Tonje Brenna er arbeids- og inkluderingsminister. Derfor finner hun det passende å blande seg inn i den pågående innvandringsdebatten.

At en stor del av innvandrerbefolkningen hverken er i arbeid eller viser noen interesse for å inkludere seg i det norske samfunnet, blir glatt oversett av den ansvarlige statsråden.

For Brenna lever i sin egen verden, og det er merkelig at en dame som er vokst opp på Jessheim, er så skilt fra virkelighetens verden.

Brenna har skrevet en kronikk i Aftenposten. Allerede i første setning forstår man hvilken vei dette bærer:

Integreringen i Norge går i riktig retning, men vi må gjøre mer for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Hvordan kan hun hevde at integreringen går i riktig retning?

Det har vært en eksplosjon i knivstikkinger, antall drap er på et rekordhøyt nivå, det er vold, ran og voldtekter som begås av innvandrere, og nesten ingen av dem forsørger seg selv.

Er dette resultatet av en integrering som går i riktig retning, Brenna?

Min klare beskjed til alle innvandrere er: I Norge er vi sjef i eget liv.

Her klarer ikke Brenna å skille mellom «er» og «bør», et sentralt spørsmål innen meta-etikk som ble formulert av den skotske filosofen David Hume på 1700-tallet.

Selvsagt burde vi være sjef i våre egne liv. Men det er fortsatt en stor andel kvinner i muslimske miljøer som absolutt ikke opplever dette.

Selv vi etniske nordmenn har tapt vår frihet. Vi må betale 70 prosent av inntektene våre i avlat til en overvektig stat som fortsatt er sulten etter mer.

Pengene forsvinner i sorte hull som klimatiltak, masseinnvandring og bistand, blant annet til palestinske terrorister. Kun noen få dråper drysser over oss vanlige folk.

Skolene er utrygge og elendige, infisert av LHBTQ-ideologi og annen postmoderne galskap. Ytringsfriheten og likhet for loven er avskaffet gjennom paragraf 185. Demokratiet er en illusjon, alle avgjørelser av betydning tas av uvalgte og korrupte mennesker i Brussel.

Brenna er bekymret for fremtiden når Raja og Venstre går til valg på å samarbeide med Fremskrittspartiet.

De snakker med utestemme om integrering, men kutter konsekvent i integreringstiltak som norskopplæring eller frivillige organisasjoner. Ting vi vet virker.

Det tar oss ikke fremover. Snarere er det et hurtigspor for svenske tilstander i Norge.

Vi er allerede på vei mot svenske tilstander, Brenna. Faktisk ligger vi bare noen år etter svenskene. Dessuten har svenske kriminelle begynt å operere i Norge, og har vært aktive i samtlige politidistrikter.

Abid Raja fortjener å bli anerkjent for å ha gått halve veien

Regjeringens politikk er tuftet på at innvandrere skal møte de samme forventningene og få de samme mulighetene som alle andre.

Nok en gang: Slik burde det være, men slik er det dessverre ikke. En somalisk «skilt» alenemor med fire–fem barn kan uten å jobbe ha høyere inntekt enn en statsråd. De falske skilsmissene skaffer storfamilien flere boliger som de så kan leie ut, og alle forstår dette, men ingen gjør noe med det.

Vi skal synes synd på de kriminelle hvis de er innvandrere. Etniske nordmenn skal straffes hardt hvis de sier noe ulovlig. Dermed beveger vi oss også i retning av britenes «Two Tier Keir»-system.

Dette så vi et godt eksempel på i Vikersund. Politiet hadde ikke ressurser til å sikre tryggheten for en fredelig fakkeltogmarsj gjennom sentrum. Kort tid senere er troppene velvillig på plass for å beskytte Pride-paraden.

I Norge tilbyr vi norskkurs og samfunnskunnskap, men forventer også egeninnsats. Dropper du ut, dropper vi støtten. Vi skal ha et arbeidsliv som gir muligheter for flere. Kan du jobbe, skal du jobbe. Vi stiller krav, men vi skal også stille opp.

Det er mulig støtten droppes ett sted, men så innføres den via andre kanaler. Man må jo eksempelvis ta hensyn til barna. Så å si ingen utvises, uansett hvor ugyldig asylsøknaden er eller hvor mye kriminalitet de begår.

Antallet utenfor arbeidslivet vokser, og dette gjelder både for innvandrere og etniske nordmenn. Dessuten jobber minst en halv million flere enn nødvendig for staten, i unødvendige bullshit-jobber. Slik holdes arbeidsledigheten kunstig nede: hundretusener er på uføretrygd og en halv million forsørges av staten.

Øverst på dagsordenen står arbeidet med å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Vi må gjøre mer for å straffeforfølge dem som utsetter andre for denne uretten.

Dette kommer aldri til å skje, ikke med eksisterende rettssystem. Det er enklere å arrestere en gammel dame som bruker ordet kakerlakk om en folkegruppe.

Jeg skal ta mitt ansvar. Til neste år vil jeg legge frem en ny handlingsplan for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll. Eller for å si det rett ut: uakseptabel adferd. For sånn skal vi ikke ha det.

Nok en handlingsplan hjelper ikke, Brenna! Vi trenger handling, ikke flere planer. Vi trenger full stopp i innvandringen, inkludert kvoteflyktninger og familiegjenforening. Vi må sende de kriminelle familiene ut.

Hvis Europa skal overleve, må det gjøres noe drastisk med migrasjonen

Vi må slutte å dele ut statsborgerskap som sukkertøy, vi må kutte ut de økonomiske insentivene som lokker de økonomiske migrantene hit.

Men våre politikere vil fortsette i samme spor, kanskje med et par kosmetiske endringer. Effekten vil merkes på kroppen.

Det Brenna sier, er korrekt: Sånn skal vi ikke ha det. Men hun burde fullført setningen:

For vi skal få det mye, mye verre!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som ebok.