I forrige uke la Fornybar Norge frem sin rapport «På lag med mennesker og natur – veikart for fornybarnæringen», som er basert på en desperasjon fordi knapt en eneste vindturbin har blitt montert i Norge de siste to årene. Rapporten slår ikke overraskende fast at nå haster det enda mer med «klimatiltak», og løsningen er at norske myndigheter baner vei med alle midler for at organisasjonens medlemmer skal få alt de peker på av natur, penger og fordeler.

Fornybar Norge er hverken en miljøorganisasjon eller en klimaorganisasjon, selv om de gir inntrykk av dette. Fornybar Norge er en politisk lobbyist-organisasjon hvis formål er å selge så mye som mulig av medlemmenes produkter, så de tjener mest mulig penger. Dét og ingenting annet. Og salgssjefen er Åslaug Haga, som har klippekort til Stortinget for å spre medlemmenes interesser. Det får hun lov til, nesten uten motstand, debatt eller innsigelser.

Et høyst forutsigelig rop om mer penger og makt til vindbaronene

Rapporten er lang og omfattende og kan leses i sin helhet her. Men allerede før publiseringen visste alle hva Fornybar Norge ville ha av politikerne med denne rapporten: Forsterke satsingen, innkjøpet og oppføringen av vindmøller. Fjerne administrative hindringer, gi kommunene utredningsplikt, kutte behandlingstid for konsesjoner og få mer penger av staten. Kjøp, kjøp!!

Ikke for å profittere på politikernes klimahysteri og subsidierings-kåthet, naturligvis – Gud forby. Bare for å redde klimaet og klimamålene, samt få fart på «energi-omstillingen» og øke andelen «fornybart» ad infinitum – som om tungindustri-produktene vindturbiner og solpaneler har noe som helst med «fornybart» å gjøre? De er knapt resirkulerbare.

Rapporten inneholder med andre ord ingenting nytt eller overraskende, og er som sådan bare et oppsamlingsheat for hva Fornybar Norge har sagt hele tiden. Aslaug Haga er flink til å fortelle logre-pressen en myte om at «folk ikke forstår vindkraften», men media har sørget for at hun slipper å møte en eneste ekte kritiker for åpen mikrofon. Av mangel på reell debatt kan det derfor være verdt å gjøre en uavhengig faktasjekk av noen sitater fra rapporten.

Her er vår uavhengige faktasjekk

Påstand 1: Senest innen 2050 skal Norge være et nullutslippssamfunn og ikke lenger bidra til menneskeskapte klimaendringer. Vi skal samtidig være et velferdssamfunn der det skapes nye jobber og legges til rette for grønn industri.

Faktasjekk: Det finnes ingenting i nåværende resultater som viser at dette målet hverken er, eller noensinne har vært, teknologisk, matematisk eller økonomisk mulig. Det finnes heller ingen langtids-småskala-forsøk som sannsynliggjør eller beviser at et moderne samfunn kan overleve og blomstre utelukkende på strøm fra vind og/eller sol, eller at statlige vedtak og subsidier kan skape nye jobber og grønn industri innenfor normale økonomiske forutsetninger. Alt er udokumenterte påstander, basert på politiske visjoner, drømmer og vedtak. Å vedta noe betyr ikke at det kan eller vil lykkes.

Påstand 2: Omstillingen mot nullutslippssamfunnet er i full gang i resten av Europa. EU jobber hardt for å nå energi- og klimamålene sine, og samtidig styrke konkurranseevnen til europeisk industri. Dersom Norge ikke klarer å holde følge, kan det føre til at det blir mindre attraktivt for utenlandske investorer å investere i fornybar energi, annen grønn industri og etablering av grønne arbeidsplasser i Norge. Manglede omstilling i Norge kan dermed føre til at grønn industri etableres andre steder, og til at eksisterende industri flytter ut.

