Ytringsfriheten er død og begravet i Storbritannia. Den 41 år gamle trebarnsmoren og dagmammaen Lucy Connolly sa seg i går skyldig i å «hisse opp til rasehat» etter at hun delte en post på X etter drapene på de tre skolejentene i Southport. Dommeren sier hun kan vente seg en «betydelig» fengselsstraff.

Det er etter hvert kommet mange eksempler på politiske fanger i britiske fengsler. Mange har sagt uakseptable ting, og en del har også vært voldelige. Men mange har også bare latt følelsene løpe av med seg, og raskt slettet det de har delt. Lucy Connolly er en av disse. Opprørt over det uhyrlige knivangrepet som førte til tre unge jenters død i byen Southport like ved Liverpool 29. juli, skrev hun blant annet på X at hun ønsket massedeportasjon av migranter og at hoteller som huser migranter, skulle brenne. «Hvis det gjør meg rasistisk, får det så være.»

Posten ble slettet kort tid etter. Den 26 år gamle trebarnsfaren Tyler Kay er allerede dømt til 38 måneder i fengsel blant annet for å dele Connollys post.

Connolly er gift med Raymond Connolly, som representerer Tory-partiet i West Northamptonshire. Han fortalte pressen i går at han var lettet over at rettssaken var over, og at det hadde vært traumatisk for hans kone og familiens tre barn.

«Opprørt husmor»

Lucy var en «opprørt husmor» og «bare en middelaldrende mor» som hadde blitt dratt inn i situasjonen av feilinformasjon som sirkulerte på nettet, forklarte Raymond. I timene som fulgte etter Southport-angrepet, sirkulerte det rykter om at en migrant hadde utført drapene, men det viste seg ganske raskt at det var en britisk-født sønn av innvandrere som hadde gjort det.

Nå må Lucy sone sin dom, som ventes neste måned. Hennes tre barn og mann må venne seg til tanken på at de vil bli adskilt, kanskje i årevis, fordi deres mor og ektefelle delte en overilt og hatefull post på X. Ord som hun ikke mente, sier mannen, men hvem har vel ikke tenkt sitt når de hører om angrep på uskyldige mennesker, angrep det bare blir flere av, og som vi ikke får lov til å protestere mot?

For noen få dager siden ble en 38 år gammel mann drept av en mann med machete mens han satt i rullestolen sin i Clapton i London. Hver dag skjer det knivangrep vi ikke får vite om. Det britiske samfunnet blir mer brutalt, men om man viser følelser – bortsett fra empati og gode tanker –, blir man gjort til kriminell. Spekulasjon, sinne og ubehøvlede reaksjoner skal slås hardt ned på. De som ikke skjønner tegningen, blir hengt ut til spott og spe, som skrekkens eksempler for resten av befolkningen.

Jeg må innrømme at jeg selv har tatt meg i å bekymre meg om hvorvidt jeg har gått over streken i sosiale medier, da jeg er bosatt i Storbritannia. Før var den store skrekken å bli kansellert av venner og bekjente, og for mange: av arbeidsgivere. Det er tøft nok ikke å få være en del av venninnegjengen fordi man mener menn ikke kan bli kvinner og at barn ikke bør få pubertetsblokkere (jeg vet). Noe ganske annet er det å være redd for at politiet skal banke på døren. Jeg meldte meg inn i Free Speech Union, som støttet mennesker som havner i trøbbel for ting de har ytret, da den ble startet for noen år siden. Men jeg har hele tiden regnet meg som et støttemedlem. Jeg kan kanskje forsvare meg med at jeg er journalist, men likevel ser jeg det som mer sannsynlig at jeg kan bli anmeldt for ting jeg deler på X eller Facebook nå, under Keir Starmer, enn før valget, og jeg tar meg selv i å tenke meg om før jeg trykker «liker» eller deler noe kontroversielt.

Nedkjølende effekt

Det er vel det som kalles en nedkjølende effekt. Som under den kinesiske kulturrevolusjonen, der kampøkter med individer med «feil» ideer og synspunkter utspilte seg i offentlighet, ikke bare for å gi ofrene en lærepenge, men for at de skulle tjene som eksempler for resten av befolkningen, slik er det i Starmers Storbritannia, og slik er det for Lucy Connolly, som nå kan se frem til å feire i hvert fall én jul uten familien, og hun vil gå glipp av barnas bursdager og milepæler i tiden fremover. Alt for en ubetenksom kommentar på X.

Det blir stadig gitt signaler om at ytringsfriheten skal strammes inn, blant annet revurderes definisjonen av «islamofobi,» som mange frykter kan gjøre kritikk av islam ulovlig.

Imens er britiske fengsler fulle, og voldsdømte blir sluppet ut før tiden for at man skal skaffe plass til mennesker som Connolly.

De britiske styresmaktene under Labour og Keir Starmer er blottet for anstendighet og nåde. De som fortsatt tør å protestere, selv de som formulerer seg klumsete og feil, fortjener tilgivelse og støtte, ikke å bli behandlet som udyr når de peker på problemene som eliten ønsker skal forbigås i stillhet.

Storbritannia har gått fra å være et tillitssamfunn til et autoritært, todelt samfunn som er i ferd med å rakne totalt. Om vi ikke kan snakke om det som skjer, er det nesten garantert at vi går særdeles mørke tider i møte.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!

Vi selger bøker av Hege Storhaug. Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.