I et nylig intervju (26. august) med den tidligere elitesoldaten Shawn Ryan erklærer Donald Trump åpen krig mot plageåndene som har forfulgt ham hver eneste dag siden han kunngjorde sitt presidentkandidatur i 2015.
Ryan: «Et av de største problemene i landet er mistilliten til USAs regjering. Jeg er en av dem [som har mistillit]. Jeg har null tillit … til regjeringen … Jeg har null tillit til Kongressen og Senatet. Akkurat nå har vi en regjering som ikke fungerer. Hvordan skal du gjenopprette det amerikanske folks tillit til regjeringen? Og kommer vi til å se noen bli holdt ansvarlige?»
Trump: «Svaret på det siste spørsmålet er ja. De vil bli stilt til ansvar … De ødelegger dette landet. De er useriøse. De er uærlige. De vil bli stilt til ansvar.»
Blant dem som vil bli stilt til ansvar og utrensket, sa Trump, er de militære lederne som var delvis ansvarlige for USAs ydmykende tilbaketrekning fra Afghanistan, som han mener var den direkte årsaken til Putins angrep på Ukraina og Hamas’ angrep på Israel. De to angriperne hadde sett hvor svakt USAs lederskap var, og hadde ingen betenkeligheter med å angripe.
Trump slo an en dyster tone og bemerket at det kommende presidentvalget vil bli det viktigste i landets historie. Hvis vi – republikanerne – taper, tror jeg dette landet er fortapt, sa han.
Mye tyder på at også hans demokratiske motstandere ser på valget som skjebnesvangert – i så stor grad at de er villige til å bruke alle midler for å holde Trump borte fra makten.
Det er klokt å glemme normal politikk og normal valgkamp. Motsetningene mellom Demokratene, hvis politikk vil gjøre USA til et nytt Venezuela, og Republikanerne, som kjemper for å holde USA fritt, kunne ikke vært større. Dette valget blir et valg på liv og død for USA – og dermed også for Europa. For hvis venstresiden i USA i form av Kamala Harris og Tim Walz tar makten og innfører sosialisme og statskontroll, er veien også banet for makthungrige politikere i Brussel og europeiske hovedsteder som slikker seg om munnen ved tanken på å etterligne de to amerikanske kommunistene.
De er allerede godt i gang. Sist helg ble grunnleggeren av nettjenesten Telegram arrestert i Frankrike for ikke å ha logget tilstrekkelig for europeiske myndigheter og for å ha nektet å fjerne innlegg som ikke falt i makthavernes smak.
I USA foreligger det nå ugjendrivelige bevis på at Biden-administrasjonen har drevet hardhendt sensur av politiske motstandere eller rett og slett personer som har uttrykt upassende meninger eller fakta.
Sjefen for Meta, som eier Facebook, Mark Zuckerberg, har nettopp sendt et brev til lederen for justiskomiteen i Representantenes hus, Jim Jordan, der han innrømmer at han ble presset av Biden-Harris til å skjule sannferdig og kritisk informasjon fra offentligheten.
Blant informasjonen Det hvite hus gikk langt i å sensurere, var meldinger relatert til covid-19 – selv kommentarer som var satiriske eller humoristiske – og avsløringer av innholdet på Hunter Bidens berømte datamaskin.
Innholdet var svært belastende for Biden-klanen, som ble sett på som gjennomkorrupt og mottakelig for bestikkelser fra fremmede makter. Datamaskinen hadde vært i FBIs besittelse siden 2019 – minst ett år før New York Post begynte å skrive om den noen uker før presidentvalget i november året etter.
Som Mark Zuckerberg nå innrømmer, bestemte han seg for å nedprioritere saken etter at FBI ga ham beskjed om at det sannsynligvis dreide seg om russisk desinformasjon. På det tidspunktet var FBI fullt klar over at datainnholdet var ekte og ikke hadde noe med Russland å gjøre.
Zuckerberg sier nå at det var galt av ham å bøye seg for press fra myndighetene.
Problemet er at skaden er skjedd, og Hunter Bidens far, Joe, vant presidentvalget, noe han kanskje ikke hadde gjort om offentligheten hadde fått vite om Biden-klanens kriminelle aktiviteter.
Jusprofessor Jonathan Turley er alt annet enn imponert over Zuckerbergs tårevåte tilståelse. I en artikkel på Fox News skriver han «For de av oss som i årevis har kritisert Facebook for dets rolle i det massive sensursystemet, er Zuckerbergs sene unnskyldning mer fornærmende enn inspirerende. Hans anger er like ekte som en stalker som blir funnet under offerets seng.»
Og videre: «Zuckerbergs plutselige beklagelse kom først etter at selskapet hans i årevis hadde kjempet for å skjule sitt samarbeid med myndighetene for å sensurere motstridende synspunkter. Zuckerberg ble til slutt tvunget til å offentliggjøre dokumentene av Jim Jordan, formann i justiskomiteen i Representantenes hus.»
«Nå som han er tvunget til å innrømme det mange av oss har antatt hele tiden, er Zuckerberg veldig, veldig lei seg», skriver Turley.
Journalisten Matt Taibbi, som bidro til å avsløre de tette båndene mellom Twitter – som nå heter X – er ikke mindre nådeløs overfor den angrende Zuckerberg, som valgte å tie mens Twitters nye eier, Elon Musk, ble utsatt for rasende angrep fra ytringsfrihetsmotstandere i Kongressen og mediene. Og da Det hvite hus og president Biden gjentatte ganger hevdet at Hunter Bidens datamaskin var russisk desinformasjon, valgte Zuckerberg å tie om at han ble presset til å undertrykke historien.
Ifølge Taibbi har Biden-administrasjonen lenge krevd at avvikende meninger om en lang rekke temaer skal undertrykkes. Det samme har demokratiske kongressmedlemmer gjort.
Jen Easterly, som leder Cyber and Infrastructure Security Agency, kunngjør at hennes ansvarsområde nå omfatter «vår kognitive infrastruktur». Det betyr at byrået hennes må bekjempe det nye begrepet «feilinformasjon», som er informasjon som er «basert på fakta, men som brukes utenfor kontekst for å villede, skade eller manipulere».
«Tenk på det et øyeblikk», skriver Taibbi. «Sanne fakta kan sensureres hvis myndighetene anser dem som villedende.»
Joe Biden har trolig vært USAs største fiende av ytringsfriheten siden 1800-tallet, da ytringsfrihet var et viktig tema i presidentvalget, og Kamala Harris støtter Bidens sensur fullt ut.
Dermed er veien banet for et åpenlyst diktatur – et diktatur som myndighetene ikke engang trenger å skjule, for ingen kan røre det.
Man kan lure på hva makthaverne nå vil gjøre for å forhindre at Trump blir president. Noe kommer de til å gjøre, for de kan ikke akseptere en mann i Det hvite hus som har lovet å gjøre slutt på korrupsjonen og maktmisbruket i Washington DC.