I en tale til Economic Club of New York torsdag la Donald Trump frem en omfattende økonomisk visjon under banneret «Make America Affordable Again».

Trumps plan fokuserer på å redusere sløsing med offentlige midler, redusere omfanget av reguleringer og frigjøre innenlandsk energiproduksjon – alt dette ser han på som avgjørende for å revitalisere økonomien.

– Min plan vil raskt bekjempe inflasjonen, få prisene raskt ned og igjen fyre opp under en eksplosiv økonomisk vekst, sier den republikanske presidentkandidaten.

Trump ønsker også å opprette et statlig investeringsfond – ikke ulikt det norske oljefondet – som til dels skal brukes til å finansiere store infrastrukturprosjekter som motorveier, flyplasser og industrisentre.

I tillegg lover han å opprette en egen kommisjon som skal reformere statsapparatet og kutte utgifter. Til å lede den nye etaten ser han for seg X-eier og Tesla-sjef Elon Musk. Sistnevnte sier de to har snakket sammen og at han er interessert, skrev NTB i går.

– Jeg ser fram til å tjene USA dersom muligheten byr seg. Jeg trenger ingen lønn eller tittel eller anerkjennelse, skrev Musk på X.

I look forward to serving America if the opportunity arises.

No pay, no title, no recognition is needed. https://t.co/5PSNtjBQn7

— Elon Musk (@elonmusk) September 5, 2024

Alliansen viser at Musk, en av verdens rikeste mennesker og leder for flere virksomheter, ikke bare er interessert i å få Trump valgt, men også ønsker å delta aktivt i å påvirke den føderale politikken, skriver Wall Street Journal.

Trump lover å kutte reguleringer med ti stykk for hver nye regulering han innfører. USA er gjennomsyret av en enorm mengde reguleringer som fordyrer og forkludrer produksjonen og presser opp boligprisene, som også er under press på grunn av den massive illegale migrasjonen.

Ved å kutte ned på reguleringer og åpne føderale landområder for storstilt boligbygging håper Trump å senke boligkostnadene, noe som er et presserende problem for mange amerikanere. Ved å stenge grensene og utvise millioner av illegale migranter vil Trump kunne gjøre en vesentlig innsats for å løsne opp boligmarkedet.

Det kan dog oppstå problemer. Musks virksomheter, inkludert Tesla og SpaceX, er regulert av flere føderale byråer, noe som potensielt kan føre til interessekonflikter hvis han skulle bli aktivt involvert i en kommisjon om offentlige utgifter.

Trumps  tale står i klar kontrast til Biden-Harris’ økonomiske politikk, som han mener bare har gjort livet dyrere for amerikanske familier. Dette gjelder særlig når det gjelder fossil energi. USA har enorme kilder av olje- og gassforekomster, og disse vil Trump utnytte maksimalt, i motsetning til sittende regime.

Under Trumps forrige presidentperiode var USA selvforsynt med olje og gass, og dette er et åpenbart mål for Trump i en ny periode. Det er heller ikke umulig at det vil bli en økning av produksjon i lønnsomme kullgruver.

Trolig vil det grønne skiftet møte veggen. Trump er neppe villig til å pøse ut enorme subsidier på såkalt fornybar industri som hverken er fornybar eller virker.

Skattemessig er det også åpenbare forskjeller. Kamala Harris ønsker å øke selskapsskatten fra 21 til 28 prosent. Hun vil at det offentlige skal kontrollere så stor andel av pengemengden som mulig.

Trump derimot ønsker å redusere skattenivået for all produksjon på amerikansk jord til 15 prosent.

Sistnevnte forslag har fått blandet mottagelse. Selv om mange selskapsledere og økonomier mener dette vil føre til en vekst av amerikanskproduserte varer, er det samtidig en del som bekymrer seg for at dette kan medføre byråkratiske problemer, særlig for produksjonen av komplekse varer som er avhengig av en viss import av råvarer.

Det kunne kanskje vært mulig for Trump å oppnå sine mål på en enklere måte, som å innføre toll på utvalgte varegrupper. Men planen er ikke ferdig utviklet, så vi får nesten vente å se.

Trump kom med en del vågale løfter, som WSJ mener er lettere sagt enn gjort. Han lovte blant annet å eliminere budsjettunderskuddet og halvere energiprisene på ett år.

Trumps påsto også at 100 prosent av netto jobbskaping det siste året har gått til illegale migranter. Påstanden er basert på en folketellingsundersøkelse som ifølge enkelte økonomer underrapporterer befolkning og sysselsetting.

Lykkes Trump i å effektivisere de offentlige etatene, redusere energiprisene, få ned boligprisene og samtidig redusere antallet reguleringer, så vil han stanse inflasjonen som har preget store deler av Bidens periode.

Inflasjon er det temaet som betyr mest for amerikanere når de skal bestemme hvem de skal gi sin stemme til, og migrasjon er et annet viktig tema, som er det nest viktigste temaet for velgerne. På begge disse områdene har Trump klart høyest tillit hos velgerne sammenlignet med Harris.

Den økonomiske planen til Trump er modig og vågal. Den vil selvsagt skape en del utfordringer, så gjenstår det å se om han lykkes med sine mest hårete mål.

Uansett peker planen i en retning som er til fordel for privat næringsliv og husholdningene. Harris’plan peker i motsatt retning, og målet er en stadig større offentlig etat.

Valget avholdes 5. november.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som ebok!

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.