Nok en økning av netteia har skapt mye oppstyr blant strømkundene i Norge, men bransjen regner med at folk venner seg til det, som hver gang tidligere. Nettleie ble innført i 1951 som en fast sum per kilowattime strøm du forbruker for å vedlikeholde kraftnettet. Nå er den imidlertid omgjort til et kreativt verktøy for å melke strømkundene for stadig mer penger, i tillegg til et utall andre kostnadsøkninger på strøm. Hva er det egentlig som foregår? Vel, ingenting er som det ser ut på overflaten i vårt vanvittig vanstyrte land.

Offisiellt «må» nettleia økes fordi Elvia og andre nettselskaper har brukt opp Statnetts flaskehalsinntekter som ble tildelt i 2022, og som ble brukt til å holde nettleia lavere enn «normalt». I tillegg har det vært store prisøkninger og renteøkninger på absolutt alt, noe som rammer utbyggere hardt. Noen må betale for disse kostnadsøkningene, og det blir deg, for det er aldri snakk om å innstille utbygginger og prosjekter forbundet med «grønt skifte». Det vil nemlig true politikernes hovedfokus: deres selvpåførte «klimamål» og prestisjefylte «grønne industriløft» som uansett aldri vil bli oppnådd. Hver krone er totalt bortkastet.

Det er flere faktorer alle må være klar over før vi dykker ned i dette: Nettleie er ikke lenger innbakt i strømprisen, som den var før. Den går heller ikke til å «vedlikeholde» et kraftnett som var blant verdens beste og ikke trengte store investeringer. Nettleie går til å bygge ut vindkraft, kabler og grønne prestisjeprosjekter, noe som er helt meningsløst og uansett burde bli betalt av næringen selv, siden den skal bli «den nye olja». I stedet fikk de politikerne til å sende regningen til deg. Alle som hater vindkraft, er altså tvunget til å finansiere vindparker som raserer norsk natur og forsyningssikkerhet. Vel bekomme!

Et historisk strømkupp ble mulig gjennom Paris-avtalen

Det var i februar 2005 at NRK kunne melde noe uvanlig: Nettleien hadde doblet seg siden 1992, da strøm var omgjort til en kommersiell vare for fri omsetning. Nettleien var fortsatt en del av strømprisen på denne tiden og hadde økt fra 10 øre til 25 øre – og det skjedde til tross for at vedlikeholdet på strømnettet var redusert. Fortsatt var det norske strømmarkedet stengt inne av mangel på overføringskabler til EU, men kraftbransjen jobbet iherdig i kulissene for å klargjøre for bonanza.

Den største gavepakken til kraftprofitørene og vindbaronene var da Stortinget sa ja til Paris-avtalen i 2016. Enstemmigheten ble fremstilt som noe positivt, men burde skapt bekymring. Derfra har det nemlig bare gått én vei, fordi klimapolitikken ikke bare sementerer de enorme subsidieordningene og tiltakene for å oppnå uoppnåelige «klimamål», den sementerer ikke minst hastverket. Klimapolitikken gjør nemlig hastverk til en lovpålagt dyd. Og hastverk sørger for å fjerne forsiktighet, nøysomhet, risikovurdering, naturhensyn, økonomiske hensyn, konsekvensutredninger og politiske prosedyrer for godkjenning av konsesjoner.

I stedet er det full fart for «klimatiltak» i full panikk, og det er naturligvis en gavepakke til enhver kommersiell aktør som vil «redde klimaet», men trenger «risikoavlastning fra staten», siden alt haster så grønnjævlig. Det er også en like stor gavepakke til EU og norsk kraftbransje, som plutselig ble en nøkkelfaktor for å redde EUs grønne skifte gjennom å bli «Europas batteri». Ingenting av dette gir noen økonomisk, teknisk eller matematisk mening, men hastverket fjernet all debatt, all logikk, alle varslere og alle kritikere, gjorde NRK til et verktøy for klimasvindel og utløste et skred av offentlige penger og særfordeler. Og klimaprofitørene tok ikke noe hvileskjær:

Eksplosjon i strømkostnader fra 2015

Det var i 2016 at Energi Norge publiserte en rapport som viste at kraftbransjen planla investeringer for 140 milliarder kroner i strømnettet fram til 2025. For vanlige folk ga dette ingen mening, siden norsk kraft-infrastruktur var blant verdens beste: stabil, velfungerende, vedlikeholdt og nesten uten avbrudd. Hvorfor måtte man plutselig investere så enorme summer i noe som fungerte perfekt? Ingen medier sa sannheten, fordi en storstilt utbygging av vindkraft og overføringskabler til EU var planlagt og avgjort til glede for kommersielle profitører. De fikk alt de pekte på av penger og natur av politikervennene sine – uten debatt, innsigelser eller risikovurderinger.

