Jesus setter deg fri, men Allah forlanger din under­kastelse. Samtiden tror at deres respektive lærer og disipler kan forenes. Orwell ville ha nikket gjen­kjennende. Stillbilde: YouTube.

For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Johannes 3, 16

I uken som gikk har Kamala Harris gitt uttrykk for sine verdier, og Abid Raja har diskutert islams betydning for samfunnet, men det er interessant hvor vanskelig det er å diskutere troens kjerne: hva de tror på.

Abid Raja kom i Dagsnytt 18 tirsdag 27. august med en påstand om at religion ikke legger opp til frihet og liberalitet, men at all religion legger opp til underkastelse, og var opptatt av hvordan Europas muslimer kunne kopiere det han mener er gode verdier, som rett til abort, homofil frigjøring og kvinne­frigjøring.

Samtidig hadde Kamala Harris bedyret at hennes verdier er de samme som før, selv om hun hadde endret standpunkt i viktige politiske spørsmål.

Det slår meg hvor vanskelig det er å være konsistent i etiske spørsmål i en tid der det eneste man forholder seg til, er verdier. For når Abid Rajas somaliske motdebattant bedyret at også hun hadde lært om neste­kjærlighet i moskeen, blir det vanskelig å si hvilken standard vi skal forholde oss til.

For verdier er ikke sannhet. Verdier er subjektivt betinget; hva jeg mener er neste­kjærlighet, er ikke nødvendigvis det samme som naboen mener. Vi har ulike perspektiver og preferanser. Noen mener at en fullt utbygd velferds­stat er konsekvensen av en kristen tro. Selv mener jeg noe annet. Men jeg kan altså mene noe annet, som Kamala Harris, og stadig hevde at jeg bygger mine standpunkt på de samme verdiene jeg alltid har hatt.

Tro er noe annet enn verdier. Tro handler om hva eller hvem du tror på, og som Ole Petter Erlandsen skriver i boka «Anno 1024» (som jeg for øvrig skal komme grundigere tilbake til ved en senere anledning):

Vår moderne forestilling om troen som en ferniss, noe ytre og rituelt som verken påvirker synet på livet eller forholdet til andre mennesker, holder ikke. Vi blir formet av hva vi tror – om Gud, om tilværelsen, om liv og død, om hvorfor vi lever og hvordan vi burde leve. Troen legger grunnlaget for våre handlinger, gode som onde, og i den norrøne gudelæren finner vi mye av røttene til våre forfedres grusomme livsstil.

Abid Raja våger ikke å nærme seg dette avgjørende spørsmålet: Hva er det muslimer tror på som gjør at volden blir et naturlig valg i deres kulturer?

Jesus Kristus gir mennesket en forståelse av seg selv og om Gud som står i en diametral motsetning til den troen Abid Raja bekjenner seg til. Kristen­dommens treenige Gud, begrenset av sin sannhet, absolutte moral og hellige natur, skaper et menneske i sitt bilde, et menneske med fri vilje og ansvar for egne valg. Men Gud gjør mer: Han ber oss elske ham med all vår fornuft og forteller oss at ondskapen er et problem vi må stå opp mot. Gud, som ble menneske for å gi sitt liv for å frelse oss alle, vil nemlig ha oss som sine barn.

Muslimer oppfatter kristen­dommens Gud som svak og ynkelig. For muslimer er Allahs storhet av en slik karakter at de ikke kan si noe sikkert om hans vilje. Det de kan si, er at Allah i sin allmakt ikke kan la seg begrense av noe. Hans vilje går ut over vår forstand, og moralske grenser finnes ikke. Det som skjer, finner sted fordi Allah vil at det skal skje. Vår frie vilje blir derfor en illusjon, og moralske absolutter blir blasfemi.

Det er disse to virkelighets­forståelsene Abid Raja mener kan forenes i Europa, men han blir aldri utfordret på hvordan det skal være mulig. Moralske absolutter lar seg nemlig ikke forene med amoralsk relativisme, frihet kan ikke leve sammen med under­kastelse, og den frie vilje kan ikke forenes med fatalismens ansvars­fraskrivelse.

Abid Raja og Kamala Harris kan snakke så mye de vil om sine verdier, men vår vestlige sivilisasjon ble ikke bygget på dem. Det var sannhetens Gud som gjorde oss i stand til å etablere en sivilisasjon som sikret oss både frihet, likeverd og velstand, ikke flyktige verdier – og det bør noen fortelle både Abid Raja og Kamala Harris.

Underkastelse kan ikke integreres i frihet.