Slapphet, tretthet og lettere psykiske lidelser øker kraftig, og gir mange sykemeldinger. Det totale sykefraværet i andre kvartal økte med 6,4 prosent, melder NAV.

– Sykefraværet fortsetter å øke fra et allerede høyt nivå, og det er alvorlig. Det er fremdeles sykefravær med psykiske plager som øker mest, og det gir store utslag i statistikken fordi disse fraværene ofte er langvarige, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Det egenmeldte sykefraværet økte fra 0,9 prosent i forrige kvartal til 1,1 prosent i 2. kvartal 2024.

Høyeste siden 2009

Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,5 prosent i 2. kvartal 2023 til 5,9 prosent i 2. kvartal 2024. Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet i et 2. kvartal siden 2009, da Norge var preget av svineinfluensa.

Økningen skyldes både flere sykmeldte og at hver enkelt i gjennomsnitt er lenger borte fra jobb.

Sykefraværet økte for begge kjønn, men økningen var størst for kvinner, med 7,7 prosent. Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet kvinner har hatt i et 2. kvartal de siste 20 årene.

Legemeldt sykefraværsprosent, 2. kvartal 2002-2024. (Graf: NAV)

Psykiske symptomer og plager øker mest

Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt lenge, og økte også mest fra 2. kvartal 2023 til samme kvartal i 2024. Sykefravær med disse diagnosene utgjør mer enn en fjerdedel av alle sykefraværsdager.

I aldersgruppen 25-39 år handler 34 prosent sykefraværet om psykiske lidelser.

De siste årene har de tyngste psykiske sykdommene holdt seg ganske stabile, mens det er enkeltdiagnoser som i større grad kan kategoriseres som symptomer, plager eller lettere psykiske lidelser som har hatt en voldsom økning.

Sekkeposten «psykiske symptomer/plager» økte mest, og utgjør nå 24 prosent av gruppen psykiske lidelser. Diagnosen brukes blant annet om utbrenthet, men også andre tilstander og sitasjoner i livet som kan gi psykiske utfordringer. Diagnosene «situasjonsbetinget psykisk ubalanse» og «depresjonsfølelse» økte også betydelig.

Psykiske lidelser utgjorde 30 prosent av sykefraværet til kvinner og 24 prosent av sykefraværet til menn og har hatt en «svært markant bratt stigning» siden begynnelsen av koronapandemien.

NAV vet ikke hva økningen skyldes.

Kraftig økning i psykiske symptomer og plager og «psykisk ubalanse», ifølge NAV. Grafen viser andelen av tapte dagsverk per 10 000 totale dagsverk i 2. kvartal i årene 2015-2024. (Kilde: NAV)

Slapphet og tretthet doblet siden 2019

Sykefravær med diagnosen «slapphet/tretthet» økte i løpet av pandemien og øker fortsatt. Fra samme periode i fjor økte sykefravær med denne diagnosen med 11 prosent. Siden 2019 slapphet og trøtthet mer enn doblet.

Til tross for kraftig økning i sykefravær med psykiske lidelser, er muskel- og skjelettlidelser fremdeles den vanligste årsaken til sykefravær. Denne diagnosegruppen utgjør 33 prosent av de tapte dagsverkene.

Sykefraværet økte i alle landets fylker og var høyest i Østfold med 6,8 prosent.