Ursula von der Leyen og Mario Draghi under et EU-topp­møte i Brussel i 2022. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB.

Økt innovasjonsevne, større sikkerhet og uavhengighet, og ny vekst ved hjelp av «avkarbonisering» er hovedtemaene i Mario Draghis rapport om fremtiden for EUs konkurranse­evne bestilt av Ursula von der Leyen.

Det var i fjor høst at EU-kommisjonens president kunngjorde at hun hadde bedt den tidligere EU-sentralbanksjefen utarbeide en rapport med råd til unionen om hvordan den kunne styrke sin konkurranseevne under det «grønne skiftet».

Og klokken 11 mandag ble altså rapporten offentliggjort – en del A med en samlet redegjørelse her og en del B med detaljer her.

For å oppnå målene som er satt, må EU gjøre årlige investeringer på mellom 750 og 800 milliarder euro, et beløp svarende til 4–5 prosent av unionens samlede BNP, heter det i rapporten. Draghi kaller det selv for en «dobbel Marshall-plan».

Draghi forklarer innledningsvis at «Europa», som er Brussel-elitens foretrukne betegnelse på EU, i årtier har hatt lavere vekst enn både USA og Kina. For å bøte på den situasjonen mener han at det behøves noen slags stordriftsfordeler, som krever at styringen av unionen blir mer strømlinjeformet – i praksis at de enkelte medlemsstatene får mindre makt.

«Aldri før har størrelsen på landene våre fremstått som så liten og utilstrekkelig i forhold til størrelsen på utfordringene», skriver Draghi.

Rapporten hevder oppsiktsvekkende at «avkarbonisering» kan gi lavere energipriser:

Avkarbonisering gir Europa en mulighet til å senke energiprisene og ta ledelsen innen ren teknologi («clean tech»), samtidig som vi blir mer energisikre. Avkarboniseringen av Europas energisystem innebærer en massiv utbygging av rene energikilder med lave marginale produksjonskostnader, som fornybar energi og kjernekraft. Enkelte EU-regioner har et stort potensial for fornybare energikilder som er konkurransedyktige på pris.

Hvordan det skal skje, er imidlertid litt ullent:

Europa må ta noen grunnleggende valg når det gjelder hvordan vi skal fortsette å avkarbonisere og samtidig bevare industriens konkurranseposisjon. Det er lite sannsynlig at svart-hvitt-løsninger vil lykkes i europeisk sammenheng. Hvis vi gjør som USA og systematisk stenger ute kinesisk teknologi, vil det sannsynligvis forsinke energiomstillingen og dermed påføre EUs økonomi høyere kostnader. Det vil også være mer kostbart for Europa å innføre gjensidige tollsatser: Mer enn en tredjedel av EUs produksjons-BNP absorberes utenfor EU, sammenlignet med bare rundt en femtedel for USAv. En laissez-faire-tilnærming vil imidlertid neppe lykkes i Europa, med tanke på trusselen den kan utgjøre mot sysselsetting, produktivitet og økonomisk sikkerhet.

«Europa må ta i bruk en blandet strategi som kombinerer ulike politiske verktøy og tilnærminger for ulike bransjer», heter det i rapporten.

Ifølge rapportens del B vil energiprisene forbli høye en stund til:

Det vil ta tid før vi ser en større nedadgående effekt på energiprisene som følge av avkarbonisering. På kort sikt er utfordringen Europa står overfor, at de fulle fordelene av den rene overgangen for EUs konkurranseevne først vil materialisere seg når fornybar energi kombinert med kjernekraft er regelmessig prissatt og relevante investeringer i nett, lagring og fleksibilitet er fullført (og amortisert), slik at systemet kan styres på en kostnadseffektiv måte. På mellomlang sikt må fornybar energi i betydelig grad fortrenge fossil kraftproduksjon fra kraftmiksen i kombinasjon med tilstrekkelige investeringer i infrastruktur, fleksibilitet og lagringsløsninger for at det skal ha en gunstig innvirkning på prisene.

Det kolossale investeringsbehovet ønsker Draghi å dekke ved at unionen stifter felles gjeld, noe blant andre Tyskland og Nederland lenge har vært imot.

Norge har i praksis valgt å underkaste seg all EU-lovgivning som gjelder det indre markedet. Dermed må Draghi-rapporten ventes å få viktige konsekvenser også for vårt eget land.

Et viktig tema i så måte er energipolitikken, der unionen vil kunne forvente flere utenlandskabler i det som skal være ett energimarked. Et annet spørsmål som melder seg, er om Norges betydelige finansielle ressurser er påtenkt noen rolle i EUs finansieringsplan.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.