Det var omtrent samtidig at nettleien ble skilt ut fra strømprisen på strømregningen og plutselig figurerte som egen post. Og den endringen var nær å doble strømregningen til folk over natten. Merk at denne doblingen skjedde før de enorme prisøkningene på strøm: Da dette ble innført, kostet strømmen fortsatt 30–50 øre, men kuppmakerne visste allerede at norsk strøm snart ville bli en del av EUs kraftmarked, slik NVE har ønsket seg siden Berlinkonferansen i 1930. Midlene som ble brukt på lobbyisme og PR, gjorde gjennomføringen ustoppelig. Fordi penger.

Målet er ikke lenger å drive samfunnet ansvarlig, men å stjele mer penger fra folk

Tidligere besto strømregningen av strøm til 30 øre pr. kWt pluss moms, med små avgifter innbakt. Det var enkelt, billig og oversiktlig. Bransjen fant ut at alle kunne tjene mye mer hvis man delte dette opp og økte prisene på alt samtidig. Og politiker-vennene deres sa ja til alt. Strømregningen din ​består derfor nå av tre omtrent like store deler: Nettleie, strøm og mellomleddet strømleverandøren, som handler strømmen fra kraftbørsen NordPool og tar inn avgifter som moms, el-avgift og Enova-avgift.

Målet med å kommersialisere strømmen på denne måten, samt å opprette en kraftbørs, er å få høyest mulig pris for strømmen. Og det finnes ingen øvre grense. Strøm kan koste 1000 kroner kWt om så er, og alt du kan gjøre, er å finne deg i det. Men først måtte alle strømkunder få digital AMS-måler. Det ble fikset på to år – i landet hvor det tar 30 år å avgjøre hvor en hovedflyplass skal ligge. Det sier noe om kreftene som sto bak. Alle skal forresten få nye målere igjen i 2032, og som alltid er det «til din fordel».  Les: Du vil betale og lide for det!

Nettleia har også gjennomgått en metamorfose for å hente ut mest mulig penger, for i 2022 ble systemet endret til et tariff-system med energiledd, fastledd og variabelt beløp. Jeg har aldri møtt noen som forstår systemet eller kan forklare det på en enkel måte, og det er da også hele poenget: Dette er en forvirringstaktikk som skal sørge for at folk gir opp å protestere.

Mer, mer og alltid mer strøm til alle og overalt – som du skal betale for

Ingen skal forstå hva som foregår, for da har heller ingen grunnlag for å stoppe det. Målet er nemlig å ta så høye priser som mulig, og bygge så mye «fornybart» som mulig. Derfor finnes det heller ingen øvre grense for «nettleie» på strømregningen din, og den vil øke etter hvert som det grønne skiftet viser seg umulig, men man fortsetter å prøve likevel. Løsningen er alltid mer «fornybart», og alltid flere avgifter på strømregningen for å finansiere det.

Det er en historisk byggeboom i Norge rundt klima, kraft og energi, og alt går strålende for bransjen. Ikke bare krever vindturbiner på hver fjelltopp og på havet enormt lange og kostbare kabler, men alle bedrifter som skal «redde klimaet», ber om mer kraft. Og Statnett vil bygge, bygge, bygge: På Østlandet, i Nord-Norge, i indre Sogn – alle «trenger» et helt nytt kraftsystem for «grønn industri» og et elektrifisert Norge i 2050.

Alle tjener penger på det, og derfor er det ingen som får lov til å stille kritiske spørsmål ved om dette er nødvendig eller vil fungere. Aller minst er det tillatt å spørre hvorfor politikerne gikk fra prinsippet om at store, nye kraftslukere pent må bekoste byggingen av ny kraftstasjon og nytt strømnett selv. Det var sånn før. Nå skal du betale. De kaller det «grønn økonomi». Vi har ikke noe valg, for ellers går jorden under, sier klimaforskere som kan se fremtiden med absolutt sikkerhet. Du betaler lønna deres også.

Du er sjanseløs, og ingen bryr seg om deg

Milepæler i kraftkuppet var å endre kraft fra å være en samfunnskritisk vare til å bli en kommersiell vare i 1991. Oppheve energipolitikken og bytte den ut med klimapolitikk i 2015. Samt åpne det lille og lukkede strømmarkedet i Norge for det gigantiske og kostbare kraftmarkedet i EU i 2021. For «Energiewende» vil gi stadig økende energimangel, som gir stadig høyere energipriser, som utløser behov for stadig flere grønne «kraftløsninger» i form av kabler, hydrogen, ammoniakk og batterier, som vil sysselsette enda flere i historiens største tilkaringsindustri, drevet av historiens største bobleøkonomi. Og siden det ikke kommer til å virke, må det alltid bare satses enda hardere. Ad infinitum.

Om et år er det valg, og da kommer norske velgere til å velge fire nye år med denne selvskadingen. Det vil alle lobbyistene og PR-agentene bak partiene sørge for når de lover «endring». Målet med valgflesket (og dermed valgfusket) er å hindre at det skjer noen endring. Det er nemlig vindkraftnæringen og kraftbransjen som eier politikerne og styrer Norge nå. Det er derfor de får alt de peker på. Det finnes ingen annen forklaring.

Skjønner du nå hva «nettleie» er? Snart kommer de etter vannet ditt, og tvangsinnfører vannmåler og «rørleie».

 

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.