Erling Marthinsen 
Volvo Cars har forlatt sitt ambisiøse mål om å selge kun batteribiler innen 2030 på grunn av et globalt fall i etterspørselen etter batteridrevne kjøretøy.
Det Geely-eide svenske konsernet var den første av de tradisjonelle bilprodusentene som lovet en fullstendig overgang til elbiler. De gir uttrykk for at de fortsatt er optimistiske når det gjelder overgangen, selv om rivaler som Ford og General Motors også har gått tilbake på sine elbilmål.
Manglende etterspørsel er kanskje det største problemet. Vestlige politikere tenkte at de kunne bestemme hva slags biler kundene ønsket å kjøpe. Men realitetene er annerledes, og dette forsøket på planøkonomi virker nok en gang ikke.
Jim Rowan, Volvos administrerende direktør, la onsdag skylden for det reviderte målet på endrede markedsforhold og forbrukernes bekymring for manglende ladeinfrastruktur, ifølge Financial Times.
Men Rowan er fortsatt optimist, og sier bare at Volvo trenger litt mer tid.
– Vi kommer til å være klare til å bli helelektriske i løpet av dette tiåret, sa Rowan da han viste frem Volvos nye helelektriske sportsbil.
Men han la til at den «komplekse overgangen» sannsynligvis vil ta noen år til: «Kunder og markeder beveger seg i ulike hastigheter.»
Det hjelper kanskje ikke at kunder og markeder beveger seg i samme hastighet hvis de beveger seg i ulike retninger. Mangelen på ladestasjoner bidrar selvsagt til dårligere etterspørsel. Det er en grunn til at ord som «rekkeviddeangst» har sneket seg inn i språket.
Løsningen i Volvos reviderte planer er å inkludere ladbare hybridbiler i regnestykket. De følger dermed etter japanske bilmerker som Toyota. Men en hybridbil har fortsatt en forbrenningsmotor, noe som ifølge EU og en rekke andre vestlige land skal fases ut.
Så å si alle tradisjonelle bilprodusenter opplever skuffende salgstall for batteribiler, og flere produsenter må selge elbiler med store tap for å unngå store bøter fra EU og andre klimafokuserte myndigheter.
Salget har vært spesielt hardt rammet i Europa, der Tyskland og andre land brått har avviklet subsidier til kjøp av elbiler.
Her i Norge lever de store subsidiene fortsatt, og salget av batteribiler går fortsatt godt. Men man merker allerede nå at det skjer en innsnevring av andre fordeler, som f.eks. prisen på bomringer og tuneller.
Analytikere har også advart om at høyere tollsatser i USA og Europa på import av kinesiske elbiler sannsynligvis vil holde prisene høye, siden selskapene vil bli tvunget til å produsere biler i mer kostbare fabrikker utenfor Kina.
Dette vil ramme Volvo, som allerede har fabrikker i Kina, i tillegg til i Sverige og Belgia. En ny fabrikk i Slovakia er under bygging.
Men på grunn av den økende proteksjonismen har selskapet sagt at de fra neste år vil produsere elbilmodellen EX30 på fabrikken i Gent, i tillegg til i Kina.
