Jødehatet sprer seg, fra amerikanske universiteter via EUs Josep Borell og til den norske regjeringen, med utenriksminister Espen Barth Eide i spissen.

Jøder ønskes ikke velkommen, mens palestinske terrorister og alle andre muslimer mottas med åpne armer.

Det verste er at jødehatet har eksplodert siden 7. oktober i fjor. Det er en gammel europeisk tradisjon som er våknet til liv igjen. Og akkurat som nazistene gjorde, og gamle intellektuelle som Jean-Jacques Rousseau og Voltaire, så er det den kristne historien skal som forkastes, jødene skal svartmales, og islam skal hylles.

Mediene våre følger opp, og NTB bruker Hamas som troverdig kilde, men ignorerer i stor grad det israelske forsvaret (IDF) og forakter den israelske regjeringen. Hver gang en muslim finner fram kniven, får vi høre at det er våre barn, og at vi må skjerpe oss. Fritidsklubber og omsorg skal løse problemet.

Når det blir for ille, skylder mediene og politikerne på «ytre høyre» eller «høyreekstreme».

Da kulturkrigen startet, ble jeg ofte irritert og forbløffet over dem som insisterte på at det hele bare var en provokasjon fra høyresidens medier. Det var helt åpenbart overalt – fra obligatorisk opplæring i ubevisste fordommer på arbeidsplassen til stadig mer illiberale studentkampanjer og de vanvittige stuntene som Greta Thunbergs medløpere utførte med stadig større regelmessighet – at det var alt annet enn «bare» det.

Dette skriver Zoe Strimpel i The Telegraph. Strimpel er selv jøde, og vokste opp i et USA hvor jødehatet ikke var slik som i dag. Hun skriver at en gang i tiden kunne man reise på ferie et eller annet sted for å ta en pause fra det hatet som allerede eksisterte. Men slik er det ikke lenger.

Den luksusen er nå borte. Spredningen av giften som binder så mange onde ideer sammen, er så utbredt at hvis fornuftige, anstendige mennesker formelt kunne feriere på en øy av fornuft, har de nå en stadig mindre sandflekk der de kan sette seg på huk.

Byene i USA, Storbritannia og store deler av Europa er blitt utrygge steder for jøder. Man må skjule hvem man er for å overleve som jøde i Malmö eller Brussel. Også her i Norge opplever vi at jødehatet har eksplodert.

Teltleir mot Israel opprettes av studenter også i Stavanger

Det er bare å se på sosiale medier, hvor helt vanlige nordmenn, egentlig anstendige mennesker og gamle venner, etter 7. oktober 2023 bruker det palestinske flagget som bakgrunnsbilde. Jødehatet kan nesten ikke uttrykkes klarere enn å feire terror, massedrap og gjengvoldtekter av jøder.

Men islam er liksom fredens religion. Det stemmer for så vidt, men den freden islam oppsøker, er kun fullbyrdet når hele verden har underkastet seg islams klamme og blodige hender. Personlig velger jeg heller døden fremfor Allahs «fred», et sånt liv er ikke verdt noe som helst.

Det finnes noen oaser ennå, til EUs store irritasjon. I Budapest ser man jøder overalt, og der behøver de ikke å skjule hvem de er. Budapest er den tryggeste hovedstaden i Europa både for jøder og kvinner.

Dette kan selvsagt ikke tåles av Brussel, som derfor straffer Ungarn for faktisk å ta vare på tryggheten til sin egen befolkning, inkludert jødene. Jødehat og gjengvoldtekter må deles broderlig, er tankene til folk som Borell og Ursula von der Leyen. At Ungarn heller ikke vil utdanne småbarna om forvirret seksualitet og perversitet, er spikeren i kista. Uholdbart! roper mafiaen i Brussel.

Så snart nyheten om Hamas’ forsøk på et nytt holocaust i Israel ble kjent, visste vi at Israel ville få skylden, før eller senere. Det skjedde før.

