Den europeiske venstresiden fremstiller seg selv som en forkjemper for menneskerettigheter. Men i valget mellom antiamerikanske kommunistiske Cuba og øyas dissidenter som kjemper for sin frihet, er det førstnevnte som prioriteres.

EU har støttet Cuba med bistand i seks tiår. EU-kommisjonen sier selv at deres Multiannual Indicative Programme (MIP) for Cuba i perioden 2021-2024 var på hele 91 millioner euro.

Anna Fotyga, tidligere polsk utenriksminister og tidligere medlem av EU-parlamentet, skrev i forrige uke i European Conservative at det er «anslått at EU for tiden finansierer 80 prosjekter på Cuba til en kostnad av nesten 155 millioner euro. Hvert eneste av disse prosjektene drives av organisasjoner med tette bånd til Raul Castros regime.»

Det finnes ikke ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) på Cuba. Selv internasjonale grupper som Pan American Health Organization og Unicef har alliert seg med regjeringen i Havana, skriver Mary Anastasia O’Grady i Wall Street Journal.

Europeiske sosialister gir USAs boikott skylden for fattigdommen på Cuba. Men boikotten forhindrer ikke resten av verden fra å investere på øya. Ikke så mange gjør dette, fordi det ikke lønner seg.

Infrastrukturen har kollapset. Privat eiendom kan når som helst bli konfiskert av regimet. Dessuten har myndighetene det for vane å arrestere utenlandske forretningsfolk uten grunn, noe briten Steve Purvis opplevde i 2020.

Bistanden hjelper like lite på Cuba som i korrupte land i Afrika. Det er totalt bortkastede penger. Siden revolusjonen på Cuba har ikke bistand på over 50 milliarder dollar klart å forbedre levekårene for kubanere. Cuba er fattigere enn noensinne.

Den store bistandsbløffen

EUs bistand underminerer menneskerettighetene til kubanere, men hjelper også Russland i sin krigføring mot Ukraina, sier Fotyga.

Mellom februar 2022 og mars i år har EU støttet Ukraina med rundt 98 milliarder euro i kampen mot den russiske invasjonen. Men ifølge Fotyga har Cuba sendt tropper for å kjempe for Russland. «Det siste anslaget er at minst 5000 kubanere har stått i frontlinjen for Putins imperialistiske forsøk på å ekspandere Russland.»

11. juli 2011 oppsto det store demonstrasjoner mot regimet. Politiet reagerte knallhardt. Folk ble plukket opp fra gatene, kastet inn i biler og kjørt av gårde. Demonstranter ble hentet i hjemmene sine. Selv Cubas støttespillere i Hollywood ble stille. Fordømmelsen kom fra alle kanter.

Men verden har gått videre. Vi hører ikke om de over 1100 politiske fangene, hvorav mange ble arrestert for å ha deltatt i protestene. De fleste av dem er ansiktsløse patrioter.

Flere av lederne sitter fortsatt fengslet i elendige forhold.

Europa finansierer pinen av disse modige mennene og millioner av andre. Som Fotyga bemerker, er det «mer enn latterlig» at EU «fortsatt finansierer Cuba».

Egentlig kunne Fotyga ha sagt det samme om alle land som mottar bistand: Bistand hjelper ikke de fattige, men kun de ofte ikke-demokratiske regimene som har mye av skylden for fattigdommen.

Norge gir også bistand til Cuba gjennom en rekke ulike NGO-er. Merkelig nok er det ett tema som dominerer bistanden: Styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging. Man kan vel konkludere med at suksessen lar vente på seg.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!