Alt ser flott ut på en splitter ny Volkswagen ID7, som denne utstilt på E-car Expo i Solna nær Stockholm den 2. februar 2024. Men dekkene slites raskt. Foto: Pontus Lundahl / TT / NTB

Sannheten om at elbiler er mye billigere enn drivstoff­biler, slår stadig flere sprekker: Ikke bare slipper de velhavende med ny elbil å bidra til felles­skapet gjennom avgifts­fritak og særfordeler, men de fleste rikingene har også nytt godt av at andre betaler både for strøm og ladere. Etter ti år er festen som forventet snart over, for avgiftene kryper inn, særfordelene krymper, lading blir stadig dyrere, forsikrings­premiene svir og verditap og bruktverdi på batteri­biler begynner å bekymre de fleste. Men en faktor er fortsatt under­kommunisert: dekk­slitasje.

Dekkslitasje på batteri­biler er noe nytt. Pressen har skrevet om det både her fra 2020, her, og her. Dekk­bransjen sier at en elbil bruker opp dekkene rundt 30 prosent raskere enn vanlige biler. Ifølge TV 2-siden Broom kan man forvente at dekkene er utslitt etter ca. 28.000 km mot rundt 40.000 for drivstoff­biler. Årsaken er todelt: Batteri­biler veier vesentlig mye mer enn drivstoff­biler, og i tillegg har de motorer som er mye sterkere med mye kraftigere dreie­moment.

Det innebærer at batteri­biler kan akselerere som amerikanske muskel­biler fra 60-tallet, og det innebærer igjen stor dekk­slitasje. Naturligvis kan kjøre­stilen din påvirke dette kraftig: Med aktiv kjøring, mye akselerasjon og bremsing og høy hastighet er det ingen problemer å spise opp et sett med dekk på under 10.000 km. Og enda verre: Mange elbiler har ekstremt kostbare dekk som er store, feite og laget for å takle den store vekten.

Som om ikke det var nok, har det (som alt annet) vært en massiv pris­økning på dekk og dekk­verksted­tjenester gjennom helsprø krav fra EU. Og det innbærer at å «sko» en alminnelig Tesla nå fort koster 15–20.000 kroner. Og det er bare ti år siden man som tommel­finger­regel regnet en tusenlapp for hvert hjørne av bilen. Har man råd til ny bil, har man naturligvis råd til dekk også, problemet er at denne kostnaden gjerne rammer brukt­bil­kjøperne, og bidrar til å trekke ned verdien på brukte batteri­biler. Ikke bare i Norge, men også i Europa.

Summa summarum så utgjør helheten av disse kostnads­økningene og tapte rettig­hetene at myten om å kjøre «gratis» batteribil er over forlengst.  Men det er det fortsatt veldig få som har fått me grupper især, nekter å informere publikum på en ærlig og objektiv måte. NAF og KNA har heller ikke gjort jobben sin overfor medlemmene når det kommer til å opplyse om økonomien rundt den politisk innføringen av batteri­biler.

Derfor lever mytene om billige batteri­biler videre – men folke­opplysning gjennom erfaringer er det ingen som kan stoppe, og folk har faktisk rett til å vite sannheten.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.