Forskere ved Københavns Universitet har gjennom nye teknologiske metoder funnet at griser har 19 forskjellige grynt og hvin som de bruker for å uttrykke følelser. Undersøkelsen viser også at griser har det vanskeligere i fjøs enn utendørs, melder Dansk Radio.
Konklusjonen er at det kan gjøres mye for å bedre grisens kår.
– Det er helt fantastisk at mine kolleger ved Københavns Universitet har funnet en måte å svare på det banale spørsmålet på: hvordan opplever grisen vår behandling av den, sier Peter Sandøe, professor i dyrevelferd ved Københavns Universitet i en presseuttalelse.
I studien registrerte og analyserte forskerne 15.425 grisegrynt på ni forskjellige gårder i Danmark og Tyskland. De fant altså at grisene har mange måter å snakke til oss og hverandre på.
Forskerne tok opp lyd av grisene i mange ulike situasjoner, som når det var kamp om mat eller når de lekte.
Opptakene varte over sju dager. Forskerne fikk et så stort datagrunnlag at de innførte et ekstra trinn før de kunne bruke algoritmen.
Først etter 14 måneder klarte forskerne å finne svar på hva grisene fortalte om livet som produksjonsdyr. De delte opp språket i tre hovedkategorier av følelser; stresset (negativt), tilfredse (positivt) og triste (negativt). Under disse kategoriene fant forskerne uttrykk for redsel, glede, frustrasjon.
Forskningen viste også at griser på konvensjonelle gårder uttrykte oftere stress og smerte enn griser på utegårdene.
På de tre konvensjonelle gårdene forskerne foretok undersøkelsen, uttrykte grisene stress og smerte i 25 prosent av alle grynt og hvin.
Hos grisene som gikk utendørs, var dette tilfellet i bare åtte prosent av deres grynt og hvin, skriver Dansk Radio.
Funnet bekymrer Dyrebeskyttelsen i Danmark
– Griser som kan vise sin naturlige atferd utendørs, lever gode liv. Nå forteller grisene oss dette også selv – med hjelp fra noen innovative forskere, sier direktør Britta Riis i Dyrebeskyttelsen i en skriftlig kommentar.
Riis mener at studien understreker at man må gjøre noe for griser som bor i fjøs.
– Det er hjerteskjærende å høre hvor mye stress og smerte som kan fylle lydbildet når grisene bor i fjøs. Det burde gi gjenklang både hos danske myndigheter og i EU, mener hun.
I forskningsprosjektet er det imidlertid en enkelt konvensjonell gård hvor grisene er like fornøyde som de utendørs.
Her snakket bonden med grisene da han sjekket hvordan de hadde det, skriver DR.
Forskerne bak advarer derfor mot å tolke resultatene som et utvetydig bevis på at alle fjøsgriser har det dårlig.
Dyrevelferd for griser i Norge har fått mye oppmerksomhet de siste årene.
I 2019 publiserte NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» med skjulte opptak fra svineprodusenter som viste grove overgrep og mishandling av dyrene.
I 2021 publiserte NRK bilder og video fra Nettverk for dyrs frihet, som blant annet viser skadede, syke og døde griser. Disse er tatt opp da gruppen brøt seg inn hos 28 grisebønder i Norge etter 2019.
Mattilsynet gjennomførte i 2021 og 2022 en nasjonal tilsynskampanje for å undersøke hvordan det sto til med dyrevelferden i norske svinebesetninger, og fant at det var stor variasjon i hvordan norske griser har det.
Det ble avdekket ett eller flere regelbrudd i vel halvparten av de inspiserte svinebesetningene. Veldig ofte gjaldt regelbruddene for lite rotemateriale og strø og for dårlig oppfølging av syke og skadede dyr.
– Vi har sett at mange svineprodusenter driver bra. Noen driver godt over kravene i regelverket. Andre svineprodusenter driver imidlertid dårlig eller veldig dårlig, het det i konklusjonen fra Mattilsynet den gang.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