Dette gjenspeiler seg i all vold som utføres av unge muslimer, også her i Norge. Det er vår skyld, siden vi er for dårlige til å integrere oss i den nye kulturen og det dessverre fortsatt er nordmenn som nekter å underkaste seg.

Det er jo så synd på voldsmennene, de er jo «trangbodde» og opplever vanskelige sosio-økonomiske forhold. Å kreve at «våre nye landsmenn» gjør en innsats selv – som faktisk å oppdra barna sine, lære seg norsk, skaffe seg en jobb, forsørge seg selv og ta ansvar for sine handlinger – dét er uhørt, noe slikt kan man ikke forvente.

Man blir rasende noen ganger. Jeg vokste opp i fattigere og mer trangbodde kår enn disse stakkars folka med mobiltelefoner som koster mer enn de samlede ukepengene jeg fikk i hele oppveksten. De sprader rundt i jakker som koster dobbelt så mye som hele min samling av klær. Jaggu er det synd på dem.

Situasjonen er verst i USA, skriver Strimpel.

Men trodde vi at det ville fortsette og fortsette, spre seg mer og mer, på tvers av lav og høy kultur? Vi hadde våre mistanker, og likevel håpet vi.

Jødehatet sprer seg, særlig på universitetene og blant politikere på venstresiden. Det som startet i USA, spredte seg umiddelbart til Storbritannia og også til Norge. Selv i Stavanger ble det dannet en teltleir på campus, ledet av en ung kvinne i moteriktig hijab.

Kamala Harris forsøkte å berolige amerikanske jøder ved å si at USA skulle fortsette å støtte Israel med våpen. Det hjelper lite når hun umiddelbart fulgte opp med å si at en «tostatsløsning» er målet. Dette er jo en ren belønning av terrorisme, og ikke noe Israel kan akseptere. Vår regjering belønnet terroren med å øke støtten til palestinerne, og også Barth Eide babler ustanselig om en tostatsløsning. Man skammer seg over å være norsk med en slik regjering.

Etter sommerferien har demonstrasjonene på amerikanske universiteter gjenoppstått. Det er mer enn demonstrasjonene som virker truende.

Universitetets studentstyre vant på et anti-israelsk program og sier at de ikke vil dele ut sitt årlige budsjett på 1,3 millioner dollar med mindre universitetet selger seg ut av Israel. Ingen frisbee. Ingen rugby. Fordi … den jødiske staten insisterer på å nekte å bli utslettet.

Selv i New York, hvor en stor del av amerikanske jøder bor, opplever man at en bokhandel i Brooklyn kansellerer en debatt mellom to jøder fordi en av dem, rabbineren Andy Bachman, er sionist. Sionist, som innebærer at man mener at jødene fortjener en egen stat, brukes nå som et skjellsord.

Men dette er klimaet. Akkurat når man tror at ting ikke kan bli verre eller mer perverse, så blir de det. Den voldsomme anti-israelske stemningen, og den rå antisemittismen den avføder, er bare så diffus nå.

De som følger kravene fra den anti-israelske lobbyen, belønnes med utnevnelser til ledende stillinger både i USA, Storbritannia og i de korrupte globale organisasjonene som WHO, FN eller WEF. Jødehat er det nye it. I Norge er regjeringen allerede fylt opp av slike folk.

For de unge studentene er alt Israel gjør, preget av ondskap, og Hamas er frigjøringskjempere for en undertrykket befolkning av stakkarslige ofre.

For dem av oss som ikke har politisk makt eller noe å stille opp med, betyr dette at vi må tilpasse oss et liv med en parade av sjokkerende ondskap og ondskapsfull mobbing som blir mer skamløs og mer mangfoldig for hver dag som går.

Resultatet er at jøder som Zoe Strimpel må lete etter en liten flekk av sand hvor de kan oppholde seg mens de merker at deres støtte til Israel vokser i takt med hatet mot Israel og jødene på campus.

Jeg anbefaler Strimpel å ta seg en tur til Budapest.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.