Jeg kan huske da Kennedy ble skutt, tilbake i det prehistoriske år 1963. Mamma representerte nok den allmenne redselen for at nå kom atomkrigen, og vi måtte be til Gud for verden. Jeg tror det var eneste gang jeg så henne så redd.

Men jeg husker også noe annet: Det virket som om alle var overbevist om at det lå noe mer bak; en mektig organisasjon av et eller annet slag som trakk i trådene, og som hadde bestemt seg for at Kennedy måtte ryddes av veien, som det het i datidens spionlitteratur.

Det hjalp fint lite at politiet fant morderen; en skraslete fyr ved navn Lee Harvey Oswald. Selv som førskoleunge fant jeg det lite sannsynlig at han hadde vært alene om angrepet, selv om alle aviser og ukeblad skrev det – og dette var den gangen ukeblad hadde seriøs innflytelse, både med Nå og Aktuell. Det rimte bare ikke. Og da Oswald igjen ble skutt av Jack Ruby, ble jeg enda mer overbevist om at det skjedde noe bak scenen. Hvorfor skulle Oswald risikere så mye for ingen ting? Hvorfor skulle Ruby risikere så mye? Også han ble påstått å handle på egen hånd.

I dag vet vi at CIA sto bak mordet på Kennedy. Det har aldri Sannhetsministeriet brydd seg med. Det viktigste var uansett å hindre at noen fikk få vite hva som virkelig skjedde bak scenen, inntil det ikke lenger hadde noen hensikt å skjule det. Etter seksti år er det andre ting som engasjerer i nyhetsbildet.

I dag foregår det en form for krigføring i Ukraina og Russland. Merk at jeg sier en form for krigføring, fordi denne formen er ulik tidligere former, slik vi kjenner dem fra krigsfilmer, ikke bare fra 1. og 2. verdenskrig, men også fra de populariserte fremstillingene fra Vietnam, Irak og Afghanistan. Krigsfilmer er god butikk, og det er viktig for Sannhetsministeriet å holde oppe en forståelse i samfunnet for hvem som er venn og hvem som er fiende.

På tirsdag ble et bygningskompleks i Poltava i Ukraina truffet av et russisk rakettangrep. TV2 kalte dette et universitet og et sykehus. VG og Adressa kalte det et militærakademi og et sykehus, Aftenposten en militær utdanningsinstitusjon og et sykehus, og lenger nede «lokalene til det militære instituttet for telekommunikasjon og informasjonsteknologi ved Kievs polytekniske institutt i Poltava.» NRK konsentrerer seg om det «militære opplæringssenteret» og nevner lenger ned at «også et sykehus i nærheten skal ha blitt truffet».

Fra bildene vi ser, finner vi ingen fra det «nærliggende sykehuset», kun fra den militære bygningen. Vanligvis, når et sykehus er truffet under krigslignende aksjoner, blir vi fôret med en mengde fotografier av ruinene, personell som arbeider med de drepte og sårede, og fortvilte mennesker som uttaler seg til media, men i dette tilfellet blir vi ikke servert noe som helst. Ble et sykehus virkelig truffet, eller skal vi feste oss mer ved utsagn som «skal ha blitt», noe som betyr at dette ikke er sikkert?

Den militære bygningen, derimot, får vi se har blitt rasert. Fotografiet viser en svær seks-etasjes bygning. Adressen er Zin’kiv’ska St 44 i Poltava, for dem som ønsker å slå opp på Google Maps. Nærmeste sykehus er flere kilometer unna. Bygningen er tilholdsstedet til det 179. avanserte treningssenter for (de militære) kommunikasjonstroppene i Poltava. De nærmeste bygningene er kvarterene til troppene. Det er her man trener spesialister i telekommunikasjon og elektronisk krigføring, noe som har blitt svært viktig pga. dronekommunikasjon som man prøver å jamme.

Det var to missiler av typen Iskander som traff militærakademiet. Disse veier 4,6 tonn, har et krigshode på 700–800 kg, oppnår en hastighet på 2100–2600 m/s, har en rekkevidde på 500 km og kan treffe innenfor en sirkel på 5–7 meter. Missilet går altså så raskt at det slår ned like etter at det har blitt oppdaget, og det er liten mulighet til å søke dekning i mellomtiden. Det er vanlig at man sender ut to missiler etter hverandre, hvor det andre slår ned samme sted som det første, for å gå dypere og utvide sprengeffekten til sidene.