Faktasjekk: Tall og data fra Europa viser at dette ikke er sant. Tvert om ser man en økende trend mot konkurser og mislykkede grønne tiltak, samt selskaper som reverserer sine «klimaambisjoner» – noe som innebærer at investeringen i «fornybar energi» synker, og utløser stadig nye krav om økte subsidier. Det innebærer at det blir en stor fordel at andre land tar risikoen for etableringen av «grønne arbeidsplasser». Ikke minst fordi det ikke finnes data som beviser at det å være «først ute» med ny teknologi, automatisk medfører en konkurransefordel. Den enorme satsingen på vindkraft i EU har også bare avslørt en stadig økende avhengighet av fossil energi som «balansekraft». Alt dette forholder ikke Fornybar Norge seg til.

Påstand 3:  Norge er koblet til det europeiske kraftsystemet gjennom mellomlandsforbindelser, og norsk energisikkerhet er dermed tett sammenkoplet med energisikkerheten i Europa. Økende global uro gir et mer sårbart EU med større geopolitisk bevissthet. Det er i den sammenheng viktig at Norge ikke blir oppfattet som et tredjeland utenfor EUs satsing.

Faktasjekk: Dette argumentet gir ingen mening, ettersom Norges energisikkerhet var nær 100 prosent solid gjennom 100 år før tilknytningen til EU ble gjennomført. Siden da har Norges energisikkerhet sunket, og fortsetter å synke i takt med EUs selvpåførte energiproblemer. Siden Norge ikke er EU-medlem og heller ikke er noen størrelse som tilsier at vi kan forsyne EU med strøm av slike mengder at det monner, peker altså alle argumenter imot det Fornybar Norge hevder.

Påstand 4: I tillegg har vi, helt siden energiloven ble vedtatt i 1990, Europas mest velfungerende kraftmarked, som har sikret god samfunnsøkonomisk utnyttelse av fellesskapets ressurser.

Faktasjekk: Dette er helt feil, og det riktige er helt omvendt: Norge hadde verdens mest velfungerende, stabile og forutsigelige kraftmarked frem til kraften ble kommersialisert og gjort til en handelsvare for internasjonal trading. Dette har ødeleagt både enkelhelten, oversikten, forutsigeligheten og ikke minst prisene, og skader både private husholdninger og næringslivet.

Påstand 5: Endringene i plan- og bygningsloven som trådte i kraft sommeren 2023, gjør at kommunene nå har hånden på rattet i utvikling av ny vindkraft. Fremover vil de også få mer beslutningsmakt i saker om solkraft. Kommunene har dermed store muligheter for å legge til rette for verdiskaping og ringvirkninger fra lokal energiproduksjon. Kommunene må være seg bevisst sin nøkkelrolle i energiomstillingen. I årene som kommer vil de måtte ta mange viktige avveininger og valg.

Faktasjekk: Det er helt riktig at kommunene er gitt mer makt i saker rundt sol- og vindkaft, og har fått delvis vetorett. Dette er nettopp for å ivareta lokaldemokratiet og folkeviljen i hver kommune, noe som alltid skal trumfe kommersielle aktørers hunger etter å få alt de peker på. Fornybar Norge representerer hverken miljøvern eller folket. De representerer profitører og subsidiefiskere og ingenting annet.

Påstand 6: I fremtidens energisystem vil forbrukerne spille en langt mer aktiv rolle for å balansere både kraftproduksjon og forbruk. Strømleverandørene er i den sammenheng forbrukernes inngangsport til strømmarkedet.

Faktasjekk: Det fiktive energisystemet man peker på her, har så langt vist seg ikke å fungere uten enorme skadevirkninger på naturen og samfunnet. Teknologisk sett er planen å gjøre hver eneste fjelltopp og hvert hustak til en liten kraftstasjon som skal stimulere til en enorm økning i kraftbehovet. Men det medfører også en enorm økning i behovet for nye kraftstasjoner som kan være «backup» i dager og uker.  Hvis disse kraftstasjonene ikke blir bygget, oppstår en enorm og ustabil kraftmangel.  Hvis de blir bygget, kan de levere strøm på kommando døgnet rundt, og da har ikke samfunnet behov for sol- og vindkraft. Det blir nemlig å drifte to kraftforsyninger, noe intet samfunn har råd til.

