Jeg er like lite psykiater som Civitas rådgiver og «USA-ekspert» Eirik Løkke. Ingen av oss bør siteres på at Elon Musk er blitt gal. I en suppe av spekulasjoner 27. august prøver Aftenposten å vise at det har rablet for Musk. På forsiden er han avbildet med tittelen «USA-ekspert: – Det har rablet for ham.» Aftenposten burde heller nyansere enn å polarisere.
Demokratene i USA er blitt så udemokratiske at partiet går for henne som knapt gir intervjuer og som stenger døra i ansettelser for «de som ikke har oppdaterte vaksiner».
Hva om Musk støtter Trump fordi alternativet er verre? Kanskje en åpenbar bølle med oransje hår er å foretrekke framfor en maktslikker i forkledning?
Når Aftenposten skriver at Robert Kennedy nå støtter Trump, brukes spalteplassen på at mark skal ha spist en del av hjernen hans. Avisen kunne i stedet ha dypdykket i Kennedys begrunnelser for å vrake demokratene:
Partiet sitter på fanget til krigshissere og tekno- og farmaindustrien, mener Kennedy. Takk til VG som faktisk publiserte Kennedys nylige tale.
Videre kunne Aftenposten ha boret i et annet av Kennedys argumenter for å velge Trump: Kennedys frykt for at Harris blir en svak president styrt av et byråkratisk makthierarki.
USAs massemedier, etterretning, rettsvesen og forvaltning er ganske forlovet med demokratene. Båndene er så solide at de enheter som skulle ha kontrollert hverandre i stedet virker som en gigant av konsentrert makt.
Aftenposten kunne ha valgt fordypning heller enn fordummende, polariserende forenklinger. Avisen kunne ha vist alvoret og kompleksiteten i at livslange demokrater som Kennedy og Tulsi Gabbard går til republikanerne. Vi kunne ha blitt klokere.
Konsernmediene bør vise oss sammenhenger mellom woke, sensur og selvsensur. Musks begrunnelse for å kjøpe Twitter i 2022 var å styrke ytringsfriheten. På X blir du neppe sensurert for å skrive kritisk om kjønnskorrigerende medikamenter til barn, pandemitiltak, vaksiner, WHOs makt eller klimapolitikk. Media kunne dessuten ha vist alvoret i arrestasjonen av Telegrams sjef Pavel Durov. Mye tyder på at det ikke er ønsket om å forhindre kriminalitet som får Emmanuel Macron til å straffe Durov.
Videre: Er det ikke medias plikt å dekke avsløringene om sammenblandingen av sensur, penger, tvilsom forskning og løgner som nylig kom fram i en strøm av innrømmelser i Kongressen? Og at Musk krevde rettsforfølgelse av dr. Anthony Fauci etter at NIH, National Institutes of Health, innrømmet finansiering av såkalt gain og function-forskning på virus i Kina?
Skandalene kom trillende for en dag, men verken Aftenposten eller andre mediehus dekket dem. Som at den amerikanske regjeringen finansierte forskning som manipulerer virus til å bli farligere. Her krevde altså Musk rettferdighet, men det fikk vi ikke vite fra konsernmediene eller NRK.
Typisk setter norske medier likhetstegn mellom å støtte Trump og å være gal, høyreekstrem, rasistisk, radikalisert, konspiratorisk … Musk har tatt en høyresving, men Aftenposten og gjengen har grøfta i woke. Marsjen minner om Jens Bjørneboes beskrivelse av et formyndermenneske: «… som ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytring og livsanskuelse».
Dersom norske journalister, kommentatorer og «USA-eksperter» kunnet stemt i USA, hva ville de ha stemt? Deres «journalistikk» smaker av aktivisme når de demoniserer politiske motstemmer. Det framstår som et desperat forsøk på å kvele meninger som utfordrer korrekthetens konsensus.
Slik bidrar norske medier til å snevre ytringsrommet. Det er neppe Musk som truer demokratiske prinsipper.
Av Julia Schreiner Benito
Utvidet versjon av den korte som sto i Aftenposten 2. sept
