Hvordan kan vi ha et samfunn der innbyggerne tar ansvar for egne lovbrudd og tabber hvis ikke de folkevalgte går foran som forbilder?

Per-Willy Amundsen sa det best da Abid Raja (V) ble sykemeldt for noen år siden, etter å ha blitt skjelt ut av sin overordnede, partileder Trine Skei Grande.

Han mente alle stortingsrepresentanter har et ansvar for å bidra til «folketrygdens bærekraft og legitimitet ved eksempelets makt. Det gjelder oss alle, uansett parti».

Det ble en nødvendig debatt. Men mye vann har rent i elvene siden da. Sykefraværet fortsetter å øke, og «psykiske symptomer» er blant de mest brukte diagnosene, ifølge NAV.

Denne uken gikk Stavanger-ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) på dagen da hun ble tatt for å ha misbrukt partimidler til privat forbruk.

Men i stedet for å melde seg arbeidsledig, fikk hun en plutselig sykdom og kan heve sykepenger.

En FrP-politiker ble overstadig full på nachspiel, oppførte seg helt idiot, og ble så sykemeldt. Belønnet med penger fra fellesskapet.

Tidligere partileder Bjørnar Moxnes i Rødt ble sykmeldt i 2023, etter det hans etterfølger, Marie Sneve Martinussen, kalte en «dustete tullesak». Han ble fersket for et butikktyveri.

Senere viste det seg at han også vedkjente seg en rekke andre butikktyverier. Sneve Martinussens pipe byttet lyd: – Alvorlig, var hennes reviderte situasjonsbeskrivelse.

Moxnes og Rødt har holdt en fornuftig linje om politikerlønninger, i hvert fall på papiret. Folkevalgte skal ikke berike seg på fellesskapet og skal derfor ha en normal proletar-lønn.

Men da Moxnes selv visste at han var ferdig som partileder, hadde han ikke anstendighet til å ta nederlaget på egen kappe. Noe av tapet for sin selvforskyldte vinningskriminalitet dyttet han over på folketrygden og skattebetalerne, i form av en sykemelding – før han trakk seg fra partiledervervet en dag før sykemeldingen gikk ut.

Tidligere KrF-leder Olaug Bollestad ble sykemeldt 10. juni i år, etter en varslersak og intern maktkamp i partiledelsen. Sykemeldingen varte egentlig til 31. august, men er nå forlenget med en ekstra måned.

Midt under sykemeldingen opptrådte Bollestad, tilsynelatende frisk, på sentralstyremøtet. Der holdt hun en tale og møtte pressen. Klokken tikket mot midnatt under pressekonferansen. Hvis hun var syk, burde hun kanskje ikke drevet med politikk.

I dag ble det kjent at også KrFs nestleder, Ida Lindtveit Røse, er blitt sykemeldt, etter at mannen hennes ble tatt for snikfilming med et spionkamera som inneholdt mer enn 1000 videofiler.

Folketrygdloven § 8-4:

Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.

Document har ingen informasjon som tilsier at politikernes sykemeldinger ikke er reelle i lovens forstand.

Vi observerer bare et mønster: Politikerne våre lar seg sykemelde når de er i konflikter eller møter konsekvensene av sine egne handlinger.

Det er høyst normalt å få emosjonelle reaksjoner etter personkonflikter, pinlig offentlig oppvask og mediekjør. Men det betyr ikke automatisk at det er sykdom man plutselig har utviklet.

Politikere og andre offentlig kjente personer bør ha en langt høyere terskel enn andre for å be legen om sykemelding når noe butter imot. Mange er knallharde maktmennesker som har kjempet i årevis i motbakke mot toppen, i konkurranse med andre superambisiøse mennesker. De har vært ute for en personkonflikt eller to før.

Det må være et folkekrav at disse, mer enn noen andre, må være forberedt på – og innforstått med – å oppleve opprivende situasjoner uten at det skal belaste felleskassen. De har selv valgt en karriere som er et kontinuerlig maktspill. Derfor må vi forvente at de går foran som forbilder for det norske folk.