Hensikten med angrepet var å ta ut treningssenteret og dermed kompetanse på kommunikasjon og elektronisk krigføring. Men det sies å ha hatt en annen hensikt også; å ta ut instruktører fra andre land, da spesielt NATO-land, som var til stede på senteret.

Sverige har lovet Ukraina to fly som skulle overvåke landet, med et AWACS-system: «Airborne Warning And Control System», som igjen er del av et system kalt AEW&C: «Airborne Early Warning & Control», som også benytter radarer til å detektere fly, skip, kjøretøy, missiler osv.

Flyene er produsert av SAAB og beskrives som flyvende radarstasjoner, med samme rolle som andre av NATOs AWACS-fly.

Sverige har også donert ti millioner euro til Ukraina for innkjøp av droner, og de har dessuten lovet dronepilot-opplæring. Droner opereres ved trådløs kommunikasjon, og elektronisk krigføring involverer å finne frekvensene som motstanderens droner opererer på, og jamme disse.

Jeg har funnet en beskrivelse som sier at opplæringen i bruken av flyene inkluderer to–tre måneder teorikurs i Sverige og et praktisk fem måneders kurs for å operere hele plattformen. Det er vel neppe vanskelig å forestille seg at dette medfører at svenske instruktører befant seg i Ukraina for å lære opp ukrainsk personell.

Det ble dessuten postet på sosiale medier at en drone-enhet skulle opprettes i Poltava.

Nå kommer vi til det som fortelles, at SAAB ikke bare hadde sendt instruktører til Poltava, men at de hadde sendt en hel avdeling inkludert ledere dit, i en form for PR-opplegg for systemet. Så hevdes det at angrepet tok ut hele den svenske ledelsen, i tillegg til at de svenske instruktørene til bruken av systemet skal være tatt ut.

Dette rapporteres i Sverige som russisk desinformasjon, og man hevder også at det som har blitt hevdet å være en svensk kilde, ikke stemmer. Vi får minnes de berømte ord fra tv-serien «Yes, Minister»: «Ikke tro på noe som helst – inntil det har blitt benektet offisielt!»

Man kan jo finne det pussig at den svenske utenriksministeren går av samtidig med dette. Han så på Sveriges medlemskap i NATO som den viktigste arbeidsoppgaven sin etter at han ble utenriksminister i oktober 2022. Og han lyktes jo.

Han har neppe vært ukjent med arbeidet for å skaffe SAAB kontrakter innenfor NATO etter at Sverige gikk inn i organisasjonen. Vi kan lese diverse saker om dette:

På X 3. mai 2024 skriver Tobias Billström: — Har gjort Saab Security Talks och samtalat med generallöjtnant @Conseiller0301 om vilken roll som Sverige nu kommer att spela som NATO-medlem.

På Facebook 5. juni 2024 skriver SAAB: Yesterday Saab was proud to welcome the minister of foreign affairs of Sweden, Tobias Billström to our office in Malmö. The minister got a demo of a submarines control and automation system, and also got the chance to steer the new Blekinge-class (A26) for Sweden in a simulator. Topics such as the importance of international cooperation, Sweden’s role in NATO, the Baltic Sea, and the transatlantic link were discussed.

På X 12. juni 2024 re-tweetet Billström at «This week the second of @Saab 340 AEW early warning aircraft procured for the Polish Army landed at the base in Gdynia! After a series of crew training sessions, the planes will soar over the sky, guarding the security of our region and the entire eastern #NATO flank!”

På New Voice of Ukraine, 11. juli 2024, skrives at: «Sweden was prepared to provide Ukraine with Gripen fighter jets, but Kyiv has currently declined the offer, Swedish Foreign Affairs Minister Tobias Billström said in an interview with Voice of America on July 10. Ukraine was offered the opportunity to receive F-16 fighters, which are more widely used among NATO countries, Billström said.»

Av alt dette ser vi at Billström har vært involvert med Saab, med deres fly, og med tilbud av våpen til Ukraina.

Billström har mottatt seks internasjonale utmerkelser etter at han ble utenriksminister, senest i april og mai. Hva er det som gjør at han nå plutselig går av? For ikke bare går han av på nesten samme dag som et større antall svensker skal være drept i Ukraina, men han forlater politikken fullstendig. I nyhetene angis det ingen grunner til denne avgjørelsen. Det er mystisk.

Spekulasjonene er i gang i Sverige. På svenske Flashback diskuteres avgangen heftig. På en av postene sies det:

«Det ryktas om att en av anledningarna till att han lämnar är att attacken som nyss skedde i Poltava med Iskander missilen, dödade en jäkla massa SAAB anställda.

