Når skattepengefinansierte forskere avholder konferanse, er det nærliggende å tro at skattebetalerne får noe igjen for det. Men da må du tro om igjen.

Var du klar over at sosio-romlig diskriminering av innvandrere er et problem? Dette og mer til kunne man nylig lære om hvis man hadde øyne og ører med seg på den 22. nordiske konferansen for migrasjonsforskning i Bergen.

Vertskap var Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Nær 40 arrangementer under fellestemaet «mobilitet og fattigdom» ble avholdt. Mer enn 250 statsstøttede akademikere deltok.

Konferansen ledes av Nordic Migration Research (NMR), en organisasjon som gir ut «Nordic Journal of Migration Research», et magasin som publiserer «teoretiske og empiriske analyser av migrasjon, inkludert temaer som nasjonalisme og transnasjonalisme, etniske relasjoner og rasisme, grensepraksiser og tilhørighet.»

Arrangør i Bergen var International Migration and Ethnic Relations (IMER), som er et samarbeid mellom UiB, Christian Michelsens Institutt og det i all hovedsak skattepengefinansierte forskningsinstituttet NORCE.

Konferanseprogrammet hadde en stor overvekt av kvinnelige hovedrolleinnehavere. Forskningen som ble presentert vitner om en voldsom politisk slagside og akademisk ensretting. Migrantenes perspektiv er enerådende. Det handler om hva de føler og hvordan politikk, lover og regler, rasisme, hjemlengsel og strukturelle hindre påvirker livene deres negativt.

Bredere perspektiver på migrasjon som fenomen, eventuelt sett fra vertssamfunnets ståsted, var ikke på programmet denne gangen.

Forskerne ser ikke noe med skattebetalernes briller. Men de må likevel finansiere universitetene akademikerne jobber på.

Hvilke politiske strømninger som driver masseinnvandringen var så langt vi kan se ikke oppe til debatt. Det aller meste handlet om migranter og flyktningers fattigdom og usikre situasjon (precarity).

Ordet «precarity» var med i fem av overskriftene i programmet på dag én, i seks av titlene på dag to, og i tittelen på ni av i alt 12 arrangementer den tredje og siste dagen.

En av paneldebattene hadde eksempelvis tittelen «Migrant Workers’ Multiple Precarities», mens et annet handlet om migrasjon, fattigdom og klimaendringer. Resyméet hadde med dette:

I den akademiske debatten har det vokst frem binære «katastrofistiske» og inngrodde tankeretninger som står i opposisjon til hverandre, og som uten tvil overforenkler de komplekse sammenhengene mellom klimaendringer, migrasjon og politiske, økonomiske og sosiale systemer.

En av foredragsholderne var iranske Shahram Khosravi fra Stockholms universitet, med foredraget «Prekarisering gjennom integrering», der staten får skylden for at innvandrere blir marginalisert – fordi staten gjør et forsøk på å integrere dem. Khosravi har i 20 år beskjeftiget seg med «kritiske grensestudier» (critical border studies).

Integrering, både som analytisk verktøy og som politisk konsept, er basert på en selvmotsigelse, nemlig å anta at mennesker som allerede er innenfor, er utenfor. […] Statlig prekarisering, i integreringens navn, destabiliserer folks levemåter og deres følelse av tilhørighet.

Migrantforskerne snakket også en del om «tvungen migrasjon». To av paneldebattene handlet om «The interplay between precarity, housing and forced migration».

Migranter blir ifølge forskerne diskriminert på boligmarkedet og kommer ut for «sosioromlig segregasjon» (socio-spatial segregation).

[…] de konkurrerer med andre sosioøkonomisk marginaliserte grupper om begrensede, rimelige (sosiale) boliger. Resultatet er at mange flyktninger bor under dårlige og usunne forhold og opplever sosioromlig segregasjon.

Ved å fokusere på mobilitet og fattigdom retter konferansen oppmerksomheten mot hvordan migranter og ulike etniske grupper opplever fattigdom fra subjektive og strukturelle ståsteder, og hvordan disse påvirker hvordan de navigerer i hverdagen.

Samfunnsviterne Unnur Dís Skaptadóttir, Pamela Innes og Anna Wojtynska holdt innlegg om migranters (også kalt «mobile subjekter») «inkorporasjon i rurale samfunn» og kunne melde om at «landlige områder blir stadig mer mangfoldige og heterogene, med en transnasjonal befolkning». De spør seg hvordan migrantene kan «bli aktive endringsagenter både personlig og i lokale transformasjoner».

Et annet såkalt «dobbelt forskerpanel» med en kjempelang tittel, undersøkte «hvordan aktører i Afrika og Midtøsten navigerer i denne dynamikken innenfor et hovedsaklig EU-sentrert politisk landskap, ved hjelp av en multiskalær tilnærming».

Møteledere for «Rase, grenser og ulydig kunnskap» var Minna og Suvi fra Finland. Dette handlet om «’rasifiserte’ minoriteter og postkoloniale migranter». Her tok de opp noe som kan tenkes å gi den interesserte leser akutt hodepine:

«Panelet utforsker ulike måter rasisme og migrasjon utfordres i hverdagsliv, kunst og aktivisme. Ved å fokusere på motstandsdyktige småskalapraksiser som utfordrer den dystre virkeligheten for mennesker som forsøker å krysse Schengen-områdets yttergrenser, samt hverdagsrasisme og strukturelle ulikheter innad i europeiske stater, tar panelet for seg kunnskap som et sted for ulydighet.»

Arrangement nummer 31 var ett av de mange om «precarity», som «retter oppmerksomheten mot de utfordringene innvandrere og/eller flyktninger møter både på arbeidsplassen og i psykisk helsevern.

Bak tittelen «Sociolegal precaritisation of Migrant Workers and their labour» finner vi forskning som tar
utgangspunkt i «en forståelse av prekaritet som strukturell». Møteledere var Dionysia Kang og Anna Sjodal.

Tre andre eksperter spurte «hvilke strategier må innvandrere og etniske minoriteter bruke for å få tilgang til ressurser?» i arrangementet «Pathways to reduce precarity».

I et annet forum på konferansen ble jålebegrepet «globalt mobile individer» brukt for å beskrive migranter. Her ble det blant annet teoretisert rundt det å være «på flyttefot» og «befinne seg i et mellomrom». Migrantperspektivet omtales som et «aktørperspektiv».

Priscilla Marie Ringrose og Turid Sætermo holdt en arbeidsøkt om temaet enslige, mindreårige og sårbare innvandrere.

Bridget Andersson, PhD fra University of Bristol, holdt hovedforedrag om «Migrasjon og prekaritet, en denasjonalistisk tilnærming».

Debattmøtet «Utforsking av interseksjonalitet: Perspektiver på (im)mobilitet og prekaritet i ulike kontekster» ble ledet av Tijana Przulj, mens Synnøve Bendixsen og Felicity Okoth frittet ut en professor fra Stockholm om «slektskap og prekaritet i en kontekst av transnasjonal mobilitet».

I det store og hele handlet det om migranters fattigdom, ekskludering i hverdagen og annen elendighet migranter angivelig opplever. Ett av forskningsarbeidene som ble presentert, analyserte ulovlig innvandring: «Everyday struggles of living and working in irregularity in Finland»

Mette Andersson og Christine M. Jacobsen hadde en såkalt trippel arbeidsøkt, full dag med andre ord, om «hvordan migranter og minoriteter mobiliserer seg mot prekære levekår, rasebaserte former for ekskludering og ulike former for rasemessig og materiell urettferdighet.»