Norge ser bortifra etiske retningslinjer og innfører tvungen vaksinering og medisinering ved en eventuell ny pandemi, etter votering i Stortinget i desember i fjor. Den oppdaterte smittevernsloven åpner nå for en rekke sanksjoner overfor dem som ikke følger myndighetenes påbud for å «motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom,» i følge lovdata.no. Endringene er innført i all stillhet.

Det er Derimot.no som meddeler dette på sine nettsider. Debatten 0m vaksinepass og forskjellsbehandling av uvaksinerte viste oss hvor landet ligger – en stor del av befolkningen ser ingen problemer med å dele folk etter medisinsk status, og frarøve dem som ønsker å takke nei til medisinske inngrep de friheter som de vaksinerte kan nyte godt av. Tilmed godt ute på høyresiden finnes det slike autoritære krefter, for eksempel skrev Sanna Saarromaa at uvaksinerte var «kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg her i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling». Morten Kinander skrev i VG at de uvaksinerte holdt de vaksinerte som «gisler.»  

Den oppdaterte lovparagrafen lyder nå:

«Departementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunen skal tilby befolkningen dette programmet.

Departementet har ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap.

Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert

a. må oppholde seg innenfor bestemte områder,

b. skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler,

c. må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse.

Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering etter tredje ledd og tiltak etter fjerde ledd.

Kongen i Statsråd kan i forskrift fastsette at helsepersonell uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal gi nødvendige opplysninger for gjennomføring av et kontrollsystem basert på vaksinasjonsregistre, og gi regler for slike registre, jf. helseregisterloven.»

Debatten dreide seg likevel stort sett om hvilke midler man kunne bruke for å lokke folk til å la seg vaksinere med eksperimentelle mrna-vaksiner, ikke om at man skulle gå så drastisk til verks at man brukte tvang. Men nå er vi kommet dit. Dette er meg bekjent den mest radikale og inngripende smittevernsloven i Europa. Hvorfor er det nødvendig, i et såkalt tillitssamfunn som det norske, å bruke lovens lange arm til å drive smittevern? Hvem kan få unntak – det finnes dem som ikke tåler vaksiner, også mennesker som har andre personlige grunner til å takke nei. Er barn inkludert? Hva med gravide? De etiske betenkelighetene er mange. Medisinsk intervensjon gjøres, med unntak for tvangsbehandling av psykiatri-pasienter, ved informert samtykke.

Nurnbergkodeksen, som skulle hindre medisinske overgrep slik som nazistene bedrev overfor jøder og andre minoriteter, synes puttet i en skuff. Dette er alvorlig.