Tydligen utplånades hela ledarskapet ut vid attacken då alla inte hann till bunkern efter missil-varningen kom eftersom Iskander roboten tydligen avverkar 500km på 238sek, och Poltava ligger 150km från rysska gränsen.

För att inte gå för mycket off, tror det blev för mycket för Billström eftersom tuffe uffe tydligen har parallela beslutsvägar där Billström agerar utåt som den som tar besluten, men i själva fallet fungerar han som en pinata som tillsats för att ta smällarna när skiten går ner. Det har han nu insett och lämnar därför allting.

Vet inte hur mycket sanning det ligger i det hela kring döda svenskar, men kan mycket väl stämma då många olika sidor rapporterar om det (inte svenska så klart). Tydligen ledningsskiktet i en av SAABs divisioner som fungerat som instruktörer, citerar:

«according to Russian intelligence, Swedish military instructors were also present at the training center, training Ukrainian servicemen to operate the Saab 340 AEWCS (ASC 890) AWACS aircraft».

Det är alltså global eye som ska levereras (2st) till ukraina, där SAAB anställda vart där nere och instruerat i hur dessa använts, vilket ryssarna snappat upp och skickat iväg en iskander, och då har svenskarna inte hunnit ner till bunkern tillsammans med de andra.

Om detta är sant så är det en SKANDAL.»

De offisielle tallene etter angrepet ligger på rundt 50 døde og noen hundre sårede. Det sirkulerer imidlertid andre og høyere tall fra andre og mindre offisielle kilder. Det fantes en video av en lege som hevdet at minst 215 ble drept og 340 skadet, men denne videoen er tatt ned. Det finnes en video av en ukrainsk blogger som hevdet at det var 760 døde på likhuset allerede, og mengdevis av sårede. Han fortsatte med å beskrive at disse ble lempet på lastebiler og kjørt til sykehuset. Det var avrevne armer og ben overalt.

Men dette var ikke det verste: Det verste var at det hverken var nok medisinsk personell til stede, nok medisinsk utstyr, eller nok blod til de sårede. I 2022 ble kvinner med medisinsk eller farmasøytisk kompetanse forbudt å forlate landet, samtidig som menn i vernepliktig alder ble forbudt det samme. Helsepersonell ble deretter sendt til fronten, og tapstallene er kanskje store for også denne gruppen.

En av legene i den frivillige bataljonen av sykehuspersonell fortalte:

• En overveldende majoritet av dem som var til stede visste ikke hvordan man utførte førstehjelp.
• De hadde billig kinesisk medisinsk utstyr, og tourniquetene (som blir brukt til å stoppe blødninger) revnet.
• Evakueringen var ikke organisert, og til å begynne med ble de sårede ganske enkelt lastet oppå hverandre på lastebiler, noe som reduserte sannsynligheten for at de skulle overleve.
• De «unge ansatte med lange negler» som ankom fra de nærmeste sykehusene o.l. var ikke forberedt på et slikt antall lik og var simpelthen lamslåtte.
• Ansatte fra den statlige nødhjelpstjenesten hadde ikke engang førstehjelpsutstyr med seg, og de var kun engasjert med å bære sårede.
• Mange av de sårede døde av blodtap.

Det fortelles også at det var slikt behov for blod at også barn, som vanligvis ikke har lov til å gi blod, ble tvunget til det, spesifikt til svensker.

Kunne det være så mange hundre drepte? Ut fra bildene og videoene, som viser den ene store fløyen av opplæringssenteret i uthulet tilstand og hovedfløyen blåst ut så bare veggene så vidt står, må det være klart at her var plass til hundrevis av mennesker i hver etasje.

Mønsteret er helt klart. Russerne får rede på hvor det befinner seg store troppekonsentrasjoner og store våpenlagre, og tar ut disse helt metodisk. Russerne er fullstendig klar over at NATO har personell inne i Ukraina som skal instruere ukrainske militære i håndtering av våpen, fly osv. Ukraina er ikke medlem av NATO, og når NATO-personell går inn på den ene siden i en konflikt, er de selvsagt part i konflikten.

Det er til fånyttes å si det, men jeg sier det likevel: Norge, som deler ut Nobels Fredspris, burde stå fremst i å megle mellom Russland og Ukraina for å få fred, før enda flere enn de allerede mange hundre tusen menneskene dør og enda flere enn de allerede mange millioner flyktninger har dratt fra landet. Men Nobels Fredspris er utskjemt, og Norges ledende politikere vet ikke forskjell på en krig og en fotballkamp. Så vil vel elendigheten fortsette, og vi kan bare undres hvor lenge.

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.