Påstand 7: Fleksible kunder som justerer strømforbruket sitt i takt med prisene, er en viktig del av fremtidens energisystem.

Faktasjekk: Det er riktig at dette er en forutsetning for «energiomstillingen». Problemet er at forutsetningen viser seg å være feil: Folk ønsker ikke å endre sin døgnrytme og sitt kraftforbruk for å tilfredsstille grønne visjoner. Det stilles også spørsmål om hvor trygt det er å flytte store deler av kraftbruken til natten, da folk sover.

Påstand 8: Fremover vet vi at det med stor sannsynlighet vil bli enda mer krevende å være strømkunde, som en følge av større svingninger i strømprisen grunnet mer væravhengig og variabel produksjon. I tillegg styrer Norge mot et strammere kraftmarked dersom det ikke bygges ut nok produksjon for å møte den økende etterspørselen.

Faktasjekk:  Det Fornybar Norge sier her, avslører bare hvor farlig næringen er for samfunnet: De negative ringvirkningene av satsingen på fornybart, skal kompenseres med enda større satsing på fornybart. Noe som bare vil øke de negative ringvirkningene av fornybart. Men siden Fornybar Norge er en salgsornganisasjon, mener de at denne dødsspiralen bare kan løses med kjøp av mer og mer «fornybart». Dette gir ingen logisk mening, og støttes ikke av fakta.

Påstand 9: En offensiv holdning til miljø og bærekraft, herunder bidrag til naturpositivitet, vil være viktig for fremtidig konkurransekraft, omdømme og samfunnsaksept for den omstillingen vi skal igjennom.

Faktasjekk: Det er ifølge påstand 1 øverst på listen ingenting som tyder på at vi skal gjennom en slik omstilling, fordi den i utgangspunktet er umulig og forsøket er ødeleggende. Nordmenns offensive holdning til miljø, bærekraft og naturpositivetet er nettopp det som står i veien for at Fornybar Norges medlemmer skal ødelegge enda mer av naturen og økonomien vår enn de allerede har gjort.

Påstand 10: Vannkraften utgjør størstedelen av norsk strømproduksjon, og siden veldig mye av den er regulerbar, bidrar den med verdifull fleksibilitet. Disse egenskapene vil bli stadig viktigere fremover.

Faktasjekk: Det er riktig at vannkraften er regulerbar, men bare innenfor langsomme og forutsigelige døgnvarisjoner. Ingen vannkraftverk i verden er bygget for å følge vindkraftens voldsomme og raske endringer fra minutt til minutt. Våre kilder hevder at dette kan ødelegge vanntunnelene og turbinene, som blir utsatt for raskt skiftende påkjenninger de aldri var bygget for.

Påstand 11: Vindkraft på land er den billigste måten å bygge ny fornybar energi på, og bidrar til å støtte industriens behov for konkurransedyktige strømpriser gjennom kraftkjøpsavtaler.

Faktasjekk: Dette er ikke sant, men er en myte som sementeres av Fornybar Norges lobbyister. Den billigste måten å bygge fornybar energi på i Norge, er å investere i oppgradering og nybygging av vannkraften. Vindkraftverk er ikke i stand til å konkurrere uten enorme økninger i strømpriser og subsidier i form av grønne sertifikater, prisavtaler, «nettleie» og skattefordeler.

Påstand 12: I dag er saksbehandlingstiden for søknader om konsesjon til ny kraftproduksjon og nytt strømnett svært lang. For vindkraft på land er behandlingstiden i snitt over fem år. For nye, store vannkraftanlegg er behandlingstiden over sju år. Nye, store kraftlinjer tar enda lengre tid. Dette er kanskje den største flaskehalsen for å få realisert ny og nødvendig kraftproduksjon og for å nå klimamål.

Faktasjekk: Sannheten er at saksbehandlingstiden er den største flaskehalsen for å få realisert større salg og inntekter for Fornybar Norges medlemmer før klimaboblen imploderer. At vi har god, lang og grundig saksbehandlingstid i Norge, sikrer oss mot gale, raske og farlige beslutninger. Det er også en viktig faktor for å hindre korrupsjon.