Vi skal ikke gå nærmere inn i symbolikken i at de samme som i en svunnen tid ville blitt kalt for samfunnsstøtter, nå blåses over ende som persilleblader ved den minste motgang. Men nå sykemeldes de altså over en lav sko, av det samme skattefinansierte systemet de skal verne om på oppdrag fra oss. Det sier noe om hvordan Norge har endret seg radikalt som samfunn.

Har du hørt om politikere som melder seg arbeidsledige og søker dagpenger, slik andre folk gjør når de mister jobben?

NAV skriver dette om retten til dagpenger ved arbeidsledighet:

Er du selv ansvarlig for at du har blitt sagt opp eller fått avskjed, får du ikke dagpenger de første 18 ukene.

Legene er betongen i demningen foran et oversvømmelsestruet  trygdesystem. De har siste ord. Så hvordan kom vi dithen at muren slår sprekker, mens legene ikke klarer å si nei?

Det er enklere å svare på hvorfor det som tilsynelatende bare er en rekke små «dustesaker», er viktig i sin helhet.

For det første handler det om respekt for loven.

Det er grunnleggende at politikere skal strekke seg så langt som overhodet mulig for å være lovlydige. Da får det ikke hjelpe at de sover litt dårlig noen netter. Grå hår er en del av stillingsbeskrivelsen for maktmennesker.

Så lenge du ikke ligger strak i en sykeseng, plikter legen å bruke en gradert sykemelding. Det vil si at en person som har skadet seg, fortsatt skal være i jobb en del av arbeidsdagen eller -uken hvis det er praktisk mulig med skaden vedkommende har.

Folketrygdloven igjen:

§ 8-6. Gradert sykmelding

Dersom medlemmet [av folketrygden] delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger […]

Gradert sykemelding krever minst 20 prosent arbeidsuførhet. Du jobber da 80 prosent (lagt opp slik arbeidstaker, lege og arbeidsgiver i samarbeid finner forsvarlig), er sykemeldt 20 prosent av tiden, og mottar en tilsvarende miks av lønn og sykepenger.

Høyre er generelt opptatt av å få ned sykefraværet. Blant tiltakene de har foreslått er å redusere sykepengene.

KrF vil ifølge partiprogrammet sitt «skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten øke sysselsettingen». Ifølge stortingsprogrammet 2021–25 skal KrF «følge opp Sysselsettingsutvalgets anbefalinger om en omlegging av sykepengeordningen, slik at
[…] arbeidstakerne kan bruke gradert sykmelding i større grad.»

Hvis det viser seg at politikerne ikke går foran som gode eksempler på korrekt bruk av folketrygden, handler dette også, som punkt nummer to, om politisk hykleri.

Punkt tre er det samfunnspsykologiske aspektet, som berørt innledningsvis.

Vi kan ikke ha både et samfunn der fellesskapet skal ta hele ansvaret for dine egne feiltrinn og et samfunn der hver og en tar eget ansvar for seg og sitt.

Velg én modell.

Ved å telegrafere til det norske folk at det er samfunnet sitt problem at du bryter loven, blir lei deg eller gjør en feil, jobber politikere for et samfunn der individuelt ansvar pulveriseres, med alle de negative følgene det får.

Vi ser i en del saker der politikere gjør alvorlige feilvurderinger og er innblandet i nepotisme og regelbrudd, at det sjelden får noen personlige konsekvenser. Feilen gjøres upersonlig. Den er noen andres ansvar. Samfunnet må verne om disse som gjør feil. Dakars. Gi dem sykelønn.

Viser det seg i tillegg at det er enklere for samfunnstopper og kjendiser å misbruke folketrygden, mens vanlige folk ikke har annet valg enn å stille i køen av arbeidsledige, eller slite seg igjennom tunge perioder, blir signalene dobbelt destruktive.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!