I eventyret om Pinocchio, skrevet av Carlo Collodi, møter vi en vordende gutt som er laget av tre og har en spesiell egenskap: Hver gang han lyver, vokser nesen hans. Det er en sterk metafor for sannhet, ansvar og konsekvenser, og den belyser hvordan løgn og uærlighet til slutt vil bli avdekket.

I vår moderne politiske virkelighet er det lett å dra paralleller til samfunnsledere som fremstår med et glamorøst ytre, men hvis ord og handlinger ofte står i kontrast til hverandre.

En slik leder er Jonas Gahr Støre, Norges statsminister.

Støre, med sine velkledde dresser og tiltalende smil, har lenge vært en betydelig figur i norsk politikk. Siden han tok over som leder av Arbeiderpartiet og senere ble statsminister, har han utvist en imponerende evne til å navigere i den politiske labyrinten. Men er det ikke nettopp her vi nøyer oss med å beundre fasaden, mens vi ignorerer den ubehagelige sannheten om innholdet?

Løftene som forsvant

En av de mest grunnleggende egenskapene til Pinocchio, er hans evne til å love alt og ingenting samtidig. Støre har med stor overbevisning levert politiske løfter som i øyeblikket kan fremstå som oppriktige, men som i realiteten ofte forblir uoppfylte. Dette er spesielt relevant når vi ser på den pågående klimadiskusjonen, hvor han har proklamert ambisiøse mål om å redusere klimagassutslipp og lede an i den grønne omstillingen.

Men til hvilken pris?

Norge er et rikt land, men Støres regjering har hatt en tendens til å utvise en kortsiktig tilnærming til de langsiktige klimamålene. Løftene om grønn vekst har blitt avløst av tiltak som til dels underminerer målene, og som har en voldsom kostnadsramme.

Med løgnen som sin beste følgesvenn har Støre lovet gull og grønne omstillinger, mens vi har fått tull og kraftige økninger i priser, og dermed redusert levestandard.

Retorikken og realiteten

I likhet med Pinocchio, som ofte havnet i trøbbel som følge av sine egne usannheter, ser vi at Støre befinner seg i en lignende posisjon når det gjelder kommunikasjonsstrategi.

Hans retorikk om solidaritet og fellesskap høres fantastisk ut, men når vi analyserer effekten av disse ordene på samfunnet, biter virkeligheten tilbake.

Den massive økningen i kostnader for mange nordmenn, kombinert med et voksende gap mellom dem som har og dem som ikke har, reiser spørsmål ved sannhetsgehalten i hans politiske narrativ.

I en tid hvor mange sliter med økende levekostnader, noe som er det stikk motsatte av det som er blitt lovet, må man stille seg spørsmålet:

Hvordan kan Støre promotere verdien av fellesskapet når den gjennomsnittlige familien i Norge opplever hverdagen som stadig mer uoverkommelig?

I stedet for å være en pådriver for løsninger, synes han å være mer fokusert på å lage en politisk fortelling som rettferdiggjør eksisterende tilstander.

Veien videre

Som vi har sett gjennom historien, og kanskje mer konkret i eventyret om Pinocchio, er det ofte dem som lever i usannheter som til slutt må betale prisen for vilkårlige valg. Støre står ved et veiskille: enten å omfavne ærlighet og ansvarlighet i politikken, eller å fortsette å spille rollen som Pinocchio, der nesen vokser i takt med de marginale løsningene og utvannede løftene.

Det er på høy tid at vi spør: Hvem er egentlig Jonas Gahr Støre? En leder som tør å stå for det han sier, som prioriterer ekte handlinger over tomme ord, eller en moderne Pinocchio som bare fortsetter å love gull og grønne skoger uten reell innsats for å oppnå dem?

Folket fortjener mer enn et eventyr; de fortjener en leder som forstår den dype betydningen av ansvar.

I en tid preget av usikkerhet trenger vi mer enn gode intensjoner – vi trenger ekte handling og vilje til å ta de riktige valgene for fremtiden.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.