Påstand 13: Det moderne Norge ble bygget på at vi klarte å utnytte kraften i vannet til å bygge industri og næringsliv. Velferdsstaten ble styrket gjennom petroleumsindustrien og inntektene derfra. På skuldrene av disse to står havvind. Hvis vi tar de rette grepene nå, kan havvind bli avgjørende for videreutviklingen og fornyelsen av Norge som energinasjon – energinasjonen 3.0.

Faktasjekk: Nøkkelordet her er «kan», som avslører at Fornybar Norge sprer ønskedrømmer basert på profittmuligheter. Vi finner ingen forsøk, tall eller data som beviser at havvind kan bli «avgjørende for videreutviklingen og fornyelsen av Norge som energinasjon – energinasjonen 3.0.»  Tvert imot finner vi data som tyder på at havvind er i ferd med å implodere på grunn av kostnader, noe vi i Document har advart mot i årevis.

Påstand 14: Helt siden tidlig på 1960-tallet har Norge handlet kraft med utlandet, til gjensidig nytte. For å løse det som i stor grad er felles utfordringer, trenger vi mer internasjonalt samarbeid i tiårene som kommer, ikke mindre. Det er dessuten mye dyrere å gjennomføre den grønne omstillingen alene enn å gjøre det sammen med andre. I dag er det nordiske kraftmarkedet et av de mest integrerte i verden. Kraftutvekslingen er viktig for felles forsyningssikkerhet og for effektiv utnyttelse av ressursene i hvert enkelt land.

Faktasjekk: De faktiske resultatene viser at det er omvendt: Kraftkaoset og priseksplosjonen i Norge er et importert fenomen som oppsto i takt med «internasjonalt samarbeid» og integreringen til EU. Det betyr at mer av dette vil skape enda mer kraftkaos, ustabilitet og priseksplosjoner. Det er riktig at Norge har hatt overføringskabler til Sverige og Russland siden 1960-tallet. Dette var kabler beregnet for redundans og vedlikeholds-situasjoner, ikke kraft-trading.

Påstand 15: Det er svært viktig at Norge ikke blir regnet som et «tredjeland» på utsiden av EU, som ikke bidrar til de europeiske målene. De negative konsekvensene ved dette vil blant annet være svekket forsyningssikkerhet, dårligere vilkår for norsk næringsliv og færre insentiver for europeerne til å investere i Norge.

Faktasjekk: Dette er en absurd påstand som stadig repeteres uten å bli motsagt, og uten egentlig å ha noen realfaglig begrunnelse. Norge er et tredjeland utenfor EU fordi folket ønsker det, og en såpass liten nasjon har ingen som helst innvirkning på EUs mål. Tvert om ville investeringslysten i Norge økt kraftig hvis rammevilkårene var forutsigelige, strømmen kostet stabilt 50 øre og alt var basert på forutsigelig vannkraft, som gjennom de siste 100 årene før klimahysteriet tok over.

Konklusjon

Fornybar Norge baserer sin reklame på innlærte myter fra ti år tilbake, da vindkraft var en ikke-sak og folk flest hadde et postivit inntrykk av vindkraften fra Danmark. Det inntrykket har vindkraftbransjen selv ødelagt, ikke minst med råskapen de har vist på Haramsøya og ved andre utbygginger, samt stadige krav om at skattebetalerne skal redde dem fra konkurser.

Det fremstår også kraftig villedende å kalle solpaneler og vindturbiner for «fornybart»: Selv om sol og vind er gratis og fornybart, betyr ikke det automatisk at å høste denne energien er gratis eller fornybart. Tvert om er solpaneler og vindturbiner relativt kortlivede og langreiste tungindustriprodukter som krever enorme ressurser og arealer og har svært lav resirkuleringsgrad.

Det samme gjelder kraftnæringen, som bærer preg av bare å utnytte dagens situasjon til stadig større profittjag gjennom trading i stadig flere mellomledd, fremfor å levere en samfunnskritisk vare. De gjør imidlertid ikke noe ulovlig: Det er klimapaniske og kunnskapsløse politikere som har latt seg manipulere eller kjøpe som nyttige idioter.