ukraina.

Denne leveransen kan ha bidratt til å endre USAs holdning til sin politikk. Det mener (eller håper?) i alle fall britenes utenriksminister David Lammy.

USA kan tillate Ukraina å avfyre raketter inn i Russland «innen få uker»

Å tillate Ukraina bruk av langtrekkende våpen inne i Russland vil neppe endre krigens gang fullstendig, blant annet fordi ukrainerne neppe vil ha et stort antall slike våpen. Tyskland, som har rundt 300 operative langdistanseraketter av typen Taurus, som ligner på Storm Shadow, har nektet å overlevere dem til Ukraina av frykt for eskalering.

Dette er også holdningen til USAs forsvarsminister Lloyd Austin.

Etter et møte i den såkalte Ramstein-gruppen forrige uke, understreket Austin overfor pressen at det ikke finnes noe spesifikt våpen som vil snu krigslykken for ukrainerne.

Han påpekte at Russland har flyttet sine glidebomber utenfor rekkevidden til ATACMS-rakettene, mens Ukraina har betydelig kapasitet til å utføre angrep mot mål som ligger bortenfor rekkevidden til de britiske Storm Shadow-krysserrakettene. (NTB-Reuters 6. sept)

Den største faren ved å endre den vestlige holdningen til langtrekkende våpen er russisk gjengjeldelse og frykten for at president Putin kan komme til å bruke taktiske atomvåpen i Ukraina, noe som anses som en rød linje for NATO. Det er uklart hva NATO vil gjøre i en slik situasjon, selv om risikoen for en tredje verdenskrig vil selvsagt bli mye større hvis atomvåpen tas i bruk.

Men dette vet jo også Kreml, så personlig mener undertegnede det virker søkt å tro at Russland vil bruke atomvåpen uten at de opplever en reell og eksistensiell trussel på hjemmebane. Russland har flere andre alternativer for å besvare missiler som sendes inn på russisk jord. Selv om ingen av alternativene er spesielt hyggelig for den ukrainske sivilbefolkningen, så er det ikke nok til å starte en tredje verdenskrig.

Dette forutsetter dog at vestlige politikere ikke i realiteten ønsker en tredje verdenskrig, for å utslette Russland en gang for alle. Man må jo bare håpe at politiske ledere i Vesten ikke ennå har passert grensen for en slik total sinnssykdom.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!