Israel er en oase av demokrati i en ørken av tyranni – og den britiske utenriksministers utspill tjener terroristenes sak.

Som kjent har David Lammy, utenriksminister i Starmers Labour-regime, bestemt å stanse eksporten av 30 ulike våpentyper. Nærmere bestemt ønsker britene å stanse all eksport som brukes i krigen mot Hamas på Gazastripen.

Siden det faktisk er på Gazastripen krigen pågår, så er dette i praksis en tilnærmet full boikott av våpenleveranser til Israel. Våpen man ikke kan bruke i krig er til liten hjelp.

Dette skjer mens Israel befinner seg i en eksistensiell krig, og hvor mulighetene for nye fronter er en reell trussel. Det skjer også umiddelbart etter at seks gisler har blitt henrettet av Hamas.

I sin mørkeste time sviktes Israel av den norske og britiske regjering, de møter kraftig kritikk i EU og også Biden-regimet maser om våpenhvile og tostatsløsning.

Kall meg gjerne sentimental og nostalgisk, men jeg foretrakk da Labour var kontrollert av fagforeningene og ikke av Gaza-partiet.

Dette skriver Allison Pearson i The Telegraph. Hun mener Starmers våpenforbud mot Israel er et skammelig svik mot en heroisk alliert.

Å høre Lammy si at han suspenderte 30 av 350 våpeneksportlisenser fordi det var en risiko for at slikt utstyr «kunne bli brukt til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett», var en dristig utfordring til satirens grenser.

Hva med grusomhetene Hamas sto bak 7. oktober? Hva med grusomhetene som pågår kontinuerlig i Iran, som er Israels hovedfiende?

Hva med grusomhetene som vil flomme over Europa hvis Israel faller? Sånne detaljer bekymrer ikke «Two Tier Keir». Han fengsler heller de som protesterer på Facebook.

Starmer inndrar 30 våpenlisenser for eksport til Israel

Pearson er ikke spesielt imponert over Lammy.

I opposisjon spesialiserte Lammy, en overpromotert tulling hvis arroganse er omvendt proporsjonal med intelligensen hans, seg på pinlig sjetteklassepolitikk.

I 2018 beskrev Lammy Donald Trump som «en sosiopat som sympatiserer med nynazister». Han nektet å trekke tilbake utsagnet i juli i år, og sa til BBC Breakfast at «mange mennesker hadde ting å si» om Trump.

For Labour er det kun stemmer som betyr noe. Flere muslimske stemmer betyr mer enn en fornuftig utenrikspolitikk og Israels rett til å eksistere.

Samme dag som Lammy kom med sin erklæring ble fire Gaza-tilhengere, og noen av disse uttalte Hamas-sympatisører, valgt inn i parlamentet for Labour. Man skjønner hvor det bærer hen når man ramser opp nevnene: Ayoub Khan, Adnan Hussain, Shockat Adam og Iqbal Mohamed.

Ingenting å bekymre seg for, mine damer og herrer. Det er bare en islamsk separatistgruppe som nå sitter i vårt parlament med det formål å påvirke regjeringens politikk i retning av synspunkter som er i strid med våre verdier og tradisjoner.

Israel er en ekstremt viktig partner for britene, både når det gjelder militær etterretning, men også når det gjelder leveranser av medisiner til det skakkjørte helsevesenet NHS.

Allikevel velger Labour å smiske med land tilhørende en kultur som eksporterer ingenting av verdi til britene, bortsett fra grooming, vold, drap og voldtekter, samt enorme kostnader for ruinerte britiske skattebetalere.

Siden Storbritannia kun står for én prosent av våpenleveransene til Israel, så er dette dessuten ren symbolpolitikk. Man bør dog merke seg hva slags symboler Starmer & co velger å lene seg på.

Lammy «er en så stor idiot at han sannsynligvis håpet at han kunne tjene seg noen poeng hos Liberal Alliance og venstreekstreme, pro-palestinske jødehatere, samtidig som han unngikk en diplomatisk hendelse, skriver Pearson.

Utenriksministeren undervurderte grovt den avsky som hans manglende respekt for et sørgende Israel ville vekke.

Hans israelske kollega Israel Katz var tydelig:

– Dette skrittet sender et svært problematisk budskap til terrororganisasjonen Hamas og deres støttespillere i Iran.

Millioner av briter reagerer med dyp forakt. Bare på noen få uker har Starmer klart å skape kanskje historiens mest forhatte britiske regjering, og britene fortviler.

Dette er briter som forstår at Israel og deres militære styrker IDF står i frontlinjen og beskytter hele Vesten.

For å ta et eksempel fra «Game of Thrones»: IDF er vår Night’s Watch. De beskytter muren som holder barbariet ute fra sivilisasjonen. De kjemper heroisk mot The Army of the Dead.

Etter lørdagsfolket vil søndagsfolket være målet, og krigen er allerede i gang, takket være ubrukelige politikere som har invitert en gigantisk femtekolonne hit allerede.

Mange briter og nordmenn føler en dyp skam over sine politiske ledere. Men de jødene jeg har møtt har ingen problemer med å forstå at det ikke er oss vanlige nordmenn (eller briter) som står bak.

Pearson skal snart til Israel, og hun vil da forklare situasjonen på følgende måte:

Jeg vil be alle israelere jeg møter om unnskyldning for den britiske regjeringens smakløse svik.

Jeg vil forklare at Israel fortsatt er vår verdsatte allierte, en oase av demokrati i en ørken av tyranni, at vår utenriksminister er en stormannsgal idiot, og at Labour bare prøver å blidgjøre grupper som de fleste anstendige mennesker er uenige med.

Jeg vil si det, og jeg vil håpe, ja, jeg vil faktisk be om, at det er sant.

Am Yisrael Chai.

Kjøp Jean Amérys bok!