Rapperen Arif er en av ungdomskulturens største stjerner i Norge. 

Han vant Urørtfinalen i 2013, og siden det har han, ifølge juryen for fjorårets P3-pris, «utfordret sjangeren» og «preget det siste tiåret innenfor hiphop», skriver Dagsavisen.

Munchmuseet har invitert ham inn i museet i den hensikt å tiltrekke seg sosiale ungdomsgrupper som sjelden eller aldri oppsøker bygget frivillig.

Du kan se Arif sitte i et lydisolert studio han ikke kan se ut av, hvor forventningen er at han skal være der mesteparten av åpningstiden. Målet er at han skal lage musikken til et nytt album før utstillingen stenger om tre måneder.

Du kan synke ned i myke sittemøbler mens du hører på musikken hans, eller du kan interagere med store skjermer der du kan lese tekstutdrag fra låtene hans. Og oppsøker du utstillingen på et tidspunkt han ikke er der, vil du (hvis du er ung) få en gratisbillett for å komme tilbake med en venn.

«Resultatet er en opplevelse som fenger musikalsk, en film som gjør sin jobb, og et omsluttende univers som forsøker å spille på publikums dypere følelser», skriver Dagsavisens anmelder.

«Arif på Munch» er med andre ord ikke en utstilling i ordets rette forstand, mer en «immersiv opplevelse».

Munchmuseet skal lokke ungdom med en serie av arrangementer, som Fanzine-verksted, afrikansk hårkultur, hiphop-battle og kaffeseremonier. De har også vanlige arrangementer av typen kunstnersamtaler og konsert.

Det meste har, i beste fall, kun en syltynn tilknytning til museets hovedformål.

Arif Nassor Salum, med artistnavnet Arif Murakami, er musiker, ikke kunstner. Utstillingens sentrale element er en film som vises på et usedvanlig bredt, buet lerret.

Filmen viser brokker av Arifs historie, hvor vi møter ham med venner på brun kafé og på besøk hos bestemoren på øygruppen Zanzibar utenfor Øst-Afrika.

I dette møtet kommer den kulturkonflikten som de fleste flyktninger og innvandrere (særlig dem i andre generasjon, som Arif) sier de må leve med.

Bestemoren lufter nemlig sin bekymring for at Arif har måttet vokse opp i et miljø av ikke-muslimer, og hun råder ham til å klippe håret, fjerne øreringen og finne seg en muslimsk kvinne han kan gifte seg med.

Arif har vært åpen om sin problematiske oppvekst, både på tv og i selvbiografien «Falle på plass».

Hvorvidt ungdommen som kommer for å se Arif også får med seg noen av Munchs verker der, gjenstår å se.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.